Jonas Gahs Støre er på linje med storparten av det norske folk, vi er mot dødsstraff. Jeg er også det. Når vi vet at de fleste lands juridiske miljøer har en lei tendens til av og til å fuske litt for å få en mann dømt, vil det være arrogant å ha en blind tro på sin egen ufeilbarlighet, fo så å frata et menneske livet.

Men er Gahr Støre og den norske elite helt konsekvent når det gjelder dette spørsmålet?

Så langt synes det å være masssiv motstand mot at etterforskning, anklage og rettslig prøving i en domstol skal lede til et offentlig drap. Noe oppstuss i nord endrer ikke at også FrP står for den linja. Når det derimot gjelder utenomrettslige drap er bilde ikke så enkelt.

Israel er ett av mange eksempler på at deres juridiske system ikke tillater dødsstraff. Derfor har de innført en ordning med utenomrettslige henrettelser. Folk de ikke liker, som oppfordrer til væpnet kamp mot et Israel som for mange oppleves som et terror-regime, er liksom greiere. Folk langt inn i kirkelige kretser har ikke problemer med slike henrettelser. Denne type drap har støtte i flere partier og blant flere i folket enn i hvertfall jeg liker å tenke på.

Er det verre at folk avrettes etter rettslig prøving, enn at de avrettes uten slik prøving?

Det kan hende at vi selv tyr til drap lettere enn vi burde. Krig har blitt et premiss i utenrikspolitikken i stedet for en siste utvei. Et krigsvedtak i Stortinget har fire konsekvenser, som trer i kraft i samme øyeblikk som vedtaket iverksettes.

1. Våre soldater kommer til å drepe sivile.

2. Våre soldater kommer til å drepe motpartenssoldater.

3. Motparten vil drepe våre sivile.

4. Motparten vil drepe våre soldater.

Fordelingen er ikke eksakt, men dette er konsekvensen. Det eneste vi ikke vet er dag og time.

Med slike forutsetninger skulle man tro at politikerne ville tenke seg nøye om før de fatter slike fatale vedtak.

I Afghanistan satte man i gang et hodeløst hevntokt, uten å vite hva man ville og uten en strategi for hvordan. Andre løsninger enn den militære ble knapt nok vurdert.

Jeg tror knapt det finnes en eneste offiser i vårt land som trodde på at man kunne bekjempe terror med en blitzkrig mot Afghanistan. Likevel hoppet vi på dette alternativet uten å vurdere de andre, politikerne trumfet gjennom den dårligste løsningen, trolig stikk i strid med de militære fagmiljøers anbefalinger. Hvis forsvarsjefen ikke advarte, har han begått uforstand i tjeneste. Resultatet ser vi nå, ei hengemyr vi sitter sylta ned i.

Da den opprinnelige begrunnelsen ikke lot seg gjennomføre, skiftet man begrunnelser fortløpende. I dag vet knapt noen hva denne krigens mål er, eller hvordan vi skal komme dit.

Men konsekvensene, de har vi sett oppfylt, i rikt monn.

Og når jeg først har deg i tale, utenriksminister. Hvor mange fanger har vi overlevert til våre allierte, som både er tilhengere av tortur og døsstraff. Og hvordan har dere fulgt opp at våre fanger har fått human behandling? Da jeg tok dette opp med forsvarsdepartementet i 2004, vissste de hverken antall eller navn på de som var overlevert. Den norske styrken som ble sendt nedover, dro uten at de hadde fått noen stående ordre om krigsfangebehandling. Så fangebehandlingen vår har vært ute av kontroll. Om det er bedre nå vet jeg ikke, og jeg har ikke sett noen forsikringer fr4a norske myndigheter. Er f.eks. fangeavtalen som kom på plass for et par år siden fulgt opp?

Eller kanskje noen av dem vi skulle ta ansvar for, får nettopp dødsstraff?

Terje Marøy

tidl fallskjermejeger og major

http://stigmavakta.no

Det var med stor skuffelse jeg leste at en av FrPs stortingsrepresentanter i går gikk ut i VG og sa han var tilhenger av dødsstraff i Norge.

Desto gledeligere var det at FrP umiddelbart gikk ut og fortalte at dette ikke er FrPs politikk.

http://www.frp.no/FrP+mot+d%C3%B8dsstraff.d25-TwZDU5Z.ips

Som flere har poengtert er dette en straffereaksjon som bør høre fortiden til.

Derfor blir det også skuffende at utenriksministeren lar seg intervjue i dagens Dagsavisen som om han er fullstendig uvitende om Fremskrittspartiets syn i denne saken, og det faktum at partiledelsen har rykket ut med et oppklarende innlegg. Støre krever i artikkelen at Siv Jensen må klargjøre om FrP er tilhenger av dødsstraff lenge etter at partiet nettopp har kommet med slik klargjøring.

Det tyder jo på at det ikke er en klargjøring, men en mistenkeliggjøring og en tåkelegging av hva FrP "virkelig mener", som er utenriksministerens mål.

Jeg synes dessverre dette sier litt for mye om vår utenriksminister. Det forlanges noe mer enn dette av en utenriksminister som skal representere nasjonen. Dessverre er heller ikke dette første gangen utenriksministeren agerer på denne måten.

Vår utenriksminister er sannelig ikke snau i sine uttalelser!

Det kunne være meget fristende å kalle hans uttalelser for bevisst løgn, men dét skal jeg holde meg for god til å gjøre og heller benytte det mer "diplomatiske" uttrykket uetterrettelig.

Han starter ut allerede i innledningen med å påstå at FrP-politikere krever å innføre dødsstraff i Norge. Hvilke politikere har krevet dette Gahr Støre?

Gahr Støre kunne umulig ikke ha vært kjent med at FrP's program sier at man er imot dødsstraff, og han må også ha vært klar over at Partiets ledelse før han kom med sitt innlegg her i Dagsavisen helt tydelig har tatt avstand fra dødsstraff. Om han mot formodning skulle være uvitende om partiets program, burde han i all anstendighet ha sjekket kunnskapen før han kommer med sine grove påstander.

Hva kan da utenriksministerens motiver ha vært for å skrive som han gjør?

Neppe noen særlig edle motiver, men snarere et ønske om å mistenkeliggjøre en sterk politisk konkurrent. Og de ubegrunnede påstandene skal vel etterhvert også gjentas i ARK og andre fora. En fjær blir jo fort en hel hønsegård i norske media.

Om han måtte tro at den gemene mistenkeliggjøringen av andre skal kunne påvirke opinionen i å ta avstand fra FrP blir han nok skuffet.

Jeg har blitt vant til ikke å forventet meg særlig mye av vår utenriksminister, men dette var langt under pari, og ikke landets utenriksminister verdig.

Men, en unnskyldning kan man vel heller ikke forvente. Det blir vel snarere en lang "oppklarende" tåketale - om noe.



Siden Terje Marøy ikke sporet av, så håper jeg dere kan godkjenne dette innlegget og ikke fjerne det som en såkalt avsporing - selv om mange selvsagt vil angripe og kritisere innlegget?

I flg. NRK viser en helt ny undersøkelse at ca. 50 % av FPR-velgerne er for dødsstraff i Norge. Dette kommer selvsagt som et resultat av at Carl Ivar Hagen og hans kumpaner siden partiets start har talt varmt for innføring av dødsstraff. Siden FRP i svært mange år var et lite og ubetydelig parti, var det ingen som tok dette på ramme alvor. Hva de må ha skrevet inn i partiprogrammet pr. akkurat nå har ingen betydning, for programmet sitt (det på nettet) endrer de like raskt som vinden snur.

Men nå må folk virkelig våkne! Ikke bare bygdeoriginaler, men nå også landets ”nedre kvartil” har i de senere årene strømmet til dette bråkjekke partiet hvor stadig flere snakker og skriver med store bokstaver. Ikke bare er det populært innad å være såkalt ”politisk ukorrekt” men nå vil de altså ha dødsstraff – igjen.

At budbærer for dødsstraff er Per Sandberg forundrer ingen. For den samme Per Sandberg, (formann for justiskomiteen!?) er jo som alle vet dømt for vold - mot en asylsøker i 1997. Og da slutter man heller ikke å forundre seg over hva FRP er i stand til å dra inn på det Norske Storting, endog til helt sentrale posisjoner i eget parti. Og alle husker vel Benjamin morderens (Kvisler) kontant-belønning fra Erik Gjems Onstad (FRP). For ikke å glemme trollmannen fra OS som ”hadde seg” med ei småjente, så Siv storgråt på TV. Og i tur og orden blir FRP-politikere satt i ”partiets egen skammekrok” mens de sjekkes for mulige kriminelle forhold. Man slutter aldri å forundre seg over hva som foregår i det partiet.

Men hvorfor forundres vi når vi vet at FRP ble sponset til sin etablering av Sør-Afrikas hvite apartheid-styre (da som “Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep”),

Sitat fra Wikipedia:

”Før valget i 1973 mottok ALP penger fra apartheid-regimet i Sør-Afrika: «Vi finansierte [Anders] Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).» Dette skrev sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka «The Real Information Scandal» (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet”. Det er altså voldelige og rasistiske penger som har vært med å bygge opp FRP. Og partiet forblir jo, som vi ser, selvsagt tro mot sine røtter.

Dødsstraff er et ikke-tema i dagens Norge. Når Støre blåser seg opp i moralsk indignasjon fordi en eller annen lokalpolitiker har plumpet ut med noe knapt noen er enig i, blir det hele bare dumt og patetisk - nærmest en form for gloriepussing.

Hvis Støre virkelig var mot statlig drap på mennesker, hvorfor tok han da som utenriksminister imot Georgias "president" Mikhail Saakasjvili (han kom til makten etter at pøbelen hadde stormet nasjonalforsamlingen) som hedersgjest bare noen måneder etter at georgiske styrker i august 2008 helt uprovosert hadde gått til teppebombing av Tskhinvali og andre tettsteder i Sør-Ossetia?

Er det slik at personer som dreper ett menneske, er mordere, personer som dreper flere mennesker, er massemordere, mens personer som setter i gang kriger og teppebomber sivilbefolkninger, er politikere som mottas som hedersgjester i "freds"-nasjonen Norge?

Er det ikke hyklerisk å fordømme henrettelser med stor patos når man samtidig fører gemytlige samtaler med massemordere som Saakasjvili?

Finnes det et mer skinnhellig menneske enn vår utenriksminister?

Hvis man skal følge Nistads logikk, så skal vi altså ikke snakke med eller besøke eller ha besøk av noen som helst representanter fra verken Russland, China, Tyskland eller USA som gjennom de moderne tider har forårsaket de definitivt største antall drepte mennesker uansett bakgrunn og måte.

Det er vel nokså åpenbart for de fleste av oss at kontakt og samarbeid er helt avgjørende hvis Norge skal spille en rolle i det å bekjempe dødsstraff i alle land hvor det nå skjer. Samtidig må vi "kvele" alle forsøk på å innføre dette i Norge igjen. Nistad er åpenbart uenig i dette og hilser tydligvis dødsstraff velkommen.

Flott Støre - stå på!

Jeg vet ikke helt hvem som blåser seg opp jeg Nistad? For meg virker det rimelig seriøst når Støre uttrykker bekymring for de såkalte dødsstrafftilhengerne i Frp. For det er ikke som du så sarkastisk poengterer, "en eller annen lokalpolitiker" som støtter dødsstraff i Frp. Det er i følge undersøkelser over 50%. Og det er mer enn bekymringsverdig. Det er rett og slett forstemmende og særdeles trist.

Norge har sagt NEI til dødsstraff i norsk rettspleie lenge før Frp var født og stadig flere land avskaffer dødsstraff, nettopp av årsaker som Støre poengterer.

Å ha diplomatiske samtaler med land og regimer som ennå ikke har avskaffet dødsstraff er både nødendig og avgjørende i fredsarbeidet.

Det har ingen ting med skinnhellighet å gjøre.

Når slike begredeligheter dukker opp i norsk politikk, ville det derimot vært både tragisk, unnvikende og bemerkelsesverdig hvis landets utenriksminister ikke skulle ha en mening.

Til Humlen og Johansen,

Hvor har dere det fra at jeg er for dødsstraff? Dødsstraff er et ikke-tema i dagens Norge, og det er jeg i likhet med det store flertall av befolkningen glad for.

Det jeg reagerer på, er Støres forsøk på å gjøre seg selv til en slags reserve-Jesus. Støre er en kynisk realpolitiker som ikke gikk av veien for å møte en krigsforbryter som Saakasjvili bare noen måneder etter at georgiske styrker i august 2008 hadde gått til teppebombing av Tskhinvali og andre tettsteder i Sør-Ossetia - selvsagt fordi våre amerikanske "venner" bad ham om det. Hvordan kan man fordømme henrettelser om man selv fører fortrolige herresamtaler med massemordere?

Å fordømme dødsstraff i dagens Norge er omtrent som å oppfordre folk til å pusse tennene sine eller å være snille mot dyr. Patetisk. Skal Støre opptre med patos, får han vise at han har ryggrad. Han kunne for eksempel henge opp kopier av Muhammed-karikaturene i Utenriksdepartementet for å vise at den norske stat er for ytringsfrihet. Da ville han ha oppvist personlig mot og hatt rett til å slå om seg med store ord om demokrati og menneskeverd. Kampen for ytringsfrihet i Norge overlot Støre og resten av den rød-grønne regjeringen som kjent til redaktøren for en liten, kristen avis og Fremskrittspartiets Ungdom.

Tror ikke denne dialogen har noe for seg. Jeg vil for min del bare presisere at jeg aldri har antydet at du er for dødsstraff. Det er noe du har tatt ut av løse lufta. Jeg er imidlertid sterkt uenig i din karakteristikk av Støre og hva han gjør eller etter din oppfatning burde gjøre. Det lever jeg imidlertid greit med.

Nistad er bekymret for ytringsfriheten under Støre og den rødgrønne - halloooo.....

Ytringsfrihetens største fiende i landet vårt er FRP. De har jo ved utallige anledninger sagt at all pressestøtte vil bortfalle hvis de kommer til makten. Kun aviser og tidsskrifter som har livets rett skal kunne overleve. Videre er de helt klare på at en rekke offentlige institusjoner som ikke selv kan tjene til livets opphold ved private gaver og støtte, vil miste alle statlige bevilgninger. Det samme gjelder hva de kaller tullete forskning som på f.eks. fred og bistand mm. Kulturlivet vil få en tilsvarende sjokkbehandling.

I arbeidslivet skal alle ansatte kun forhandle lokalt m.h.t. lønn, arbeidstidsordninger, pensjoner, forsikringer, overtidsbetaling, etc. og alle sentrale fagorganisasjoner skal forbys. Dermed er makten i sin helhet tilbake hos arbeidsgiverne - slik vi hadde det i gamle dager med splid og hersk. Og hvor blir det av ytringsfriheten da mon tro?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre startet denne debatten, men så forsvinner han. Hans utgangspunkt er bekymring over at enkelte norske politikere kan tenke seg dødsstraff. Den bekymringen er grei nok, men det blir å diskutere en hypotese. Så godt som hele Stortinget, og flertallet i alle partigrupper, er mot dødsstraff. Slik vil det være i overskuelig framtid.

Derimot er min bekymring hvordan utenriksministeren selv håndterer sitt eget syn i praktisk politikk. Da snakker vi om norsk virkelighet om dette temaet, ikke et hypotetisk scenario. Den virkeligheten utspiller seg på slagmarken i Afghanistan, hvor norske soldater er forpliktet på Geneve-konvensjonenes grunn. De er en del av norsk lov.

Når han selv startet denne debatten, blir det feilav ham å stikke ut av tråden uten å svare for seg.

Dette ønsker jeg svar på, for å bli trygg på at Norge ikke bidrar til tortur og dødsstraff:

1. Bondevik II-regjeringen sendte soldater til Afghanistan uten instruks for hvordan de skulle håndtere våre egne krigsfanger. Er disse instruksene på plass i dag, og når ble de innført?

2. Har det fått noen konsekvenser for de ansvarlige embetsmenn at en slik potensielt fatal mangel fant sted, og er Stortinget informert om mangelen?

3. Etter press fra flere hold, ikke minst fra Rødt, ble det inngått en fangeavtale med Afghanistan. Hvilke nasjoner har forpliktet seg i forhold til en slik avtale?

4.Jeg kjenner ikke innholdet i avtalen, men tar for gitt at Geneve-konvensjonenes bestemmelser om krigsfangebehandling legges til grunn. Kan du bekrefte det?

5. Leverer vi fanger til USAs styrker i tillegg til afghanske myndigheter?

6. Hvordan følger dere den videre behandling av den enkelte fange?

7. Har dere fysisk kontrollert med den enkelte fange at han, (det er vel ingen hun), blir behandlet på en human måte; dvs med tilstrekkelig mat og drikke, medisinsk oppfølging, at han ikke tortureres, og at han ikke risikerer dødsstraff? Uten en forpliktende og kontrollerbar oppfølging av fangeforholdene, bryter dre også interne norske regler som forbyr utlevering av fanger til slike regimer som vi støtter i Afghanistan.

8. Hvilket norsk tilsynsorgan har ansvaret for den individuelle oppfølgingen av våre krigsfanger?

Jeg har spurt Norges Røde Kors, som norsk representant for den Internasjonale Røde Kors-komiteen. De bekrefter at de ikke er involvert i den norsk-afghanske avtalen og heller ikke har noen kontrollfunksjon i forhold til den.

For meg blir det meningsløst å diskutere dødsstraf i Norge videre, siden det er uaktuelt. Men vi hadde dødsstraf i krig fram til 70-tallet. Våre fangevoktere i krig, Afghanistan og USA, praktiserer begge både tortur og dødsstraff. Derfor mener jeg at det norske folk har krav på et svar på de spørsmålene jeg her stiller.

Til Jonas Gahr Støre

Jeg forventer ikke at du stikker av fra den debatten du selv dro i gang i dette forumet. Om et så alvorlig tema som dette, vil det være respektløst overfor dine meddebattanter om du forholder deg taus.

Særlig problematisk synes jeg manglende svar vil være, siden forsvarsminister Grete Faremo og fhv. forsvarssjef Sverre diesen introduserte uklarhet om Norges folkerettslige plikter i TV2s frokost-tv etter Armadillo-filmen.

Terje Marøy

tidl. fallsskjermejeger og offiser.

red http://stigmavakta.no

Terje Marøy har et viktig poeng.

Men - disse spørsmålene er det vel i første rekke forsvarsminister Grete Faremo som skal svare på? Dette er jo klart hennes ansvarsområde. Man kan ikke henge ut dagens utenriksminister for forhold som hører inn under forsvaret?

Noen bør rett og slett starte en ny tråd med fokus på Terjes problemstilling og invitere forsvarsministeren til å delta; - sender vi krigsfanger til den sikre død når vi ikke tar vare på dem selv?

Didrik Humblen har for såvidt et poeng, forsvarsministeren leder de militære operasjonene i Afghanistan.

Men politisk er dette ett fellesløp, der hele regjeringa som kollektiv har ansvar. Fagpolitisk er ansvaret i Afghanistan delt mellom utenriksministeren, forsvarsministeren og bistandsministeren.

I stortinget er nå utenriks- og forsvarskomiteen slått sammen.

Det militært operasjonelle hører inn under forsvarsministeren. Når det handler om et annet lands håndtering av våre styrkers fanger, er det etter min mening et anliggende for utenriksdepartementet. JonasGahr Støre er da også på hyppige besøk i Afghanistan for å drøfte krigens politiske utfordringer med afghanske myndigheter.

Derfor mener jeg at Gahr Støre er den som er rett mann til å svare på mine spørsmål, men selvfølgelig; jeg aksepterer et svar fra Grete Faremo. De har et felles ansvar for å informere oss om krigen vi har vært med i siden 2001.

For meg føles det naturlig å spørre i denne tråden, ettersom Gahr Støre innledet om dødsstraff, som ikke er relevant på norsk territorium i overskuelig framtid. Der Norge i praktisk politikk må ta et ansvar på området tortur og dødsstraff er i Afghanistan. Det er der vi kan se om den massivt verbale motstanden vi har mot denne straffeformen er mer enn talemåter.

Forøvrig skrev jeg i 2001 militærkapitlet i antologien "De nye korstogenes tid" på Spartacus forlag. Kapitlet "Krig er politikkens fallitt" ligger i tekstboks "Utland og krig" på min "blogg" http://www.stigmavakta.no

Der ligger flere artikler knyttet til vår krigføring, bl.a. en om våre folkerettslige forpliktelser i forhold til kamp og fangebehandling..

Så jeg fastholder mine spørsmål i denne tråden, og vil følge opp med brev til både utenriks- og forsvarsministeren om de ikke svarer i Nye Meninger i løpet av senest tirsdag. I såfall blir brevet lagt ut som innledende innlegg i en ny tråd slik Humblen foreslår. Unndrar de seg å opplyse dette forum, skal jeg påse at svarene blir publisert her når de foreligger. Det er ingen saklig grunn til ikke å være åpen om disse spørsmålene.

Terje Marøy

http://www.stigmavakta.no