Alle sunne vitenskaplige og forretningsmessige prinsipper skylles i vår tid ut av samfunnet som grønt badevann. Men det vi bør forstå før det er for sent, er at velferdssamfunnet vårt - slik vi kjenner det - vil følge med i det store sluket.

Grønt er vår tids jippo, vår tids politiske korrekthet, vår tids gigantiske illusjon. Det er illusjonen om en menneskehet som må reddes fra seg selv. Reddes fra sitt overforbruk, og reddes fra sine "utslipp". Og redningen vår skal være grønn.

Grønt betyr at ingen kostnad er for stor, ingen pris er umulig å betale, og ingen skatt er utålelig. For alt vi ofrer, ofrer vi for vår egen fremtid. Eller gjør vi det?

Grønn business betyr det samme, for den grønne økonomien er lønnsom på helt andre måter enn i kroner og øre. Den er "bærekraftig", og kalles dermed også "lønnsom". Altså lønnsom på sikt, lønnsom for vår egen overlevelse her på jorden. Eller så sies det, og da blir det mindre viktig at denne økonomien ikke er lønnsom i kroner. Eller om den også er direkte ulønnsom.

Uten denne overhengende trusselen om en kommende menneskeskapt katastrofe kunne vi levd som før. Vi kunne jobbet frem løsninger som ga lavere levekostnader, lavere strømpriser, lavere skatter og samtidig mer velferd. Vi kunne jobbet etter de gode gamle økonomiske prinsipper, prinsipper som gir økt produktivitet, og samtidig økt levestandard. For hele samfunnet.

For det er dette velferdssamfunnet vårt er bygd på. Det at samfunnet var lønnsomt i rene kroner og øre, og dermed også kunne avse noen kroner til felleskassen, til våre felles løsninger for velferd. Helse, skole, gamlehjem og andre sosiale tiltak.

Men vi er allerede langt på vei til å oppfylle den grønne klimavitenskapens korrupte lobbyist og gudfar, UNEPs Maurice Strongs store visjon fra Rio i 1992, nemlig å rive ned hele den industrielle verden. For en industriell verden som ikke lever etter reelle lønnsomhetsprinsipper kan heller ikke være produktiv. Og kan dermed heller ikke gi noe overskudd til velferdsløsninger.

Mange mennesker, også i Norge, samt nasjoner som USA og Canada med flere, har allerede forstått at denne grønne jippoen har helt andre motiver enn å redde menneskeheten fra seg selv. Og de har skjønt at det hele bygger på menneskeskapte illusjoner. Eller grønne løgner.

Likevel er vi her i Norge forsynt med et samlet og standhaftig politikerkorps som fra ytterste venstre til ytterste høyre fremdeles "pusher" disse grønne løgnene på oss. Og jeg vil tro store kraftselskap med grønne sugerør langt nede i subsidiekassen - altså felleskassen - her for en stor del står bak høyrepartienes iver. For høyrepartier er normalt sett i stand til å se hva som er lønnsomt i samfunnet. Men denne gangen har nok høyrepartiene heller sett seg blinde på hva som er lønnsomt for høyrepartiene.

For venstrefløyen derimot er dette lønnsomt som et dekke for innføring av egen politikk, som alltid er høyere skatter, og en større og større offentlig sektor, eller stat. Og et mindre og mindre folk, som er til for den samme staten.

Dypest sett har alle disse grønne løgnene og illusjonene fått bre om seg utav egoistiske politiske motiver og tankegang. For nesten alle med egoistiske motiver kan finne noe å "tjene" på disse løgnene. Men for velferdssamfunnet - altså våre alles felles og ikke-egoistiske goder - er det derimot svært lite å tjene, faktisk tvert om. For det er fremdeles kun kroner og økt produktivitet som kan betale for helse, skole, gamlehjem og sosiale tiltak. Grønne løgner derimot kan ikke betale for dette.