En lovløs by i byen er snart resultatet om det ikke tas grep i sigøynersaken, og en slik by vil garantert fremme reiselysten også for langt flere lutfattige sigøynere. Men er det slik vi vil ha det?
Jeg er glad jeg ikke er en politiker med ansvar for å "gjøre noe" i saken om sigøynerne, for dette er i ferd med å utvikle seg til en het potet av de sjeldne. For nesten uansett hva politikerne vil finne på her, så vil store grupperinger i samfunnet protestere. Og kanskje med svært god grunn.
Allerede har vi i Norge beveget oss nesten til smertegrensen hva angår mennesker på uføretrygd, og det er i denne retningen sigøynerne nå ser ut til å bevege seg. Men har vi råd til dette, og ønsker vi å være alle europas lutfattige sigøyneres snille onkel?
Vi har selvfølgelig råd til noen få sigøynere om vi tar oss råd, slik vi har tatt oss råd også til andre tiltak og politiske eventyr under årene, men dersom dette får eskalere - som det ganske sikkert vil - med storstilt innvandring av sigøynere, vil vi simpelthen ikke ha råd. Verken i form av sosiale konfrontasjoner eller i rene penger.
For i øyeblikket snakker vi om noen hundre sigøynere på Årvoll, men i fremtiden snakker vi fort om titusenvis og en egen sigøynerby, et eget Kristiania på Årvoll. For signalene fra snillistene blant oss sier i øyeblikket at dette er noe vi gjerne vil ha. Konsekvensene derimot - som de kanskje ikke har tatt med i sitt regnestykke - sier de heller bør tenke seg litt om og se dette i et mer pragmatisk lys.