Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alle meninger / Samfunn / Nye Norge
Cecilia Dinardi
Innlegg: 10
Kommentarer: 2

Barn er folk!

- 2962 visninger Innlegg

Under avskjedssammenkomsten for Barneombud Hjermann uttalte Inga Marte Torkildssen så treffende at "Barn er folk!". La oss etterleve disse sannhetsord og gi barn bedre og mer tilgjengelige klagerettigheter. Regjeringen må følge FNs anbefalinger.

Regjeringen ønsker ikke å gi Barneombudet mandat til å motta klager fra barn

På bakgrunn av Norges 4. periodiske rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen, mottok Regjeringen i januar 2010 en rekke anbefalinger på hvordan barns rettigheter kan styrkes i Norge.

Jeg har vært særlig opptatt av anbefalingen om "å gi Barneombudet mandat til å motta klager fra barn og ressurser til å følge opp klager på en rask og effektiv måte". For en tid tilbake ba jeg Barne,- likestillings,- og inkluderingsdepartementet (BLD) om en avklaring i forhold til denne anbefalingen. Tidligere i år fikk jeg svar fra BLD om at de ikke ønsker å imøtekomme barnekomiteens anbefaling.

Norges 3. periodiske rapport av 2005 - FNs barnekomité ser allerede her behovet for å styrke Barneombudets funksjon

Allerede under de konkluderende merknader til rapporten av 2005 anbefaler barnekomiteen Norge om å se på Barneombudets funksjon og det de oppfatter som begrensninger i dets arbeidsoppgaver:

"Independent monitoring structures

 10. While acknowledging the important contribution made by the Children's Ombudsman, the Committee notes that the Children's Ombudsman faces limitations in carrying out his activities due to his apparent dependence on the Ministry of Children and Family Affairs.

11. The Committee recommends that the State party further enhance the independence of the Children's Ombudsman."

Til dette responderte Norge under sin fjerde periodiske rapport, at Barneombudets rolle og funksjon anses som fullstendig uavhengig av BLD, noe norske myndigheter ivaretar gjennom barneombudsloven (side 20 i rapporten).

Jeg savner her, en betenkning over en løsning som i større grad kunne sikret Barneombudets uavhengighet. Dersom Barneombudet ble direkte underlagt Stortinget på samme måte som Silvilombudsmannen ville dette sikret en fullstendig uavhengighet.

Norges 4. periodiske rapport 2008 - FNs barnekomité ser behov for at Barneombudet gis mandat til å motta klager fra barn

Lederen i FNs barnekomité Lothar Krappmann var på besøk i Norge i oktober 2009. Det var med stor glede jeg fikk anledning til å prate med ham om de ulike utfordringer knyttet til implementeringen av barnekonvensjonen. Han var særlig opptatt av barns rett til å bli hørt og ga allerede da uttrykk for viktigheten med et barnevennlig og tilgjengelig klageapparat.

Men meldingen var klar: FNs barnkomité anbefaler også her, å styrke Barneombudet gjennom et utvidet mandat til å motta klager fra barn og at det gis ressurser til å gjennomføre mandatet.

I juni 2010 fremla BLD en rapport med status for oppfølgingsarbeidet til anbefalingene fra FNs barnekomité. Jeg har fulgt med dette arbeidet og tok direkte kontakt med BLD i februar i år for å høre hvor langt de hadde kommet med oppfølgingen av denne anbefalingen.

Torsdag 21. juni fikk jeg et endelig svar på hvorfor BLD ikke anbefaler at Regjeringen imøtekommer barnekomiteens forslag og de fremlegger to hovedbegrunnelser:

1 - "Dersom Barneombudet får myndighet til å behandle klager i enkeltsaker, vil dette kunne gå på bekostning av Barneombudets viktige rolle som pådriver og behandler av mer prinsipielle spørsmål vedrørende barns ivaretakelse av barns interesser."

BLD legger dermed til grunn at denne tilleggsoppgaven vil kunne gå utover andre viktige oppgaver som er tillagt Barneombudet. Jeg tillater meg likevel å gjøre en betenkning over dette:

Dersom Barneombudet ikke skulle fått tilført tilstrekkelige ressurser til å utføre mandatet som FN anbefaler, er det klart at dette raskt vil kunne gå ut over andre oppgaver. Men det er nettopp dette barnekomiteen anbefaler Norge, om å gi Barneombudet ressurser til å kunne gjennomføre oppgaven.

Dersom Barneombudet fikk mandat til å behandle klager i enkeltsaker ville det etter min mening snarere vært en styrke for de andre viktige oppgaver det allerede har. Vi ser for eksempel hvilken sterk funksjon Likestillings,- og diskrimineringsombudet (LDO) har, nettopp ved å være et klage,-, pådriver,- og veilederorgan.

2 - "En slik ordning som FNs barnekomité anbefaler vil overlappe arbeid i andre forvaltningsorganer og instanser som allerede fatter vedtak i saker som omhandler barn, for eksempel fylkesmennene."

Dette synes jeg heller ikke er en god begrunnelse. Silvilombudsmannen er også et ombudsorgan som på samme måte kan sies å "overlappe" arbeid i andre forvaltningsorganer mm. Sivilombudsmannens vedtak er imidlertid ikke rettslig bindende men har til gjengjeld en stor kraft og betydning, og følges i det vesentlige av forvaltningsmyndighetene. De har også en viktig kontroll,- og undersøkelsesfunksjon og belyser viktige prinsipielle saker.

Hvorfor skulle ikke Barneombudet kunne ha de samme oppgaver som Sivilombudsmannen men da knyttet til barn og unge? Et ombud som kan ivareta interessene til de viktigste menneskene i vårt samfunn? Barn er folk, og trenger også et ombud som kan ivareta deres interesser på en tilfredsstillende og barnevennlig måte. Disse oppgavene er det slik jeg ser det, ingen tvil om at Barneombudet er best rustet til å gjennomføre.

Jeg vet ikke hva tidligere Barneombud Reidar Hjermann eller vårt nye Barneombud Anne Lindboe tenker rundt dette.

Men en ting vet jeg, og det er at for å gjøre krav på sine rettigheter og for å klage på brudd på dem, forutsettes at det eksisterer et appratat som kan sikre både god opplysning, veiledning og en tilgjengelig og effektiv klagebehandling. Og er det noen jeg vet ikke har dette pr i dag, så er det nettopp våre barn og unge.

Vi har den siste tiden sett altfor mange eksempeler på barn og unge som dessverre ikke fikk sagt fra, de fikk ikke hjelp, de ble ikke hørt. Det er bra og viktig at BLD legger mange ressurser i å styrke kompetansen til de som jobber med barn og forbedrer rutinene for bedre etterlevelse av regelverket. Men dette vil aldri gjøre systemet feilfritt, derfor er det viktig at vi også sikrer og styrker barn og unges egen rettssikkerhet. Vi må styrke deres rett til å klage - når systemet svikter.

Det er derfor kritikkverdig at Norge heller ikke har signert tilleggsprotokollen om individuell klagerett. Når vi heller ikke ønsker å følge barnekomiteens anbefaling som kan gi barn et bedre klagesystem nasjonalt og barn har en begrenset adgang til domstolene er dette et faresignal for barns rettssikkerhet i fremtidens Norge.

Jeg oppfordrer med dette Barneminister Inga Marte Torkildsen til å oppnevne et arbeidsutvalg som kan utrede nærmere FNs barnekomiteens anbefaling om å gi Barneombudet et mandat til å behandle enkeltsaker.

Cecilie Bråten
Innlegg:
Kommentarer: 1

Kommentar #1

Jeg er enig i det du skriver og har selv erfaringer fra tiden i barnevernet.

Å se barna jeg har blitt kjent med komme inn i systemet som tente lys. Fulle av håp på hva dette nye skal føre frem til. For så å se dette lyset slukkne, og aldri komme tilbake igjen.

Å gi opp seg selv i møte med verden i et uoversiktelig system.

Jeg har bodd med barn ned i 7 årsalderen fortelle meg om livet på gata uten at barnevernet grep inn.
En 9 år gammel gutt rope på familien sin om natta fordi han ble skillt fra søsknene sine.
Utrygge barn skrike når de blir flyttet videre i systemet mot sin egen vilje.
Gnisten og håpet bli erstattet med et tomt mørke, man går seg vill i hvis man prøver å finne igjen seg selv.
Barn som har gitt opp kampen med å kjempe for å bli hørt.

Barna vokser inn i samfunnets skyggeside.
De søker heller å flykte, døyve og forsvinne.
Det som vi daglig ignorerer og fordømmer mens vi haster avgårde gjennom Oslo s.
"De har jo tross alt valgt dette selv!" ... Uvitenhet. Mangel på kunnskap og erfaring.
Jeg har enda tilgode å møte noen som ikke vil få det til!

Som ungdommene fra Utøya fikk formiddlet så innsiktsfullt i prosjektet med barneombudet: "Man kan ikke gradere jævelskap, for det jæveligste du har opplevd, det er det jæveligste du kjenner til"

Jeg har selv fått erfare hva det vil si å være rettsløs i barnevernet. At både barnevernet og tilsynet ikke henviser til noen som kan gi meg den informasjonen og støtten jeg hadde behov for. Hver natt sitter jeg med disse tankene alene, uten å kunne dele det med noen. Jeg prøver sortere disse erfaringene til noe jeg kan bruke for at andre skal slippe å oppleve det samme. Jeg unner ingen andre å ha det slik.

Mangelen på rettighetsinformasjon og gode klageordninger gjør at jeg først nå kan ta et oppgjør med riktig hjelp og bistand.

FNs barnekomité ser behov for at Barneombudet gis mandat til å motta klager fra barn, og ressurser til å følge opp klager på en rask og effektiv måte.

For meg er det vanskelig å forstå at BLD ser alvoret i situasjonen når de svarer at de ikke ønsker å imøtekomme barnekomiteens anbefaling.

Som du skriver i din kronikk i Dagsavisen:

"Hvorfor skulle ikke Barneombudet kunne ha de samme oppgaver som Sivilombudsmannen men da knyttet til barn og unge? Et ombud som kan ivareta interessene til de viktigste menneskene i vårt samfunn? Barn er folk, og trenger også et ombud som kan ivareta deres interesser på en tilfredsstillende og barnevennlig måte. Disse oppgavene er det slik jeg ser det, ingen tvil om at Barneombudet er best rustet til å gjennomføre."

Du oppfordrer Barneminister Inga Marte Torkildsen til å oppnevne et arbeidsutvalg som kan utrede nærmere FNs barnekomiteens anbefaling om å gi Barneombudet et mandat til å behandle enkeltsaker.

Jeg ønsker å takke deg for at du ser behovet for dette på den unike måten du gjør, og at du engasjerer deg for å bedre barn og unges rettsikkerhet i Norge!
Klem

Skriv et svar ...

Cecilia Dinardi
Innlegg: 10
Kommentarer: 2

Mitt svar til deg Elisabeth:

Kommentar #2

Takk, for at du deler dine kloke, reflekterte og innsiktsfulle ord med alle. Det gjør særlig inntrykk å lese det du skriver om det "å gi opp seg selv i møte med en verden med et uoversiktlig system".

Og jeg kjenner den følelsen av utilstrekkelighet og hjelpesløshet, tenke på at flere unge skal oppleve en så lang vei til hjelpeapparatet.

Dette er noe av det som ligger til grunn for min betenkning i forhold til dagens klageadgang til barn og unge. Jeg mener at det må gjøres noen betydelige endringer som kan styrke barns rett til å klage og jeg tror at Barneombudet kan en viktig funksjon her. Men det er viktig også å presisere at jeg har ingen fasitsvar på hva som er den mest riktige løsningen for at barn og unge skal kunne få en effektiv, barnevennlig og tilgjengelig klagerett. Kanskje det kan være en løsning at klageordningen som allerede er tillagt Sivilombudsmannen i betydelig grad styrkes og tilpasses de unge. Eller kanskje det er best at dette blir underlagt Barneombudet og at det får tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre denne oppgaven.

Uansett hva som måtte være den riktige løsningen er det slik jeg ser det, ingen tvil om at dette er noe som fortjener en langt grundigere og mer dyptgående utredning enn det jeg opplever har blitt gjort. Det er også grunnen til at jeg oppfordrer Barneministeren til å oppnevne et arbeidsutvalg som kan ha jobbe nærmere med disse spørsmålene.

Inntil videre håper jeg at rettighetsinformasjon til barn og unge styrkes slik at barn og unge kan forstå bedre hvordan de kan gjøre krav på sine rettigheter, når behovet først er der.

Takk igjen Elisabeth, for dine refleksjoner, du har illustrert på en ren og usentimental måte, hvilke konsekvenser dette har for unge, og hva dette egentlig handler om.

Del dette innlegget: