Under avskjedssammenkomsten for Barneombud Hjermann uttalte Inga Marte Torkildssen så treffende at "Barn er folk!". La oss etterleve disse sannhetsord og gi barn bedre og mer tilgjengelige klagerettigheter. Regjeringen må følge FNs anbefalinger.
Regjeringen ønsker ikke å gi Barneombudet mandat til å motta klager fra barn
På bakgrunn av Norges 4. periodiske rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen, mottok Regjeringen i januar 2010 en rekke anbefalinger på hvordan barns rettigheter kan styrkes i Norge.
Jeg har vært særlig opptatt av anbefalingen om "å gi Barneombudet mandat til å motta klager fra barn og ressurser til å følge opp klager på en rask og effektiv måte". For en tid tilbake ba jeg Barne,- likestillings,- og inkluderingsdepartementet (BLD) om en avklaring i forhold til denne anbefalingen. Tidligere i år fikk jeg svar fra BLD om at de ikke ønsker å imøtekomme barnekomiteens anbefaling.
Norges 3. periodiske rapport av 2005 - FNs barnekomité ser allerede her behovet for å styrke Barneombudets funksjon
Allerede under de konkluderende merknader til rapporten av 2005 anbefaler barnekomiteen Norge om å se på Barneombudets funksjon og det de oppfatter som begrensninger i dets arbeidsoppgaver:
"Independent monitoring structures
10. While acknowledging the important contribution made by the Children's Ombudsman, the Committee notes that the Children's Ombudsman faces limitations in carrying out his activities
due to his apparent dependence on the Ministry of Children and Family Affairs.
11. The Committee recommends that the State party further enhance the independence of the Children's Ombudsman."
Til dette responderte Norge under sin fjerde periodiske rapport, at Barneombudets rolle og funksjon anses som fullstendig uavhengig av BLD, noe norske myndigheter ivaretar
gjennom barneombudsloven (side 20 i rapporten).
Jeg savner her, en betenkning over en løsning som i større grad kunne sikret Barneombudets uavhengighet. Dersom Barneombudet ble direkte underlagt Stortinget på samme måte som Silvilombudsmannen ville dette sikret en fullstendig uavhengighet.
Norges 4. periodiske rapport 2008 - FNs barnekomité ser behov for at Barneombudet gis mandat til å motta klager fra barn
Lederen i FNs barnekomité Lothar Krappmann var på besøk i Norge i oktober 2009. Det var med stor glede jeg fikk anledning til å prate med ham om de ulike utfordringer knyttet til implementeringen av barnekonvensjonen. Han var særlig opptatt av barns rett til å bli hørt og ga allerede da uttrykk for viktigheten med et barnevennlig og tilgjengelig klageapparat.
Men meldingen var klar: FNs barnkomité anbefaler også her, å styrke Barneombudet gjennom et utvidet mandat til å motta klager fra barn og at det gis ressurser til å gjennomføre mandatet.
I juni 2010 fremla BLD en rapport med status for oppfølgingsarbeidet til anbefalingene fra FNs barnekomité. Jeg har fulgt med dette arbeidet og tok direkte kontakt med BLD i februar i år for å høre hvor langt de hadde kommet med oppfølgingen av denne anbefalingen.
Torsdag 21. juni fikk jeg et endelig svar på hvorfor BLD ikke anbefaler at Regjeringen imøtekommer barnekomiteens forslag og de fremlegger to hovedbegrunnelser:
1 - "Dersom Barneombudet får myndighet til å behandle klager i enkeltsaker, vil dette kunne gå på bekostning av Barneombudets viktige rolle som pådriver og behandler av mer prinsipielle spørsmål vedrørende barns ivaretakelse av barns interesser."
BLD legger dermed til grunn at denne tilleggsoppgaven vil kunne gå utover andre viktige oppgaver som er tillagt Barneombudet. Jeg tillater meg likevel å gjøre en betenkning over dette:
Dersom Barneombudet ikke skulle fått tilført tilstrekkelige ressurser til å utføre mandatet som FN anbefaler, er det klart at dette raskt vil kunne gå ut over andre oppgaver. Men det er nettopp dette barnekomiteen anbefaler Norge, om å gi Barneombudet ressurser til å kunne gjennomføre oppgaven.
Dersom Barneombudet fikk mandat til å behandle klager i enkeltsaker ville det etter min mening snarere vært en styrke for de andre viktige oppgaver det allerede har. Vi ser for eksempel hvilken sterk funksjon Likestillings,- og diskrimineringsombudet (LDO) har, nettopp ved å være et klage,-, pådriver,- og veilederorgan.
2 - "En slik ordning som FNs barnekomité anbefaler vil overlappe arbeid i andre forvaltningsorganer og instanser som allerede fatter vedtak i saker som omhandler barn, for eksempel fylkesmennene."
Dette synes jeg heller ikke er en god begrunnelse. Silvilombudsmannen er også et ombudsorgan som på samme måte kan sies å "overlappe" arbeid i andre forvaltningsorganer mm. Sivilombudsmannens vedtak er imidlertid ikke rettslig bindende men har til gjengjeld en stor kraft og betydning, og følges i det vesentlige av forvaltningsmyndighetene. De har også en viktig kontroll,- og undersøkelsesfunksjon og belyser viktige prinsipielle saker.
Hvorfor skulle ikke Barneombudet kunne ha de samme oppgaver som Sivilombudsmannen men da knyttet til barn og unge? Et ombud som kan ivareta interessene til de viktigste menneskene i vårt samfunn? Barn er folk, og trenger også et ombud som kan ivareta deres interesser på en tilfredsstillende og barnevennlig måte. Disse oppgavene er det slik jeg ser det, ingen tvil om at Barneombudet er best rustet til å gjennomføre.
Jeg vet ikke hva tidligere Barneombud Reidar Hjermann eller vårt nye Barneombud Anne Lindboe tenker rundt dette.
Men en ting vet jeg, og det er at for å gjøre krav på sine rettigheter og for å klage på brudd på dem, forutsettes at det eksisterer et appratat som kan sikre både god opplysning, veiledning og en tilgjengelig og effektiv klagebehandling. Og er det noen jeg vet ikke har dette pr i dag, så er det nettopp våre barn og unge.
Vi har den siste tiden sett altfor mange eksempeler på barn og unge som dessverre ikke fikk sagt fra, de fikk ikke hjelp, de ble ikke hørt. Det er bra og viktig at BLD legger mange ressurser i å styrke kompetansen til de som jobber med barn og forbedrer rutinene for bedre etterlevelse av regelverket. Men dette vil aldri gjøre systemet feilfritt, derfor er det viktig at vi også sikrer og styrker barn og unges egen rettssikkerhet. Vi må styrke deres rett til å klage - når systemet svikter.
Det er derfor kritikkverdig at Norge heller ikke har signert tilleggsprotokollen om individuell klagerett. Når vi heller ikke ønsker å følge barnekomiteens anbefaling som kan gi barn et bedre klagesystem nasjonalt og barn har en begrenset adgang til domstolene er dette et faresignal for barns rettssikkerhet i fremtidens Norge.
Jeg oppfordrer med dette Barneminister Inga Marte Torkildsen til å oppnevne et arbeidsutvalg som kan utrede nærmere FNs barnekomiteens anbefaling om å gi Barneombudet et mandat til å behandle enkeltsaker.