Vårt møte med romfolket, både som enkeltmennesker og som samfunn, er en test på hvor humane, tolerante og siviliserte vi egentlig er.
Foreløpig står vi til stryk. Romfolk er Europas største minoritet, bestående av 10-12 millioner mennesker. En fersk rapport fra EUs byrå for grunnleggende menneskerettigheter, FRA, avdekker at romfolk fortsatt er den minoriteten som blir utsatt for sterkest diskriminering og sosial ekskludering.
Rundt halvparten av romfolk sier at de har vært utsatt for diskriminering det siste året på grunn av sin etnisitet. I Sentral- og Øst-Europa er de utsatt for regelrett forfølgelse. Som en følge av vold og overgrep har tusenvis av romfamilier flyktet fra Europa til USA og Canada. Land som Frankrike og Italia har også gått spesielt hardt fram mot romfolket. Tidligere statsminister Silvio Berlusconi kalte dem «ondskapens hær» og hans regjeringspartner Lega Nord lovet å jage romfolket ut av Italia, om nødvendig med våpen.
I Sverige har det blitt avdekket at romfolk møter betydelig diskriminering på restauranter og i supermarkeder, opplever forskjellsbehandling på skolen og i arbeidslivet og har vanskelig med å få leid en leilighet. I Danmark har myndighetene nektet organisasjoner som får statsstøtte å gi hjelp til romfolk eller andre hjemløse østeuropeere. Også i Norge møtes romfolket med stor fremmedfrykt. En rapport fra HL-senteret i mai 2012 viser at romfolk er den minoriteten som nordmenn er mest negative til. Over halvparten ønsker dem ikke som naboer og over 6 av 10 ville mislike om en person med rom-opprinnelse ble giftet inn i familien. Nesten fire av ti ville ikke like at en rom kom inn i vennekretsen.
Jeg savner et større engasjement fra norske myndigheter for å stanse diskrimineringen av romfolk. Det er selvsagt at hets mot jøder og muslimer tas på det største alvor. Heldigvis. Men hvorfor finnes det ikke noe systematisk arbeid mot antisiganisme, som er hatet mot og diskrimineringen av romfolk?
Kan en del av forklaringen være at de negative holdningene finnes langt inn i vår nasjonalforsamling og regjering? Det er i alle fall et paradoks at så få politikere har satt diskriminering av rom på dagsordenen. I stedet bruker man energien på å diskutere et forbud mot tigging-som har undertoner av fremmedfrykt.
Vi trenger en nasjonal handlingsplan mot diskriminering av romfolk. Skolene bør ha en nøkkelrolle i en slik plan. Antisiganisme må være en like naturlig del av pensumet som antisemittisme og islamofobi. For det er kunnskapsmangel og seiglivede myter som bidrar til fremmedfrykten og diskrimineringen: Romfolket stjeler, lyver og er ikke til å stole på, sier fordommene. Alle som har arbeidet tett med rom, vet at dette er en karikert stereotypi.
Skal vi lykkes bedre med integreringen av romfolket, trenger vi å knuse disse mytene. Uten at vi kommer fordommene til livs og skaffer oss mer kunnskap, kommer vi ikke ut av den vonde spiralen som gjør det vanskelig å ta tak i de reelle utfordringene som knytter seg til romfolket.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.