Det har kommet en hel serie beskjeder denne våren om tøffe tider for pressens folk. Det står ikke først og fremst på økonomien. Motvinden kommer fra mange kanter, i kuling og kast.
Eksempler kan være onlinejournalistikkens inntog, A-pressens nye vedtektbestemte betoning av økonomien. Breiviksaken der folket forlengst er gått lei. Hellaskrisens aktuelle ringvirkninger.
Symptomatisk kan være artikkelen i Dagens Næringsliv sist lørdag 27.05.2012. (Jens Johansson, Lars Backe Madsen) med den påtatt høytidelige tittel «Kunngjøring fra pressen». Her finner vi en kaotisk blanding av anklager, realistiske situasjonsskisser av en problemfylt hverdag og beskrivelser av egen fortreffelighet, i blant mildnet med ustadige innslag av selvironi. Slik kan man saktens få sagt fra hvor ille ting er uten at klagesangen tar over.
Vi tar med tre eksempler fra innholdet.
De såkalte humoristene som raljerer over pressens prestasjoner, får sitt. Humoren er både oppskrytt og fordummende. «Men verre enn det: Bak dumheten skjuler det seg ondskap.» Og – : «Hva gjør
komikerne? Der river ned. De sprøyter gift inn i samfunnsmaskineriet», skriver Johanssen & Madsen. Navn eller kilder nevnes ikke, alle humorister som kritiserer pressen er per definisjon håpløse.
Den som skal kritisere pressen må kjenne den innenfra, er kravet. – Det står ikke på selvironien blant journalistene – «Er det noen som har selvironi, så er det pressefolk. Det ligger derfor i sakens natur at god presseharselas kun kan komme fra pressen selv.» Innledningen til avsnittet tydet på seriøs tale denne gang.
Selvhøytideligheten ber om en kommentar: Kanskje kommer vi nærmere realitetene når vi legger merke til hvor stor plass media har i folks liv samtidig som påvirkningsmuligheten som eksisterer i praksis er beskjeden og overfladisk. Årsakene til det er mange. Mediene selv er ikke helt åpne for det samfunnsoppdrag de selv vektlegger. Individer eller instanser kan ha berøringsfrykt, andre er avhengige av medieomtalen. Tilsløringsmekanismene og kommersialiteten bør komme tydeligere frem i dagen. Til det trenger vi media selv slik dette er organisert i dag.
De to journalistene erkjenner at følelsene har overtatt i pressen. Det hører fortiden til å skrive hva som skjer. «Tidens tann er å skrive hva vi føler. Vi skal føle nyheten for deg, kjære leser.» «Fakta er tidkrevende. Det er dyrt å finne fakta. Dessuten gjør det seg ikke i stativene.»
Hektiske dager med online-puls og tapte innslag av fakta og research kan være noe av bakteppet når dagens journalister er redd innholdet i mediene skal bli dårligere. Medieundersøkelsen for Nordiske mediedager nå i mai var i så måte utvedydig: 91% fryktet kvalitetssvekkelse da 600 norske journalister ble spurt om saken. Utgangspunktet er neppe heller det beste. Dagens Næringsliv ble omdømmevurdert til nr 152 av totalt av de 192 i årets Omdømmeundersøkelse i begynnelsen av måneden. Inntrykket utenfra er at verdiene, miljøet og rutinene har behov for oppmerksomhet.
Selvtrøst trengs i slike tider. Da var det betryggende å lese at det under pressens feiring av seg selv under mediedagene i Bergen ble utdelt 53 mediepriser. Dagbladet fikk Årets pris. Sikkert en hyggelig oppmuntring etter årets omdømmeresultat.
folkogmedia