Vi lever i en globalisert verden, og det er på tide vi tar et kraftig oppgjør med alle båsene som eksisterer i samfunnet idag. Jeg blir flau når det i 2012 fortsatt er tabu og være homo, fortsatt er eksotisk å være somalier og annerledeshet er rart.
Det er faktisk slik at enten vi liker det eller ei, så er vi et globalisert samfunn som stadig blir mindre... Da jeg vokste opp var det stort å reise på ferie til Sverige og Danmark, nå reiser man på weekend ferie til USA, London og til storbyer som ligger flere tusen mil unna.
Det finnes tusenvis med sosiale båser i samfunnet som brukes til å definere mennesker, og noen båser er mindre sosialt aksepterte enn andre.
Jeg blir skuffet når vi i 2012 fortsatt hever øyebrynene når noen kommer ut av skapet som homofil - At vi blir overrasket når vi møter en somaler som snakker flytende raufoss dialekt.
Det er noe alvorlig galt med samfunnet vårt, når man som andre / tredje generasjonsinnvandrer blir spurt: "Hvor kommer du ifra?", og vedkommende er ute etter å vite hvilket land.
Det er noe alvorlig galt når det fortsatt i 2012 spiller noen rolle om man er født gutt eller jente ved fødselen for sjansen til å oppnå en karriære.
Jeg er født etnisk-norsk men, jeg har innsett at etnisitet er en definisjon som har gått ut på dato for lenge siden, antagelig før jeg ble født - Idag finner vi mennesker som er en blanding mellom utallige ulike etnisiteter, noen er halvt, noen er kvart og noen er til og med åtte ulike etnisiteter.
Dette er et fenomen som først ble introdusert for 20-30 år siden i stor skala. Det var jo selvsagt folk allerede på 1800-tallet som forsøkte lykken i USA, og det har jo vært normalt for sjømenn å reise rundt i verden i årtusner - men, det er først ved min generasjon at man kan reise fra den ene siden av verden til den andre på 24 timer.
Jeg er også født med diagnosene ADHD og Asbergersyndrom. Dette er handikapp som kanskje ikke er like synlige utenpå som f.eks Downsyndrom eller mangelen på fysiske lem osv.
Men, det er like fullt noe som påvirker meg i hverdagen, og jeg kan være usosial, ukordinert og fullstendig uten orden.
I tillegg til alt dette så er jeg en punker, en anarkist og en av de autonome som ofte blir omtalt i demonstrasjoner og liknende. Jeg har hatt hanekam i regnbuensfarger og naglejakke.
Jeg blir daglig puttet inn i flere hundre ulike båser - hanekammen min putter meg i en, navnet mitt putter meg i en annen, diagnosen min i en tredje og sånn kan jeg fortsette.
Jeg hører stadig folk snakke nedlatende om både religionen min og om oss som muslimer. Jeg hører også folk snakke om "ADHD-klikk" (raserianfall) og om de fæle folka som kler seg som rølpere.
Felles for alle båsene jeg blir puttet i, er at merkelappen som blir puttet på hver enkelt bås representerer kun det verste eksemplet som er å oppdrive, og er aldri representativt for individet bak merkelappen.
Nettopp derfor ønsker jeg å kjempe for et fargeblindt samfunn, der det er mennesket bak alle merkelappene som står i fokus.
Nå tenker sikkert mange: Burde han ikke kjempe for et fargerikt samfunn, der alle fargene kommer til syne?
Jo, det burde jeg - og, det er i praksis det jeg gjør med å ønske meg et fargeblindt samfunn, for - Det er jo ikke fargene som skal telle? Er det virkelig det at man er homofil, muslim, handikappet eller på annen måte annerledes som skal være det vi skal fremheve?
Jeg ønsker å fjerne betydningen av alle disse ulike fargene. Jeg vil at folk skal slutte å bry seg om hvilke båser man kan putte andre mennesker i, og heller bry seg mer om å bli kjent med personligheten til vedkommende.
Vi må ikke glemme at utsiden er bare et skall som bærer alt vi har inni oss, og det er det på innsiden som virkelig teller.
Vi må heller ikke glemme at for hver eneste ulikhet vi kan finne i hverandre, så kan vi finne minst 1000 likheter - problemet er bare at det alltid er mye enklere å se hvor vi er ulike enn hva som likt.
Det er på tide at vi unge tar et oppgjør med alle tabuene i samfunnet, og utfordrer generasjonene før oss til å følge vårt eksempel.
Det skal ikke være flaut å være homofil i 2012, det skal ikke være flaut å ha en eller annen form for funksjonshemming eller annerledeshet.
Det skal ikke være flaut å være religiøs, eller å ha et annet syn på verden enn folk flest.
Jeg ønsker meg et samfunn der alle kan føle seg akseptert, der alle kan føle seg inkludert og alle kan føle seg en del av majoriteten. Jeg blir lei meg og skuffet når det i 2012 er flaut å være fattig, flaut å være religiøs, flaut å være handikappet eller flaut å være annerledes enn flokken.
*Jeg er annerledes - og jeg er stolt av det - for, jeg er meg*
Ønsker du det samme som meg?
Bli med i gruppa Et fargeblindt samfunn på Facebook - del den og inviter vennene dine.