Skrevet i varsomhet for en tid tilbake-
Sorgen og et alter
Så kom sorgen Vandringen mot et alter
tvunget mot tankens kjerne der roser alltid gror
stukket i drømmens hjerte mot dødens fornyelse
aldri mer i omsorgens sødme fødsel av alt en ikke kan vite
aldri i forståelsens favn
Så vakkert
i et vell av minner
og glemsel stryker over havet
låser vår kjærlighet
ankrer det som var
på dypet av et liv
der en spire og en kilde
synger for evigheten
H. V. T.