Å være omgitt av sine beste venner, barn og make i "barneministeren" bursdag, er noe flyktningene bare kan drømme om. De er hensatt i skyggesiden av det norske samfunnet som fremdeles lever i en istid. Med iskaldt blod jages flyktningene om natten, og deporteres til regimer hvor deres liv er truet.

Verken Audun Lysbakken eller andre i regjeringen vet hva dette innebærer; de lever i sitt eget akvarium; "den nordiske modellen". Den er frosset til is og glasert med olje, den knaker i sine sammenføyninger og stikker i hjertet.

Det er ikke "barneministeren" som kan redde barna, Erling Borgen. Han jobber for et direktiv som tar barn fra fattige flyktningefamilier og gir til de breie, rike og ressurssterke fosterfamiliene. I tillegg får de ressursterke mange tusen kroner pr. måned, mens fattige står ribbet tilbake. Mye vil ha mer.

De foreldreløse flyktningebarna- uten hjem- plasseres på mottak i flere år, og blir avvist med iskaldt blod av myndighetene. Det er ikke lett å få øye på ordentlige mennesker i regjeringen.

Systemet bærer preg av skjødeløshet- som vikardirektivet- og vitner om mangel på bånd og tilknytning. Et barn er knyttet til sine foreldre, og foreldrene kan ikke byttes ut- som en vare. Flyktningebarn kan heller ikke sendes ut av landet etter å ha blitt tilknyttet dette landet.

Mennesket er først og fremst et vesen som knytter bånd, og kan ikke byttes ut. Å bytte kjærester er ungdomstidas varemerke.

Bra at du tar opp disse tingene Borgen, barn bør slettes ikke bo alene eller sammen med foreldre etc på asylmottak i årevis. Men du burde også skrevet litt om de mange tusen norske barn som lider under offentlig omsorg eller er dette ukjent?, Lysbakken & Co synes ikke å bry seg stort om at 7 av 10 som har vært under offentlig omsorg ender opp som sosialklienter (NOVA 2008). Adressavisen hadde en serie om dette temaet før jul.

Hadde du snakket med folk på plata tror jeg de fleste hadde sagt at de hadde hatt befatning med barnevernet.

Problemet er nettopp mangel på oppfølging i den situasjonen barn befinner seg i, enten på mottak, i det offentlige og i det private. Myndighetene har en væremåte som gjentar seg; å handle i strid med sin intensjon som er å hjelpe.

Foreldreløse barn på mottak har behov for trygghet og varme, for et hjem der de slipper å frykte for sine liv, og sin framtid. De har flyktet til et ukjent og kaldt land i nødens tid.

Barn i familier som sliter, trenger å bli hjulpet i heimen og blant personene som de kjenner. Det er snakk om forebyggende arbeid, ikke utslettelse av familien. Å flytte barn gjør barnevernets omsorg og arbeid overflødig.

Det finnes 49800 barn i Norge som er "under barnevernets omsorg" , av disse er det 70- 80 % som enten havner i tidlig uføre, narkolmani, alkohoiisme eller i fengsel:

I en periode på 13 år fra 1990 - 2002 har Norsk Institutt for By og Regionforskning, NIBR, fulgt 100.000 barn og unge i barnevernstiltak over hele landet.

Nasjonale data er brukt fra Statistisksentralbyrå.

Dødelighetener langt høyere blantbarnevernsbarn enn blantandre barn ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og overfall.

I2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i denordinærebefolkning.

150 unge tilknyttet barnevernstiltak begikk selvmord i 1990- 2001, 8 ganger flere enn for andre barn og unge.

Barn med tilknytning til barnevernet og deres biologiske foreldre er langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer, og det er flere selvmord blantdisse foreldrene enn blantandre foreldre.

I perioden 1990- 2002vardet hele 99.000 barn og unge som var tilknyttet barnevernet i større eller mindre grad.

Antall tall på nye klienter økte fra 5.900 – 8.100 i hvert av de 12 år.

I 2002 hadde 5 % av disse grunnstønad for uførhet, og 7,5 % mottok hjelpestønad.

Av sykdommer disse barn i vernetiltak led av, var kreft, sykdom i nervesystem, sanseorganer og psykiske lidelser mest markante.

Men dette rammet ikke bare barnet, men også deres legitime foreldre.

3680 barn mistet sine mødre ved dødsfall, noe som tilsvarer hele 3,7 %.

6890 mistet sine sine fedre ved dødsfall, og detinnebærer at 7% ble farløse.

615 av barna mistet begge sine foreldre.

953 fedre og 438 mødre valgte å ta sitt eget liv i fortvilelse over tapet av sine barn.

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

1. 3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år.
2. Høyeredødelighet.
3. Flere begår selvmord.
4. De savnernærerelasjoner også som voksne.
5. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 %ikkegjør "det":http://norgespartiet.no/component/content/article/194.html .

En av mulige årsaker til at regjeringen fører en ubarmhjertig politikk er at statsrådene byttes ut om de ikke viser "handlekraft". Handlekraften er ofte overdrevet fordi den finner sted innenfor et kort tidsrom/karriere;

-den får helseministeren til å gi hele styrer sparken( styrer som har bygget opp kunnskap gjennom tid og samarbeid) .

-den får barneministeren til å løse problemer ved å skille foreldre og barn,

-den får myndighetene til å tvangsreturnere flyktninger og deres barn til farlige diktatoriske regimer

Bakgrunnen for den ureflekterte politikken er å finne i systemet:

-Statsrådene er instrumenter (vikarer)i et system som bruker dem til å gjennonmføre en hensynsløs politikk, dvs. en politikk som "lønner" seg og viser umiddelbare resultater.

-Statsrådene er også i et konkurranseforhold til hverandre, og det gir ikke noe godt og støttende arbeidsmiljø.

- Statsrådene kan byttes ut/ sparkes

- Statministerens posisjon er også midlertidig, og han er avhengig av å være "likt" av flertallet.

Det norske demokratiet er egosentrert pr. definisjon. Partier som selger flest fordeler får stemmer. Partier beskytter det "norske territoriet" akkurat som familier beskytter seg selv og sine fremfor nesten. Partiene samarbeider med partier som kan gi tilgang til makt og posisjoner, uansett hvilke politikk partiet fører.

Derfor vil det norske demokrati godta at myndighetene fører en aggressiv politikk overfor utenlandske asylsøkere og deres barn. Det norske demokrati godtar at myndighetene bomber utenlandske folk i midtøsten.

Slik forvandles det norske demokratiet til et norsk diktatur.

Sitat:

Det finnes 49800 barn i Norge som er "under barnevernets omsorg" , av disse er det 70- 80 % som enten havner i tidlig uføre, narkolmani, alkohoiisme eller i fengsel

- - -

De norske "papirløse" barna er også norske selv om foreldrene har fått avslag på sine søknader.

Når barna er avlet i Norge, er de norske, selv om foreldrene ikke har opphodstillatelse. Og evt. barnetrygd vil ikke bare komme barna til nytte, men også foreldrene. Med en tilstrekkelig stor barneflokk kan de lite kravstore asylsøkerfamiliene klare seg utmerket.

Ved å støtte papirløse innvandrerbarn, hjelper vi derfor langt flere enn barna. Og avlaster foreldrene fra ansvaret og den håpløse situasjonen de har havnet i. Husk at det stå talløse horder av gode og redelige hjelpere parat til å gjøre en innsats for dem. Det gjelder å sette sin lit til SV og andre hjelpere som alltid er parat til å ofre noe av felleskapets goder for de trengende.

"Når barna er avlet i Norge, er de norske, selv om foreldrene ikke har oppholdstillatelse." skrev Bjørn Blokhus.

Avl, Bjørn Blokhus, handler om dyrs formering, ikke mennesker. Vi kan imidlertid spørre om barneministeren driver avl/ oppdrett av menneskebarn i sin kostbare fosterfabrikk.

Ved å ignorere at mennesker ikke er dyr, men nettopp mennesker med sjel, ånd og forstand, åpner det for overtredelser. Myndighetene tror at mennesker er noe som bare kan byttes ut, og da tapes menneskeverdet. Da er det også lett for myndigheten å løpe fra ansvaret og forlate flyktningene- og forstanden.

Vår tids bytting av kjærester/ livsledsagere er nettopp styrt av dyret/ instinktet. Det fører til store svik også. Det er mange som forlater både de minste og de siste (hellige).

Uansett er det det hyggeligeste og mest lønnsomme de papirløse innvandrerene kan forta seg i Norge. Men "kost og losji" på Statens bekostning.

Med de talløse hordene av gode og forståelsesfulle hjelperene de har i Norge, er heller ikke ventetiden før utvisningen blir realisert særlig belastende.

Men har noen hørt om familieplanlegging ?

Og foreldreansvar ?

Store familier er ingen ulempe, men en fordel på mange områder. Slik lærer barna fellesskap og fordeling. Barna må lære seg å forsake, å gi avkall på. Det er virkelig foreldre som er seg sitt ansvar bevisst.

Det står helt i motsetning til de norske idealene der barn skal stimuleres til enhver tid.

Det du kaller hord av hjelpere, kaller jeg den lille hjord. Jeg håper leserne får øye på den lille, men akk så store, språklige kvalitetsforskjell.

Sitat:

Store familier er ingen ulempe, men en fordel på mange områder.

- - -

Jo, det er kjent fra bl.a "Smits Venner" eller "Den kristne kierke" som jeg tror de heter nå, at store barenflokker er fint. Klarer en ikke å omvende andre til den rette troen så er det like bra å produsere egne tilhengere. Det var vel Aslaksen som lansere denne strategien. Så da gikk menigheten inn for produksjonen med liv og lyst så mange kvinner nærmest tok sin død av det.

Mange barn utløser også mye barnetrygd. Og for mennesker fra fattige land med små krav til luksus er dette en utvei når det ikke er passende arbeid å oppdrive.

Men har de hørt om familieplanlegging og prevensjon, eller er det kulturelle tabu ?

Hva med foreldreansvaret ?

NRK dagsrevy hadde i kveld et innslag om asylsøkere og regjeringens asylpolitikk. UDI hadde kommet med faglige råd til regjeringen om å bedre asylrettighetene for barn. Regjeringa ga avslag på alle punkter, og ønsket, ifølge Lønseth, å ikke åpne for et system der det å ha barn kunne gi tilgang til asyl.

Nrk dagsrevy hadde i denne sammenheng et kort intervju med en ung, afrikansk kvinne med tre barn. Hun var en smilende, lykkelig, nybakt mor. Journalisten spurte henne- uten bluferdighet- hvorfor akkurat hun skulle få opphold, hvorpå hun svarte; av hensyn til barna.

Når NRK velger å bruke en nybakt mor/barn-idyll i sin presentasjon, gir dette et skjevt bilde av asylsøkerne og barna. Nordmenn som ser idyllen, vil tenke at hun ikke har behov for beskyttelse og kan følgelig returneres.

Dermed vil NRK bygge opp under regjeringens harde linje i asylspørsmålet helt i motsetning til Erling Borgen som løfter fram mødre som har tent på asylmottak og seg selv på grunn av frykt og mangel på svar.

En annen skjev framstilling av asylsøkere i dagsrevyen, var innslaget om asylsøkere som solgte dop. Norske spanere fortalte at " nord-afrikanske langere hadde blitt returnert, men kom tilbake til Norge igjen og igjen." Fotografene filmet kun afrikanere i aksjon, og ble med på en ransakelse av en person fra Nigeria i en park. Vi fikk deretter et klipp med intervju av en norsk mor som forklarte at barna ikke kunne gå alene til skolen på grunn av dopselgere på veien. Denne klippingen utelukket med hensikt norske doplangere.

Disse to innslagene er som bestilt for å rettferdiggjøre regjeringens harde asylpolitikk. NRK jobber på bestilling, og er kjøpt av regjeringen. Det er juks, NRK. Journalistene må våkne.

Sitat:

Når NRK velger å bruke en nybakt mor/barn-idyll i sin presentasjon, gir dette et skjevt bilde av asylsøkerne og barna. Nordmenn som ser idyllen, vil tenke at hun ikke har behov for beskyttelse og kan følgelig returneres.

- - -

Det var en appell til morsfølelsene hos den tallrike horden av gode og milde kvinnelige tyranner som gjerne legger beslag på innvandrerkvinnene og deres forsvarsløse barn for å undertrykke dem med sin kjærlighet. Og bare tanken på retur til hjemlandet og deres egen familie vekker sorg og fortvilelse.

Denne beskrivelsen er en virkelig appell til morskjærligheten som nettopp etterpørres i et samfunn som fortrenger kjærligheten. Å være "hard" -i kjønnslig betydning- blir fort et dominerende styringsinstrument uten morskjærlighetens medfølelse.

Statsministerens siste tale på holocaustdagen - et lite utdrag..

Ethvert menneske er like mye verdt. Alle har like rettigheter. Klippefast tro på humanitet

Og likeverd. Å verne utsatte grupper mot trusler og vold er et oppdrag for fellesskapet.

Ingen - intet menneske, ingen minoritet skal behøve å leve i frykt i dette landet