En hvilken som helst ordbruk i denne debatten kan kritiseres, fordi det alltid vekker følelser.
Bjerke videregående skole satte sammen klassene på en slik måte at de norskulturelle elevene ble fordelt i to klasser i stedet for tre. Skolemyndighetene påla skolen å fordele dem utover på tre
klasser. Jeg står ved at skolen burde få høste erfaringer med den inndelingen de hadde valgt.
Å si noe i denne type debatter er svært krevende. Det er så følsomt at de fleste velger å holde seg unna. Jeg forstår derfor at det kan bli reaksjoner også på mine uttalelser. De aller fleste av oss
ønsker ikke noe sorteringssamfunn. Vi fremholder at alle mennesker har lik verdi. Det er heller ingen kulturbakgrunn som står over de andre. For meg som bor i Groruddalen er mitt sterkeste ønske å få
til en reell integrering.
En hvilken som helst ordbruk i denne debatten kan kritiseres, fordi det alltid vekker følelser. Enkelte kirkelig ansatte går da også til angrep på meg i Dagsavisen denne uken. Jeg forstår deres følelsesmessige engasjement.
Samtidig legger de ord og sitater i munnen på meg som jeg ikke har brukt, og som også jeg ville reagert svært negativt på om noen brukte. Jeg har gjentatte ganger sagt at dette ikke handler om
hudfarge. Likevel velger man å påstå at hudfarge og etnisk bakgrunn hører til mitt vokabular. De ville stått seg på å laste ned NRK-intervjuet de sikter til, før de skrev.
I flere innlegg fremholdes det at man ikke vil ha et samfunn som sorterer elever. En ideell tanke som jeg kan støtte.
Men det er ikke det virkeligheten handler om. Virkeligheten handler om at elever har vært sortert i lang tid. Barna sorteres ikke lenger ut fra hvor de bor, men de sorteres i dag grovt ut fra
kulturell bakgrunn. Jeg vet ikke hvilke kriterier som ligger til grunn. Ved skolestart vil man alle steder finne at norskkulturelle elever er sortert jevnt utover i alle klasser.
Man bør merke seg at også på Bjerke fikk skolen beskjed fra byråd Torger Ødegaard om å sortere de norskkulturelle elevene jevnt utover i de tre aktuelle klassene, i stedet for å ha dem i to av
klassene. Dette kan man like eller ikke, men glem ikke at Bjerke skoles målsetting utelukkende var å beholde flere av de norskkulturelle elevene. De har hatt en sterk tendens til å slutte ved
skolen.
Vi må alle erkjenne den faktiske virkelighet; at norskkulturelle familier flytter ut av dalen i ganske stort omfang. Tilsvarende er det en stor grad av frivillig bussing ut av området til andre
skoler. Dette er et tap for alle: For mine barn som mister sine kamerater. For de med ulike fremmedkulturer som mister sine kamerater. Gjennom dette mister de også mulighet for en norskkulturell
integrering.
Skal man oppnå integrering må det altså være noen å integrere med. På noen skoler i Groruddalen er det i praksis ikke lenger norskkulturelle elever. Med dagens politikk og holdninger ser vi en økende
segregering. Det er etter min oppfatning en ikke ønsket utvikling. Det blir derfor et paradoks at ingen engang tør å delta i tenkningen om hva som kan gjøres. På denne måten blir det som kalles «hvit
flukt» en ønsket politikk.
Jeg har vært i denne debatten for mine barn som i dag er en minoritet på en flott skole. Vi liker oss i Groruddalen. Jeg tåler kritikk, men er ikke upåvirket av å bli tillagt meninger jeg ikke
har.
Jeg skal i februar begynne som kirkeverge i Oslo. Derfor skal jeg ikke lenger være en del av denne debatten. Jeg håper at flere tør å ta tak i utviklingen.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.