Og hva med sortering etter kjønn ?

Det har jo alltid blitt gjort i norske skoler for å få en balanse mellom gutter og jenter.

Og når det gjelder den store bekymringen for frafall av ungdom i videregående , kan det se ut som ingen tar det så alvorlig likevel. Tenker på jenta fra Bjerke som sto fram og fortalte hvordan hun følte seg trakassert og mobbet av ikke-norske elever.

Hvor lenge holder hun ut på en skole hvor hun blir kalt hore, rassist og det som verre er ?

Det skremmer meg hvordan politikerne er villige til å ofre våre barn og unge i dette multikulti-eksperimentet !

Takk for kloke ord !

Takk for at det finnes ærlige politikere som tør å si ifra!

Dette innlegget er kremen av innsikt i de problemene samfunnet står overfor, og såvidt har begynt å smake på. Mer enn noe annet demonstrerer Robert Wright at de politikerne som holder grensene åpne og snakker fint om multikultur og integrering, ikke er de samme som vil ta tak i de faktiske problemene og finne løsninger, verken nå eller seinere. Deres agenda for å gjøre seg gjeldende i politikken er en helt annen, og antakelig mest selvspeilende. Den dagen kommer da det må erkjennes at det ikke nytter å mixe ingredienser og lage god etendes mat, så lenge de mest høylydte kokker er de samme som opererer med sosial avstand som viktigste tilnærming. De vet egentlig ikke hvilken gryte de rører i, fordi de selv slett ikke vil ta i faktiske råvarer, eller engang lukte på ingrediensene! Byråden for utdanning er den verste av alle, for han vil ikke engang forholde seg til den gamle norske multikultur fra vår felles fortid, som handler om våre to ulike språk fra tida med århunder under dansk styre og overklasse. Da skal det lukes i ingredienser. Det gjelder bare å forenkle alt mest mulig, og helst appellere til en nærliggende folkevilje for å få avstandskartet til å stemme med terrenget; dvs fra der man selv har valgt å oppholde seg.

Dette er bare begynnelsen.

En skal vel ikke gi seg til å støtte Wright i for store ordelag. Da vet en hva som kommer. Da kommer fanebærerne for "de korrekte" og korrigerer eller sier fysj-fysj!

Norske myndigheter og landets alle øvrige politisk korrekte multikulturalister står overfor et vanskelig dilemma: skal de dømme en halv befolkning for umotivert rasisme, eller skal de anerkjenne problemene, enkelte av dem uoverstigelige, som uvegerlig produseres i dette historisk gigantiske samfunnseksperiment? Så langt har de valgt det siste.

Men hvorfor egentlig? Har den påståtte norske rasismen alltid vært der, eller har den plutselig og umotivert, uten indre sammenheng, kommet til ettersom demografien endres i vesentlig grad? Ikke rart så at man fra de politisk korrektes side hører mer moralisering og fordømmelse enn saklig og åpen diskusjon.

I dette eksemplet fra Robert Wright ser vi bare at myndigheter og politisk korrekte er villig til å nå også la barna ta en del av ansvaret: det er nå barna som i sin hverdag skal ta tak i problemene. Norskkulturelle spres for å skape stabilitet mht. så vel læringsmiljøet som til demografien. Barna brukes metodisk som middel mot påstått norsk umotivert rasisme. Eller er dette ikke egentlig også et uttrykk for et frenetisk forsøk på å demme opp for en systematisk feilslått politikk? Jeg tror det siste. At norske barn nå brukes til å demme opp for den feilslåtte politikken vitner bare om den kynisme som herjer politikken på dette området.

Dersom man er født i Norge, har hatt hele sin skolegang i Norge, snakker flytende norsk og deltar i aktiviteter in samfunnet: Hvor lenge varer det "fremmedkulturelle" selv om ikke hudfargen endrer seg?

Når blir man norskkulturell?

Jeg tror at Bjerke i fremtiden kun vil ha fremmedkulturelle elever pga denne politisk korrekte uansvarligheten, mens etniske norske vil gå på andre skoler i Oslo. Dette er bare en av konsekvensene av en destabilisert østkant.

Hva er mere apartheid enn egne skoler etter etnisitet? Kan noen som er ansvarlig for denne politikken svare?

Bjørn Nistad,

er jeg uærlig dersom jeg er uenig med deg?

Det er iallefall en ny definisjon på ærlighet. Utsagnet ditt tyder ikke på mye ærlighet.

Denne saken åpner for en del grensedragninger som er fryktelig vanskelige. Jeg ser grunner til å dele elever i grupper, men har selv en personlig erfaring som gjør det vanskelig for meg. To av mine barn er opprinnelig fra Sør-Afrika. De er på alle måter norske etter mine begrep, men ville kommet i en vanskelig situasjon hvis de hadde gått på denne skolen. Vi kommer ikke unna at utseende signalisere noe, enten vi liker det eller ikke.

Dette handler om diskusjonen rundt det å være norsk. Jeg er redd mange aldri helt vil ta inn over seg at det å være norsk er umulig å definere klart og tydelig. Når ord som apartheid og "brun" og "hvit" preger diskusjonen går det litt kaldt nedover ryggen min. Mine barn er foreløpig for små til å følge en slik diskusjon, men jeg hadde håpet at de skulle slippe å komme i en slik situasjon.

Gjør det at man er født i Norge, har gått på skole her eller snakker norsk, at en er norskkulturell? Blir israelske bosetningsbarn palestinskkulturell av å være født på vestbredden, går på skole der eller snakker samme språk som palestinerne? Eller er det andre mer komplekse ting som ligger bak det å være "norskkulturell"? (ja sammenligningen er ikke helt god, men dog.)

Blir man norskkulturell av å ta høyere utdannelse, uttrykke seg på norsk eller jobbe på Rimi? Eller er jobb, skole, språk osv virkemidler og ikke målet for å bli "norskkulturell"?

Kan innvandrere bli norskkulturelle? - Åpenbart.

Er innvandrere som lever som de var i hjemlandet, men på norsk jord, norskkulturelle? Deres barn?

Det er vel nettopp disse ting som myndighetene nekter å ta fatt i. Det virker som om noen mener at det å ha oppholdt seg på norsk terrirtorium en viss tid, er tilstrekkelig for å kalles norskkulturell? Isåfall er jeg uenig.

Jeg liker definisjonen til Edward Burnett der kultur forstås som det komplekse hele som inkluderer kunnskap, språk, tro, kunst,lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer. Eller som Skirbekk skriver: I et samfunnsperspektiv kan kultur gjerne omtales som sosiale normer og symbolsystemer som virker regulerende på det kollektive liv.

Alle innvandrere kan i stor grad oppfylle disse kriteriene og således bli "norskkulturell". Men det krever en innsats og en vilje. Mange innvandrere, også ikke-vestlige og muslimer, oppfyller det vesentligste av disse kriteriene og kan kalles "norskkulturell". Men i alt for stor grad fokuseres det på deres "fremmedkultur" og en dyrkelse og bevaring av denne. Et sted går grensen for personer av "fremmedkultur" som bare oppholder seg på norsk territorium, og personer som har tiltatt seg og blitt "norskkulturell" og er bærer av vår kultur i en meningsfull forstand.

Hvor går grensen? Når blir man "norskkulturell"? Det har jeg vanskelig for å uttrykke. Det er noe jeg opplever i kontakt med våre nye landsmenn. Noen oppleves som norske, andre oppleves som utlendinger. Men det er en virkelighet og realitet som må tas på alvor.

Takk for refleksjoner. To selvopplevde eksempel som kanskje kan regnes som "litt på siden."

1)På 1970tallet jobbet jeg på folkehøgskole i Gudbrandsdalen.På en ungdomsskole skulle de ansette en engelsklærer.Dette var på den tiden det var et skolestyre(politisk oppnevnt) som ansatte lærerne.

Blant søkerne var det en bergenser. Han ble utelukket fra stillingen med følgende replikk som gikk i landets aviser:

" Me må ansette ein frå heimlege trakter"

"Heimlege" trakter har kanskje et annet innhold i dag, og det skal vi være glade for.

2)Jeg ble spurt av innehaveren av matbutikken vi brukte om jeg kunne tenke meg å trene "gubbelaget" en dag i uken(gym).Jeg sa ja, og da kom "bygdetrollet" frem: Du skal sjølsagt få betaling for me kan ikke forventa at innflytterar skal trene oss døler gratis"

Da hadde jeg bodd i bygden i 7 år og var nok ikke "bygdekulturell" nok.

Kanskje det var godt ment ? Men om du ellers hadde menget deg med folket i arbeid og leik i disse 7 årene uten arroganse og utenomfaglig belæring, ja så må denne landhandleren ha vært stokk dum.

Det er i alle høve et godt stykke til jenta som Solveig Albrecht Wahl forteller om. Å bli kalt for hore i eget land av gjester vi har tatt i mot av godhet. Motet, eller skal vi si frekkheten øker med antall individer, og vi nordmenn er amatører når det gjelder rasisme. Og det er det som gjør at folk flykter fra områdene. Trass i at noen serverer oss løgnene om at toleransen øker omvendt proporsjonalt med avstanden til fremmedkulturen.

Olav Nisi,

gjetninger om hva jeg gjorde/ikke gjorde på fritiden er insinuasjoner som kun fører til at at debatten havner på et nivå jeg ikke vil delta på.

Takk for mange interessante kommentarer. Jeg får som en kan vente både ris og ros. Jeg er enig med dem som mener at dette er en vanskelig debatt. Men det gjelder våre barns hverdag. Da må vi tåle debatten.

Når blir man norskkulturell? Det er det noen som spør. Antall år i Norge eller statsborgerskap? Hvordan skolene gjør dette vet jeg ikke, men er det tvil ville jeg sagt at de er norskkulturelle. Men jeg er jo ikke ute etter noen rene grupper, men store nok grupper til at man kan få til et kulturelt fellesskap.

Noen blir en del av det norske samfunn veldig fort, mens andre ser ut til å trenge mange generasjoner. Jeg har ikke noe mot noen av dem, men ser at mine barn også trenger et utvalg av norskkuulturelle lekekamerater som de sterkere identifiserer seg med.

Dette er brudd på retningslinjene!

3. God debattskikk: Unngå personkarektistikker, trakassering og sjikane. Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke. Behandle meningsmotstanderne dine med respekt. Ikke tillegg andre debattanter meninger de ikke har. Det er en fordel å holde seg til saken. Unngå personangrep. Ikke avspor debatten. Skriv på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Det er akkurat det dette dreier seg om. Det ideologiske korthuset som kalles multikulturalisme faller sammen og viser oss virkeligheten som alltid har vært, er og vil bli: Parallellkulturalisme.

Venstresiden ønsket å gjøre noe som aldri tidligere har fungert: Forene mennesker med totalt ulike verdier og likevel bygge harmoni. Vi søker til våre nærmeste, fordi vi naturlig nok avviser andres verdier som strider mot våre egne. Det har med tillit og trygghet å gjøre. Stoler vi på at den andre klanen støtter VÅRE rettigheter? Nei, det gjør vi visst ikke.

Nå får vi håpe det blir lenge til neste gang noen forsøker å gå mot menneskenaturen. Det kommer med altfor store kostnader - som illustrert i Groruddalen og på Furuset. Vi skriver 2011 og det er bare begynnelsen.

Som et siste krafttak før vi avlyser multikulti helt oppfordrer jeg samtlige politikere som er positive til multikulturalisme å flytte til Furuset og Groruddalen og ha sine barn i barnnehage og på skole der og skaffe seg lokale venner. De kan demonstrere at dette fungerer, slik de mot bedre vitende påstår at det gjør.

Problemet til politikere er at de fint lever med at andre tar kostnaden - økonomisk, sosialt og kulturelt. De er hyklere. Jeg snakker ikke om Wright, for han er tydelig på at dette IKKE fungerer.

La korthuset falle sammen - slutt med frenetiske forsøk på å reparere en skade som allerede har skjedd. La markedet tale. Markedet sier - "vi kjøper ikke multikulti lenger".