Det at du innleder med å kalle multikultur med den nedsettende betegnelsen "multikulti", bidrar ikke til en nøktern, saklig og rasjonell debatt. Norge har forøvrig vært et land med ulike kulturer
siden før det ble et land. Ideen om "norskhet" og en norsk kultur stammer i stor grad fra nasjonalismebølgen på 1800-tallet, men det er rimelig irrelevant for den problemstillingen vi debatterer
her.
"Jeg tror som deg at de 20 kjente muslimene i verden som er sterkt islamkritiske, altså de moderate vi faktisk hører fra, medfører en svært effektiv form for kritikk av islamofascismen."
- Jeg snakker om det overveldende store flertall av muslimer som ikke er islamister. Hvem disse 20 du snakker om er, vet jeg ikke, men dersom det er folk som f.eks. Ayaan Hirsi Ali, mener jeg hun
åpenbart er en av dem som har gått i den motsatte fella og blitt en av de antiislamske ekstremistene som ikke evner å se nyanser, og har uttrykt seg som tilhenger av væpnet krig mot islam (altså ikke
islamismen). Da har hun (som islamofobene) selv blitt det hun advarer mot. Det er en ekstremistisk, enøyd og voldsforherligende linje jeg håper og tror få stiller seg bak.
Jeg mener også at alle kan kritisere hvem de vil - jeg påpeker bare det som er åpenbart i enhver kommunikasjon - at hva som sies også blir tolket inn i en ramme bestående av kontekst, avsender og
mottaker, og så sier jeg noe om hva slags kritikk jeg mener vil være mest effektiv.
I tillegg til at det i Norge åpenbert er mange flere ekstreme islamofober enn islamister, og at islamofobene er skumlere på sikt, er det årsaken til at jeg i praksis sikkert kommer til å kritisere
islamofober mer enn islamister. (Jeg har enda til gode å personlig møte en vaskeekte islamist, det være seg face-to-face, eller i debatter på nett. Islamofober ser jeg både på nett og innimellom
ellers rett som det er. Da blir det åpenbart mest kritikk av dem.)
Hadde jeg ment at det var feil å kritisere islamister (som det virker som du fremstiller det som), hadde jeg vel ikke brukt halve åpningsartikkelen her, til nettopp det?
Til slutt virker det som du har hengt deg veldig opp i formuleringer i religiøse tekster som du har funnet på ulike nettsider. Denne type cherrypicking er veldig dårlig egnet for å få forståelse
av og kunnskap av religiøse praksiser. Du vet sikkert egentlig at det som historisk har skjedd i alle religioner etter hvert som de har tilpasset seg nye tider, ikke har vært at de har forkastet
eller skrevet om sine grunntekster (de er jo "hellige"), men heller tolket om og kontekstualisert (kall det gjerne bortforklart) innholdet. Heldigvis inneholder de fleste religiøse tekster såpass
mange selvmotsigelser at de må tolkes uansett, og at det ene eller det andre av det selvmotsigende må bortforklares. Det som endrer seg med samfunnsforholdene er dermed åpenbart hva som
bortforklares. Det viktige for en religions rolle i et samfunn er selvsagt ikke hvor mange grusomheter som står i de hellige tekstene (Korenen, Bibelen, 'Gita osv), det er praksisen den skaper.
Dersom du som meg er ateist, så eksisterer jo ikke gudene, dermed er ikke religionen noe mer en en del av en større kultur og et større idesett hos mennensker. Dersom du mener at religionen har en
egen "evig" identitet, så er det logisk bare dersom du tror på religionen selv.
" de bør selvsagt ha et minimum av kunnskap om det de kritiserer"
Det stemmer, og det er her islamofobene faller igjennom. Det viktige er uansett - og det er dette som skiller islamofober fra saklige religionskritikere - at førstnevnte ikke evner, eller kanskje
rettere ønsker - å se at muslimer er forskjellige og ikke kan behandles som en gruppe.