Enig med deg her, Hoen. Mitt inntrykk er for øvrig du at er blant dem som prøver å forstå hvorfor "den andre siden" mener som den gjør.
Leste i går en veldig interessant artikkel om "Behring Breiviks andre ansikt", hvor det blant annet er følgende å lese:
"Ifølge psykiater Sigmund Karterud kan personer som kjører seg inn i et spor og som har dårlig evne til kritisk tenkning og revurdering skilles i tre hovedtyper: 1. Folk med tvangspreget adferd
(ekstremvarianten: autister, Aspergers syndrom). 2. Narsissister, med et grandiost selvbilde. 3. Personer med lav mentaliseringsevne, evnen til å skjønne andre sinn.
Breivik har spor av alle tre, kommenterer Karterud." Dette sammenfaller godt med beskrivelsen av andre personer som har blitt betraktet som fanatikere - deriblant Hitler. Jeg mener det er vel så
viktig å peke på ekstremisme som springer ut av ytterste høyre- og venstresider, som av de som springer ut av rene religiøse motiver. Alle er like farlige på hver sine måter. Endimensjonal tenkning
er ett fellestrekk for dem alle. Og i tillegg gir de hverandre næring, og de vokser gjerne som følge av sterkt følt mistilpassenhet og fremmedgjøring i eget samfunn eller i det samfunnet man har
kommet inn i. Det igjen kan føre til sammenstøt mellom grupperinger, slik Amartya Sen beskriver det: "Reductionism solitary human identity has far-reaching consequences. Evoked an illusion to
divide individuals into categories extraordinarily rigid can be used to instigate clashes between groups." (Identity And Violence: The Illusion of Destiny. Kapittel IX, s. 180). Reductionism er
her ment som endimensjonal tenkning, at man reduserer sine antall identitetskategorier til én og at denne teller framfor alle andre (jeg er først og fremst muslim med bokstavtro tolkning og alt annet
kommer i bakgrunnen, og de som ikke følger samme tro som meg er mine fiender, osv.).
Pieringer og Dennig (1987) skriver (fritt oversatt av meg): "For den destruktive fanatiske galskap er det spesifikt at bak alle handlinger og intensjoner er det patologisk angstmotstand,
avspaltning, patologisk idealisering [i Breiviks tilfelle kan idealisering av tempelridderne bli brukt som eksempel] og prosjektiv identifikasjon bundet sammen med ett konkret
fiendebilde [de vantro, muslimer, hekser, osv.] som må bli bekjempet." (Grabner-Haider, Weinberger, Weinke (red.), Fanatismus und Massenwahn, s. 140).
Fanatikere kan vi nok aldri bli kvitt. Og så lenge det ikke finnes aksept for at hver av oss tilhører flere kategorier av identiteter samtidig, så vil verden dessverre oppleve flere tragiske
hendelser som bl.a. Rwanda 1994.
Personlig tror jeg at dialog bundet sammen med et nyansert helhetsbilde (altså det motsatte av ensidighet), altså nyansert informasjon, er ett av de beste virkemidlene som skal til hvis vi skal
hindre at de oppvoksende generasjonene havner i klørne på fundamentalistiske grupperinger. Det er vesentlig at vi klarer å bygge flere slike plattformer for diskusjon og dialog hvor man kan få luftet
meninger på et anstendig vis.