Lørdag 22. oktober 2011 arrangerte SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) en demonstrasjon på Eidsvolds plass, rett foran Stortinget. Demonstrasjonen ble riktignok forstyrret av ungdommer fra Blitz-miljøet, men demonstrantene oppnådde derved kanskje også langt mer oppmerksomhet enn om de ikke hadde blitt forstyrret. Nå kan de hevde – hvilket de også gjør – at ytringsfrihet ikke gjelder for høyreekstremister (nasjonalister).

Datoen for demonstrasjonen – nøyaktig tre måneder siden 22/7-massakren – var etter mitt syn svært uheldig valgt. Det var ikke en eventuell pågående islamisering av Norge som var i våre tanker, men derimot sorg og medfølelse med dem som er blitt rammet av den (nesten) ufattelige tragedien. Dernest en enorm lettelse over at det var ”en av våre egne” som stod bak massedrapene, ikke en ung frustrert islamist. Det hadde ikke det norske samfunnet tålt, uvante som vi er med å takle det å leve i et multikulturelt samfunn. Vi har bare oss selv å skylde på, i jakten på hvorfor det kunne skje. Dernest har vi nå (smertelig) fått erfare at vold og terrorhandlinger også kan oppstå internt, ikke bare som anslag utenfra. Det bør være et tankekors.

Enn videre har vi lenge vært vitne til den arabiske revolusjon; folkeopptøyer i det ene muslimske landet etter det andre – som (utrolig nok) medfører det ene regimefallet etter det andre. Det er for tidlig å si noe om resultatet – vil demokratiet virkelig vinne frem eller overtas makten bare av et nytt diktatur, kanskje langt verre enn det som var? Jeg tenker særlig på islamister a la prestestyret i Iran. Den gang trodde også mange unge på frihet og demokrati. I stedet fikk de et prestestyrt diktatur, langt verre enn den tidligere sjahens regime. Jeg velger imidlertid å tro på at demokratiet vil vinne frem, med noenlunde likhet mellom kjønnene. Det er etter min oppfatning derfor fullstendig feil tidspunkt å stanse den eventuelle (snik)islamiseringen av Norge. Vi bør heller heie frem de demokratiske kreftene i de muslimske araberstatene og avvente situasjonen, for å se hvordan de nye regimene håndterer forholdet mellom stat og religion.

Dessuten burde vi heller vende et kritisk blikk mot det som holder på å skje i Europa. Mangel på fremtidsmuligheter (jobb, trygg økonomi) har ført til uro i mange land, blant annet Island, Storbritannia, Hellas, Spania, Italia, Frankrike. Det europeiske samhold og samarbeid er med andre ord truet - ikke (så mye) på grunn av islamisering av landene, men på grunn av vaklende økonomi og dystre fremtidsutsikter som truer med å velte det økonomiske grunnlaget (velferden) for folk flest. Dersom mange nok blir rammet – hva vil så skje? Vil vi kunne få oppleve nye revolusjoner i Europa?

Jeg er selv en av dem som mener at vi bør være på vakt overfor all påvirkning og holdninger som vil gjøre innskrenkninger i våre etablerte demokratiske rettigheter; ytringsfrihet, trosfrihet (inkludert retten til å kritisere religioner), likestilling mellom kjønn og seksuelle legninger. Foreløpig er det vel norsk presse – som en direkte følge av 22/7-massakren – som har stått for den mest alvorlige begrensningen, nemlig innskrenkning av ”folkedypets” røst til å ytre seg fritt og anonymt på nettet. Slik sett har journalistene vunnet en foreløpig seier over nettdebattanter og bloggere – som ofte besitter langt mer (faglig) kunnskap enn de selv, som de til og med tilbyr gratis, uten å ta seg betalt – ved å stenge nettfora, kreve fullt navn i kommentarer og utvise mer aktiv moderasjon. Jeg sier foreløpig, fordi fremtiden ligger i interaktiviteten mellom nettsted og brukere. Jeg er ikke så konspiratorisk anlagt at jeg innbiller meg at Islams Råd står bak disse begrensningene i ytringsfriheten, men derimot tradisjonell norsk feighet, som velger nulltoleranse fremfor å ta en diskusjon.

Muslimer i Norge og andre europeiske land bør etter min oppfatning foreløpig være fredet. Det føles både upassende og unødvendig å gå til angrep på islam akkurat nå, særlig når så mange muslimer verden over synes å ville riste av seg religiøse og despotiske åk. Muslimer verden over trenger derfor i disse dager vår fulle støtte, ikke upassende kritikk.