Norge er kanskje verdens mest demokratiske samfunn. Likevel mener mange innvandringsmotstandere at de er fratatt medbestemmelsesretten.
Nedenfor alle nettartikler som inneholder ordene "innvandring", "muslim" eller "terrorist" har vi vent oss til at det står en lang rekke ofte dårlig formulerte, men alltid hatefulle leserinnlegg.
I likhet med de fleste har jeg anatt at en liten gruppe asosiale individer sitter hjemme og forfatter dem under diverse pseudonymer.
Men en gruppe som "Forbyislamiseringen av Vesten" har faktisk 24.000 medlemmer på Facebook (eller hadde, inntil Facebook slettet dem
sist helg).
I tillegg til å ha meget sterke undergangsfantasier, er de som driver disse nettstedene også overbevist om at dagens innvandringspolitikk er illegitim. De støtter seg på men ingsmålinger som tyder på at flertallet vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk enn den som faktisk føres. Når
folkemeningen likevel ikke slår gjennom, må det skyldes demokratisk svikt, mener de. Innvandringsmotstanderne tror i og for seg ikke det finner sted valgfusk. Men noe må være galt når det er så mange
innvandringsmotstandere samtidig som de tydelig innvandringsfiendtlige partiene får så lav oppslutning.
Fremskrittspartiet var et tydelig innvandrerfiendtlig parti inntil det skjønte det aldri ville vinne makt alene. Nittiårenes Frp-retorikk hadde rasistiske overtoner, og ingen ville samarbeide med
dem. Siden partiet først og fremst marsjerer under opportunismens faner, ble ordbruken i 2000 og 2001 derfor vesentlig dempet og blant annet Dag Danielsen og Vidar Kleppe kastet ut av partiet.
Innvandringsmotstandernes største håp har dermed sluknet. Frp vil ikke at Norge skal tre ut av FNs flyktningekonvensjon, FNs barnekonvensjon eller Schengen-avtalen, som forplikter oss til å ta i mot
flyktninger og innvandrernes familiemedlemmer og som gjør at asylsøkere kan krysse våre åpne grenser. Frp vil heve aldersgrensen for innvandring som følge av ekteskap, et tiltak som ikke skal ha hatt
nevneverdig effekt i Danmark. Sannsynligvis vil partiet måtte gi samtlige innvandringstiltak på båten ved et eventuelt regjeringssamarbeid med Høyre.
Nå har jo innvandringsmotstanderne alternativer. Blant annet stiller Vidar Kleppes parti Demokratenelister over
hele landet. Nesten ingen stemmer på dem.
Det kan virke som mange av forumsdeltakerne ikke forstår representativt demokrati. Velgerne er opptatt av innvandring, men de er opptatt av mye annet også: Utdanningspolitikk, trygder, miljø. På
disse andre områdene har ikke Demokratene tillit. Når alle interessene legges på vekta, taper de innvandrerfiendtlige partiene.
Innvandringsmotstanderne får ikke dette til å henge sammen. De retter derfor blikket mot media. - Riktignok har vi et formelt demokrati, men våre meninger sensureres og undertrykkes, sier de. -
Demokratiet fungerer ikke når meningene til en stor andel av befolkningen kriminaliseres.
Ganske mange av debattantene fra ytre høyre forstår heller ikke redaktøransvaret. Redaktøren kan avvise ethvert innlegg, og han trenger ikke si hvorfor. Om noen kommer med hatefulle beskyldninger mot
andre gjester i ditt hjem, vil du hente jakka hans, ringe etter en drosje og få ham ut. Slik er et nettsted også redaktørens suverene domene og det har innvandringsmotstanderne vondt for å
godta.
Jeg mener debatt med islamofobene har noe for seg. Det er kjedelig, men kanskje nødvendig å gå inn i påstandene. Dokumentasjonen de har, viser seg ofte å være irrelavant og fragmentarisk. Oftest
virker det som hatet har kommet først, forsøkene på dokumentasjon etterpå.
Debatt vil kunne dempe noe av paranoiaen, tror jeg. De mest brennende fanatikerne vil vi ikke kunne påvirke, men de vil kanskje ikke lenger i samme grad føle at deres undergangsfantasier og antakelser og sammensvergelser deles av så mange. Det kan forebygge nye voldsdåder.