Mange interessante betraktninger her! Det du sier om at folk reagerer forskjellig ettersom hvordan vi blir behandlet tror jeg er meget viktig å huske på: fordommer kan fort bli til selvoppfyllende profetier. Om man derimot møter folk med respekt, får man gjerne mer respekt tilbake. Og en balanse mellom krav og muligheter er essensielt.

Bare én ting å si til dette innlegget: Kjempebra!

"Det vil også fungere om vi ikke i utgangspunktet antar at innvandrere betyr problemer, men at de er en potensiell ressurs. Hvis vi velger det siste. må vi også forholde oss til dette og legge fra oss våre negative holdninger. Dette har ingenting med naivitet å gjøre, men å forholde seg til virkeligheten. En del av virkeligheten er at mennesker reagerer forskjellig alt etter hvordan de blir behandlet. Integrasjon har minst to sider. It takes two to tango. (Min uthevning)" Kunne knapt ha skrevet og formulert det selv bedre.

Du skriver bra gjennomtenkt og henviser til eksempler som styrker dine argumenter. Flott! En slik balansert tankegang er akkurat hva denne debatten behøver. Men å få folk opp fra hver sin skyttergrav kan bli vanskelig. Ditt innlegg er et godt bidrag i så måte, Hildonen.

Dette er det beste innlegget jeg noensinde har lest i debatten om invandrere! Jeg satt å smilte og gledet meg når jeg leste ditt innlegg! Veldig bra!!

Takk til Wilfred Hildonen for et godt og tankevekkende innlegg. Jeg tror hvilke forestillinger som eksisterer i den enkelte og også som kollektive bilder eller forestillinger om de andre, om flyktningen og asylsøkeren, er grunnleggende for de debatter som føres i samfunnet om f.eks. asylpolitikk og innvandring. Dermed blir det også viktig hvilke forestillinger som formidles og deles i det offentlige rom. Dine åpne og interesserte tanker og observasjoner synes jeg er et veldig fint bidrag her!

Hovedinnlegget og tankene der er så gode at det egentlig er vanskelig å legge til noe.

Jeg ville bare dele en tanke som har slått meg i vinter når vi har vært vitne til offensiven av utsendelser av personer som har bodd i Norge i mange år, utdannet seg og har jobbet og forsørget seg selv og familien.

For det første tenker jeg at det er jammen ikke lett å finne personer som sitter inne med den totalkompetansen disse personene sitter inne med: De kjenner sitt tidligere hjemland på godt og vondt, kan språket / språkene der, og kan nå i tillegg norsk og forstår hvordan det norske systemet fungerer. Dette er i en del tilfeller land hvor Norge putter betydelige summer rett inn i statskassa, i noe somfortoner seg som en slags avlat til mer eller mindre korrupte regimer.

En del av årsaken til at det skjer på den måten er vel at det er svært vanskelig å komme i effektvt inngrep med disse landene grunnet spårklige og kulturelle barrièrer.

Tenk om vi kunne ha brukt disse personenes spesialkompetanse direkte i forbindelse med støttearbeidet "der de bor" som så mange ynder å trekke fram som alternativ til å gi asyl i Norge - gjerne da uten helt å kunne forklare hvordan det i praksis skal skje.

Bare en tanke i natta...

Over at man finner skribenter som står for fri flyt av innvandring, i en tid det er slåttfast at ikke vestlige bidrar til samfunnet. Faktiske forhold, i henhold til SSB og det famøse Brochmann utvalget slår dette fast. Som et eksempel kan det jo nevnes at 70% av Somaliere ikke er i arbeid. De er nummer 1 i trygdesnylting, overfallsvoldtekter i Oslo, og narkotika omsetning.

Det hevdes høylytt at Stovner hadde problemer tidligere, ja det er tilfelle at det var ungdomsgjenger som lagde støy. Som Stovner beboer siden 1970 tallet, er situasjonen fullstendig ute av kontroll. Omsetning av Khat, skjer åpenlyst. En pen bydel er forslummet. Søppel, bleier, sanitets bind. senger (!) og søppel kastes ut på gangveiene. Jeg vil anbefale de som hyller den vanvittige innvandringen av ikke vestlige til å ta seg en tur å lese General forsamlingenes årsberetning I Obos. Desverre skulle jeg gjerne ha vedlagt mitt borettslags beretning som PDF fil. Da kan man jo lese det selv om virkelighetens verden

Som Norsk Amerikaner kan jeg fortelle skribenten at Somaliere står for en stor andel av kriminaliten i Midt Vesten hvor de hovedsaklig er plassert. Særlig i Minnesota, Dakota statene er probleme ekstreme store. Så hvor du har det fra må jeg virkelig spørre deg om. Jeg vil til slutt nevne at flere somaliere fra USA slutter seg til Al-Qaida. Dette er også ett problem som er tiltagende i Norge og Skandinavia.

Vi er i den situasjon at de etnisk norske flytter ut. Vi må i ærlighetens navn spørre om hvorfor. Noen mener at det er uttrykk for rasisme. Men er det slik? Eller er ubebolige forhold? Det er rotter som eter matrester på på høylys dag. Mat kastes ut av terrasene. Her er det flere måker enn på Aker Brygge.

De som syns dette er så vakkert, er enten fullstendig virkelighetsfjerne, eller lever i naivismens tidsånd. Det vakre er at folk begynner å se lyset. I alle debatt fora, kommer folks sanne følelser fram om en innvandring de ikke ønsker. Og det er bra. Forkjempere for fri innvandring blir og er i mindretall. Problemet er at polariseringen i sammfunnet øker. Det er trist. Det vil ikke undre meg om Norge vil bli en skueplass for en borgerkrig. Spørsmålet er om det er en utvikling den jevne etniske nordmann vil ha eller blir påtvunget av mindretallets diktatur.

Ingen grunn til å bli så sjokkert, Strømberg:) Jeg ser ikke noen skribenter som står for fri flyt av innvandring her. Ser du noen? Kan du sitere hvor jeg for eksempel hevder å stå for noe slikt? I en ideell verden ville det naturligvis vært annerledes, men som vi alle vet, er ikke verden slik. Av mange grunner må vi derfor kontrollere hvem som kommer til riket.

Naturligvis må man ta de problemene som oppstår ved en feilslått politikk, på alvor. Jeg nevnte ikke bare at det fantes problemer på Stovner på 70-tallet, men pekte også på et enda mere belastet område i Bergen, Løvstakken. Min hensikt var å vise til at der hvor man av ulike årsaker velger å konsentrere visse grupper til bestemte områder, øker risikoen for problemer. Til slutt velger vanlige folk å flytte ut, både fra Løvstakken og fra Stovner. I det bergenske tilfellet var dette så tydelig at man må lure på om dette var bevisst gjort av politikerne; å flytte alle sosialt og kriminelt belastede personer til ett område. Kanskje man på den måten mente at man hadde bedre kontroll, eller kanskje man tenkte på dem som ikke-ønskverdige og derfor ville holde dem innenfor en "ghetto"?

I tilfellet Stovner tror jeg det ikke er noen som vil hevde at det ikke finnes problemer, og som en annen hevdet et annet sted her, så finnes det også innvandrere selv som er negativt innstilt til utviklingen. De vil integreres i det norske samfunnet, men hvordan skal det foregå om de ikke kommer i kontakt med dette? Det er derfor viktig at myndighetene tar fatt i problemet i tide, før det utvikler seg i en enda mere negativ retning. Hvilke løsninger som er de beste, vet jeg imidlertid ikke.

Hensikten med mitt innlegg, var å forsøke å nyansere debatten noe, ikke å fastslå kategorisk at situasjonen er enten svart eller hvit. En slik nyansering er å vise til at lignende problemer også kan oppstå med bare etnisk norske innblandet. Det er mulig at Stovnergjengene som herjet på 70-tallet, bare var kjekk ungdom som behøvde å rase ut, men jeg kan garantere at dette ikke gjaldt det nevnte området i Bergen. Hvordan jeg kan hevde det? Ved personlig erfaring. Og igjen, dette dreide seg om etnisk norske. Jeg kan ikke huske at jeg så noen med ikke-vestlig bakgrunn der oppe den gangen.

Å vise til dette, betyr igjen ikke at jeg hvitvasker problemene på Stovner. Som du skriver, så viser klare tall og fakta at det er reelle problemer som knytter seg spesielt til én bestemt gruppe; somaliere. Løser man disse problemene ved å samle dem på et begrenset område? Avgjort ikke. Skal man erklære alle somaliere uønskede til landet ved å innføre en variant av den famøse jødeparagrafen i den opprinnelige grunnloven av 1814? Gjør man det, har man begitt seg ut på en vei som leder mot et samfunn som jeg ikke tror at flertallet heller ønsker.

Jeg ser du kom i skade for å skrive at det er slått fast at ikke-vestlige BIDRAR (min utheving) til samfunnet. Nå, den kan vel gå litt over stokk og stein når man hamrer løs på tastaturet ut på småtimene en søndags morgen, så det kan lett snike seg inn en feil her og der. Du får bare unnskylde meg at jeg fant det smått ironisk, med tanke på resten.

Du betegner også Brochmanns-utvalget som famøs. Her er en beskrivelse av ordet:

famøs (fr. fameux, av lat. famosus, berømt, til fama, rykte), navngjeten, vidkjent (men ikke utelukkende for gode egenskaper); ofte: beryktet.

Slik mange etterhvert har begynt å bruke denne rapporten, så er den i ferd med å bli famøs i denne betydningen, ja. Som Brochmann selv påpeker i intervjuer, så slår ikke rapporten entydig fast noe som helst, men viser til problemstillinger som man bør ta i betraktning. I et intervju sier hun f.eks. at de ikke har gått inn på årsakene til at f.eks. en del av de første innvandrerne, etterhvert havnet på uføretrygd o.l. Om man får spekulere, så kan det jo skyldes overanstrengning i enkelte tilfeller. Jeg kan lett forestille meg at de pakistanerne som jeg jobbet og bodde sammen med i Oslo på begynnelsen av 70-tallet, ville ende opp utslitte, slik som de jobbet. De tok all overtid de kunne og noen av de tok også ekstrajobber. Allikevel ble de skjelt ut og mobbet av mange av de norske arbeidskameratene. Ikke av alle, men mange.

Det igjen har fått meg til å fundere over hvor mye slike holdninger har bidratt til eksisterende problemer. Vi bør være ærlige nok til å innrømme at det har pågått en temmelig omfattende mobbing og hets av mennesker som kom hit, som ikke så erkenorske ut. Det har haglet med ord som "sotrør", "apekatter" og det som verre var. Den som benekter dette, må ha vært døv. Hvilke konsekvenser får slikt?

Jeg sier ikke at dette alene er årsaken til problemer som oppstår, men det er å hykle om man avviser at slikt påvirker de som blir utsatt for dette.

It takes two to tango.

Du lurer på hvor jeg har dette med somalierne i USA fra? Blant annet denne artikkelen i Aftenposten. I faktaruten ved siden av hovedartikkelen står bl. a. følgende:

I Minnesota bor omtrent 50 000 somaliere. Omtrent 70 prosent er i en eller annen form for arbeid. Bare 4 prosent mottar statlige overføringer.

Så hvis vi i det hele tatt skal holde oss til statistikker, ser det ut som tallene for Minnesota ikke understøtter det du hevder. Situasjonen er omvendt av den i Norge. Artikkelen er riktignok fra 2008 og etter det kom finanskrisen, men jeg betviler sterkt at situasjonen kan ha endret seg fullstendig i løpet av tre år.

Jeg snakket med en venn til våre nye somaliske naboer her. Han sa at det var første gangen på de åtte årene han hadde bodd her, som han virkelig hadde snakket med en norsk (nåja, jeg er finsk statsborger og har finsk-samiske-romani røtter, men i alle fall), både i jobben i kommunen og fotballaget han spiller på. Det er jo ganske utrolig. Han var lett å komme i prat med og snakket bra norsk, virket sympatisk og grei.

Er jeg naiv som "våger" å snakke med ikke-vestlige? Tja, det får være opp til andre å bedømme, men hvis man ikke prater med hverandre, er det ikke underlig at mistenksomhet oppstår.

Det samme gjelder forresten familien som har flyttet inn. Før de kom seg i orden, hendte det at søppeldunkene deres fløt over. Da var det ingen måte på hvisking og tisking her omkring hvor "sladrekjerringer" av begge kjønn, omtalte dette. Min tanke var at det er naturlig at det blir mye avfall når man flytter og når man er en familie på åtte. Vi var selv syv, så jeg vet noe om det. Jeg gikk til slutt bort til dem og nevnte at de kunne be kommunen om større dunker, og det viste seg at renovasjonsfolkene selv hadde snakket med dem om det og skulle komme med større dunker. Så da var det problemet ute av verden.

Ja, jeg betviler ikke at forkjemperne for fri innvandring er i mindretall. Jeg tror rett og slett ikke de eksisterer. Men jeg tror heller ikke at Norge kan bli som Nord-Korea, et lukket land. Jeg tror heller ikke at noen ønsker det.

Det tjener ingen å benekte problemer der slike helt tydelig finnes, men det tjener heller ikke til noe å svartmale situasjonen. Det skygger for mulige løsninger.

Det kan virke som om polariseringen i samfunnet øker, ja, og nettopp derfor er det viktig at man forholder seg edruelig i forhold til den virkeligheten som finnes og ser de nyansene som er der, istedet for å male alt enten hvitt eller svart - eller rosa for den saks skyld.

Når det gjelder mindretallets diktatur, er det vel heller en forestilling som nettopp mindretallet har, i det de ønsker at de var i flertall? Fortsatt er det nok slik at det er flertallet som bestemmer. Det innebærer som oftest at et mindretall er misfornøyd og av og til klager det mindretallet så høylydt at man skulle tro de var langt flere enn de faktisk er.

De som er interessert i løsninger, vil fort innse at alle tjener på å nyansere debatten. For å vri litt på noe man hører ofte, så er det ganske naivt å tro noe annet.

La oss ta for Somaliere i USA, da særlig i Twin cities. Hvor aftenposten får sine data fra vet jeg ikke, men jeg vil foreløpig gi deg denne linken. http://www.markacadey.net/news/7346/somali-americans-and-the-looming-doom-what-is-to-be-done.html og

http://refugeeresettlementwatch.wordpress.com/2011/02/06/some-facts-on-somali-gangs-in-minneapolis-from-ap/

Så at 70% er i arbeid er fullstendig ukjent for meg. Under mine USA opphold er Somaliere daglig på nyhetene i krminalrelaterte nyheter.Skulle gjerne se dataene til Aftenposten.

Så, beklager hamringen for på tastaturet. Jeg skrev famøs med vilje, for blant innvandrerer vennlige miljøer har man nå ett dokument som slår fast at ikke vestlige ikke bidrar. Like it or not men slik er sannheten, og det har skapt oppstyr.. Ja du har helt rett. Det trengs 2 til å danse tango. Desverre, så er dette ikke oppnålig. Med en krav mentalitet, og ikke ønske om integrering blant være nye landsmenn, er det umulig. Levekårsituasjon i store deler av Grouruddalen (Bergen vet jeg svært lite om), er nedslående lesning. Nordmenn flytter ut. Kan man snu dette? I mitt hode nei. Kulturene er så forskjellig at det ikke lar seg gjøre å forene ikke vestlig med vestlig.

Etniske grupperinger trives blant best sine egne. Nordmenn, norsk og norskhet sees desverre ned på som søppel blant mange av de nye som ankommer Norge. Derfor vil Etnisk Norske flytte ut, og man kan risikere at Oslo blir en hovedstad med svært få etniske norske igjen.

Møtes kan vi, leve i sammen kan vi ikke. Etter over 40 år med integrasjonspreik er det utenomtvistelig bevist at vi ikke kan, har evne og er for ulike til å leve sammen. Man får da 2 paralle samfunn, hvor av konfliktlinjer vil bli sterkere for hver dag, hver uke hver måned og hvert år.

Hva er løsningen er å få diversiert innvandrer befolkningen ut av Oslo, personlig tror det er enkelte grep man må til.

1. Hente ekteskap må forbys samt søskenbarn ekteskap

2. Familieforeninger må forbys

3. Krav om 5000 timers norsk opplæring Språk er essienselt. Det er lite eller ingen interesse å lære språk

4. Krav om minium 20 års opphold i grisgrendte strøk. Man får da ikke vestlige bort fra sine etniske grupperinger i hovedstaden og må aktivt delta i det norske samfunn. Det er stor mangel på på arbeidskraft både i bygde Norge og langs kysten, særlig fiskeindustrien.

Så til Norge som lukket land. Nei det kan vi ikke. Men vi kan si nei til Schengen, Si nei til økonomiske flyktninger, og si nei til hente ekteskap og familie gjenforeninger. Vi har valg muligheter, mye av det svada som presenteres her går i motsatt retning. Naivisme kaller jeg det. Jeg vil igjen anbefale de som kjemper for innvandring om å se på resultatene. I Oslo øst er byen labil bombe. Det at man har nicks på folkegrupper er forkastlig, men det er også viktig at det er nicks ikke vestlig har på etniske norske. Dette bør man være klar over.

Jeg er frustert, jeg har valgt å bli, både på grunn av alder, og det er her jeg gitt mine barn en oppvekst her. Det at mitt bomiljø, som jeg var glad i fra første dag jeg fikke nøklene, er blitt en slum, ghetto og åsted for kriminielt virksomhet syns jeg er sårende og trist.

Jeg trodde i min naivitet, at de som ankom ønsket en bedre framtid og jobbe for det. Jeg innser nå at jeg har vært politisk naiv. Nå er det for sent. Narkoen flyter, trygdesnylting, tyverier, bil branner for å nevne noe er vår hverdag. Når man tar opp disse tingene er man automatisk rasist. Derfor er jeg av den oppfatning at polariseringen i Norge har begynt. Jeg vil ikke merke så mye til det i min levetid. Det er dine, mine og andre etnisk norske barn og barnebarn, som vil have a handfull. Fortjener de det? At vi overlater ett samfunn i Kaos?

Jeg skriver mindretallets diktatur. Vi som lever i slummen, søppel, brukte sanitets bind etc, har aldri blitt spurt om vi ønsker denne type innvandring. Det har blitt presset ned på oss som kveg.

Vi velger vår egen framtid, vi kan bestemme hvem vi vil ha til landet. Hvis noen folkegrupper ikke vil integreres, ikke vil jobbe, men ønsker en framtid som banditt, snylter og voldtektsforbryter kan vi si nei. Det er ikke rasistisk, men faktisk å beskytte befolkningen.

I likhet med Bjørn Ditlef Nistad, har jeg undervist i norsk skole - i 10 år. Jeg er deler fullt ut Nistads synspunkter og erfaringer i denne saken. De nærmeste 50 årene vil vi se store endringer i takt med at vi stadig får en større ikke-norsk befolkning. Våre verdier vil bli satt under sterkt press, og det er naivt å tro at dette vil være uproblematisk, bare en anvender kardemommeloven.

Jeg mener Nistad har et poeng når han sier: "Etnisk norske foreldre sender stort sett ikke sine barn til "innvandrerskoler" - og de få som må gå der, møter stort sett ikke krav om hijab og lignende - derfor bryr de seg ikke med å bekjempe "moralpolitiet"? Kanskje oppfatter de seg selv også som tolerante? Det er i så fall en feig form for toleranse!"

Som kvinne er jeg naturlig nok spesielt oppmerksom på situasjonen til innvandringkvinner fra ikke-vestlige land. Mange somaliske jenter i vårt samfunn tar med seg holdninger fra sitt hjem- og nærmiljø om at "kvinner ikke skal snakke i offentlighet". Ansiktet skal tildekkes. Vi kan forestille oss hvordan jenter som lever under disse premissene skal kunne bestå muntlig eksamen (her har vel både Nistad og jeg våre erfaringer), eller kunne fungere i samfunnet og arbeidsliv for øvrig. Integrering er og blir en to-veis prosess. At somaliske kvinner går ut i media og beklager seg for at barnevernet overtar omsorgen for barna - og at de dermed hadde det bedre i sitt krigsherjede hjemland - indikerer at integrering er en sak som må settes på dagsorden og debatteres; uten at man kritiseres for å røre i grumset vann, eller får et rasiststempel i panna.

En venninne av meg er lege, og praktiserer i Oslo indre øst. Hun har bemerket at somaliske kvinner med mange barn blir offer for fattigdom - samtidig med at de "aldri" lærer seg norsk (som følge av hyppige graviditeter fullfører de ikke kursene), og dermed faller ut av arbeidslivet. En kjennsgjerning - men er det "greit"? En annen delikat, men likevel reell, problemstilling som har vært reist i Sverige er følgende: om en kvinne velger å være totalt tildekket, og dermed faller utenfor norsk arbeidsliv - skal da samfunnet ta byrden ved å forsørge henne?

Somaliske kvinner har jeg først og fremst medfølelse med. Men en sak som faktisk provoserte meg var da Pakistansk Studentersamfunn (PSS) lot den fascistiske indiske muslimske predikanten Zakir Naik presentere sine synspunkter for PSS-medlemmene. Naiks budskap er følgende: krav om total tildekking av kvinner, legalisering av polygami, formalisering av at to kvinnelige vitner er like mye verdt som et mannlig, forbud mot all musikk, drap som straff for frafall fra islam, forbud mot forkynning av andre religioner i muslimske land, innføring av sharia i India, også for ikke-muslimer. Oppramsingen kunne fortsatt..

Kultur er ikke noe hellig som pakistanske studenter kan skjule seg bak. Kultur er noe dynamisk som endres av de menneskene som til enhver tid lever. Visse religioner er uforenlige med grunnleggende demokratiske prinsipper, dersom de praktiseres i en bokstavtro form. Integreringspolitikken i Europa har forutsatt at innvandrere ønsker å bli integrert, men dette er et utgangspunkt som nå er under revurdering. (Det siste jeg hørte, var at PSS har innført separate innganger for menn og kvinner til sine møter.) Denne kulturdebatten er derfor viktig; og vi som setter pris på det moderne, opplyste og sekulære demokratiet, bør stå opp og forsvare det. Vi kan ikke blindt importere tradisjoner som har rot i stater som har mistet flere hundre års politisk, sosial og økonomisk utvikling.

Store grupper muslimer er åpenbart sekulariserte ressurspersoner som gjør Norge bedre, men fortsatt betydelig innvandring vil måtte bety et tilbakeslag for kvinners status - ikke minst det nye skillet mellom de rene som dekker seg til, og de urene, "horene" som det heter på Oslo-skolene.

Jeg er, som tidligere nevnt, også svært skeptisk til venstrepolitikeren Abid Raja - en tilsynelatende ressurssterk, velintegrert muslim. Han er nemlig både for og mot blasfemiparagraf og innskrenking av ytringsfriheten. Han vil ha likestilling mellom homo- og heterofile – men bare så langt religionen tillater det. Han er varamedlem til Stortinget for et parti som gir inntrykk av å stå i en liberal tradisjon der staten skal være sekulær og lover ikke bygges på gudstro. Men for Raja er svaret det motsatte: for muslimer gjelder egne regler. Venstrepolitiker Raja mener løsningen på de fleste samfunnsproblemer der muslimer er involvert, er mer religion. Som da Raja gikk inn for at muslimer skulle sverge på Koranen i norske rettssaler. Eller når han repeterer standardløsningen sin: mer penger til Islamsk Råd Norge (IRN). Han ville at staten skulle betale for tre fulltidsansatte imamer som IRN kunne sende ut for å møte utfordringene innen barnevern, kriminalitet og integrering generelt.

Den vestlige dobbeltmoralen overfor muslimer er kraftig. Hadde norske kristne eller nynazister vært åpne for ideen om å henrette homofile ville de blitt demonisert. Annerledes med IRN.

Jeg er helt uenig med Wilfred om at problemet er "marginalisering". I så fall må det være marginalisering av de som ikke definerer seg som kulturrelativister, men som ønsker å holde sin nasjons tradisjoner i hevd. Dette innebærer et vern også om egen kultur - herunder ytringsfrihet, likestilling og demokrati.

Jeg noterer meg at Wilfred trekker frem USA som en foregangsnasjon hva gjelder innvandring. Da er det på sin plass å påpeke at USAs politikk i så henseende har vært relativt kynisk og beregnlig. USA har aldri ført noen raus og naiv innvandringspolitikk. Nordmenn var, som kjent, svært velkomne i sin tid - da nordmenn generelt ble sett på som en gruppe hardtarbeidende protestanter - lette å integrere. Andre folkegrupper ble slett ikke omfavnet. Strenge innvandringsrestriksjonene (innført i perioden 1882-1929) hadde da også som en hovedkonsekvens at mindre «ønskverdige» enkeltpersoner (mentalt syke, prostituerte, blinde, kronisk syke og folk som kunne bli en byrde for det offentlige) og hele folkegrupper, orientalere og sør- og østeuropeere, ble holdt ute eller sluppet inn i mindre antall enn før. Den første gruppen som ble stengt ute, var kineserne, ved Chinese Exclusion Act 1882. I 1907 ble japanerne så godt som utestengt ved Gentlemen's Agreement mellom USA og Japan. Analfabeter ble nektet adgang gjennom Literacy Act i 1917, og i 1921 ble så et kvotesystem innført. Loven av 1921 satte et «tak» på innvandringen fra hvert enkelt land beregnet på basis av antallet (3 %) fra vedkommende nasjonalitetsgruppe i året 1910. I 1924 ble dette taket senket (til 2 %), samtidig som basisåret ble ført tilbake til 1890, og alle grupper orientalere ble ekskludert. Dette førte til en ytterligere begrensning i innvandringen fra Sør- og Øst-Europa, ettersom hovedstrømmen derfra antok store dimensjoner først etter 1890. Basisåret ble deretter endret til 1920 i loven som trådte i kraft i 1929.

Jeg er atter enig med Nistad når han påpeker at Tybring-Gjedde har utvidet "rammen" for hva som kan sies om innvandrere og integrering. Han har bidratt til at vi kan føre en ærlig debatt om vanskelige spørsmål - og dermed kanskje kunne løse dem. Om han ikke får noen integreringspris, så fortjener han derfor utvilsomt Fritt Ord-prisen.

Jan Arild Snoen har forresten et utmerkede innlegg om Islam og Økonomisk stagnasjon i DN i dag, som utfordrer tradisjonell kulturrelativistisk tankegang. Han tar utgangspunkt i en akademisk avhandling med tittelen "How Islamic Law Held Back the Middle East". Grunnen til at Vesten er rikt, påpeker han - er ikke utbytting, men at vi har utviklet et politisk og økonomisk system, med tilhørende institusjoner, som er mer tilpasset den moderne æra. Den muslimske verden kan og må følge etter.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å "ta fri" fra dette debattforumet men siden du nevner meg et par ganger, Solem, får jeg svare. Du er helt uenig med meg om at problemet er marginalisering. Vel, det var ikke helt hva jeg skrev. Jeg skrev:

"En hovedårsak til problemene var da som nå, marginalisering."

Altså ikke at selve problemet er ett og dette er marginalisering, men at en av mange hovedårsaker ligger i marginalisering. Hva ligger egentlig i begrepet? En definisjon går ut på at mindre grupper ender opp med å «bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning». Jeg vil tro at mennesker som er integrert i et samfunn sosialt, ikke utgjør et problem som regel. Årsakene til marginaliseringen kan være mange.

Så skriver du at "Wilfred trekker frem USA som en foregangsnasjon hva gjelder innvandring."

Det stemmer heller ikke helt. Det jeg skrev var det følgende:

"Samtidig ser vi at de somalierne som kom til USA på samme tid, er i jobb og faktisk gjør det veldig bra. Hva tyder det på? At alle de dårlige somalierne kom hit mens de dyktige dro til USA? Det virker ikke særlig trolig. Det er mere nærliggende å anta at det har noe med måten de ble bemøtt på, kombinert med noe i deres egne holdninger."

Strømberg hevder at virkeligheten er annerledes og oppga et par linker som jeg ikke har fått sett grundig igjennom, men som tyder på at situasjonen ikke er idyllisk, heller der. Det eksisterer somaliske kriminelle gjenger - men det nevnes også at medlemmene av disse kun utgjør et fåtall av somalierne i den aktuelle byen.

Det tyder kanskje igjen på at virkeligheten er nyansert.

Jeg har vært klar over at innvandringen til USA har vært restriktiv. Hvordan det er nå, vet jeg ikke, men under den kalde krigens dager, ville til og med en kritthvit nordmann ha problemer med å oppnå et Green Card om det kunne påvises kommunistiske sympatier, bare for å nevne et eksempel. Ja, etter hva jeg har forstått, kunne det bety at man ble nektet innreise i det hele tatt.

Det som amerikanere selv liker å fremheve, er imidlertid at de som kommer gjennom nåløyet, får en sjanse. Mulighetenes land og så videre. Nå, mye av dette er nok også en myte, men men...

Utenom dette har jeg egentlig ikke så mye å si. Jeg ønsker at flest mulig er i stand til å se de nyansene som tross alt eksisterer. Dette har ingenting med naivitet og så videre å gjøre. Det ser ut som om enkelte utstyrer seg med et knippe klisjéer som man kaster i hodene på hverandre ved anledning. Politisk korrekt, naiv, fordomsfull, rasist og så videre. Det kan kanskje virke underholdende en tid, men etterhvert blir det noe monotont og kjedelig og forutsigbart.

Vel, jeg tar meg fri her i fra og ønsker alle lykke til videre! Takk for interessante innspill. Så lenge man forsøker å tenke, er det et håp i hænganes snøre:)

I like måde, Wilfred. Takk for følget. :)

Takk for et nøktern og bra innlegg, Wilfred!

Asle Toje har skrevet en del ganger om konseptet "leitkultur". Det betyr kort sagt at man i et flerkulturelt samfunn har en kultur som kommer foran alle andre kulturer og kulturelle praksis. Og i Tysklands tilfelle (siden ordet/konseptet er tysk - slik som dere kan se) så er det den tyske kulturen som er "lede-kulturen" og som har forrang - alltid. Antirasistisk senter har åpenbart ikke sans for den "vulgære" måten som Asle Toje tar opp dette konseptet. Noe som i realiteten er irrelevant - det som er relevant er hvorvidt dette er viktig og riktig?

Det å ha en ledekultur er minstefellesmultiplum for å bruke et matematiske uttrykk. Fordi den kulturen som er rådende i samfunnet skal fortsette å være rådende. Hvorfor man i det hele tatt skal diskutere om norske kultur skal være rådende eller ikke er et soleklart eksempel på det som er symptomatisk (meget negativt) ved den norske innvandringsdebatten.

For å låne et latinsk uttrykk som er velkjent for alle oss: Si fueris Romae, Romano vivito more.

When in Rome, do as the Romans do.

Dette er å forvrenge realitetene. tenk om hvis. Norge innehar foreløpig penger på bok, og kan utdanne sine egne borgere selv. som om ikke annet har lært norsk fra barnsbena av.

En sak må jo være soleklar og det er at de som kommer til Norge som innehar en god utdannelse må bli i sitt fødeland å hjelpe der det trengs mest. men det har seg jo slik at folk søker ditt de får best betalt, selv om de ikke behøver å være av den skarpeste i klassen innen sitt område. Det har en allerede fått erfart i Norge også, der nå nylig flere mennesker er blitt feilbehandlet, mulig også på grunn av språk missforståelser. Jammen det er jo nok kriminelle og slikt i Norge fra før av, så det er vel det samme om en tar inn noen fler?

Hildonen kan ha rett i at vi Oslo-folk har en tendens til å idyllisere fortiden. Selv synes jeg at tiden uten overfallsvoldtekter og gjengvoldtekter var ganske bra her i Oslo. Begge de to nevnte forholdene er forholdsvis nye fenomener og har overrepresentasjon av innvandrere. Men kanskje vi kan skrive det på kontoen for kulturuttrykk det bør være plass til i vårt mangekulturelle samfunn?

Hildonen er videre opptatt av problemkomplekset innvandring og integrasjon. Det er jeg også. Men kanskje vi skiller lag på det punktet der jeg anser integrasjonsproblemet å være innvandrerens ansvar, og ikke det norske samfunn? Siden Hildonen er en tilhenger av krav kan han jo begynne med å kreve at den som ønsker å slå seg til i Norge må lære seg språket innen en viss tid. Det kravet mangler nemlig i dag. Og kan man ikke norsk i Norge så er mulighetene for å få seg en jobb ganske små. Og har man ikke en jobb så blir videre snakk om integrering temmelig innholdsløst.

Nå er det selvfølgelig mulig at noen vil stille et krav om norsk språk og jobb likt med rasisme. I tilfellet lever jeg godt videre med det. Men i fortsettelsen av mitt resonnement så sier jeg at vi i grunnen ikke har brukt for å la analfabeter vandre inn i landet. Det kan for noen sikkert være det endelige og avgjørende bevis for både det ene og det andre, men for meg er det et enkelt regnestykke basert på plusser og minuser. På et rent humanitært grunnlag vil jeg selvfølgelig ikke avvise en analfabet, dvs. en person som kommer som kvoteflyktning. Derimot vil jeg være helt klar når det gjelder selvutnevnte flyktninger, altså asylsøkere, eller grupper som tar i bruk tilsvarende virkemidler for å få adgang til riket. En analfabet vil trenge minst 15 år på å kvalifisere til det norske arbeidsmarked, og da snakker vi om en flittig og flink analfabet.

Norge er blant verdens mer teknisk avanserte samfunn, og stiller høye krav til sin arbeidskraft. I noen håndverksyrker finner vi at folk fra mindre utviklede økonomier kan konkurrere med norsk arbeidskraft, men bare på ganske avgrensede områder. Jeg forutsetter en klar sammenheng mellom arbeid og integrering, og vet ikke om jeg skal le eller gråte av Hildonens enkle svar på problemet.

Påstand: Somaliske menn er arbeidsledige fordi de blir holdt nede og tilbudt ”drittjobber”.

Det kan være verdt å merke seg at somaliske menn som kommer til Norge kommer fra Somalia. Det er et land som ikke har hatt noen fungerende stat siden 1991. Det krever god innlevelsesevne å tro at et land som har ligget i borgerkrig de siste 20 årene har noe fungerende undervisningssystem. Under 40% av den somaliske befolkningen kan skrive og lese. Riktignok ligger andelen av menn som kan skrive og lese nærmere 50%, men Hildonen bør ta seg tid til å forklare hva slags ledende stillinger folk med slik bakgrunn kvalifiserer til i Norge? Og om de som kan lese har lært å lese det arabiske alfabetet så havner de likevel i gruppen funksjonelle analfabeter her i Norge. Jeg for min del er derfor mer overrasket over at man i det hele tatt har funnet jobber til denne gruppen. Og om folk i gruppen synes at de har grunn til å klage over de jobben som faktisk frembringes så kan det kanskje være grunn til å tro at vi har å gjøre framskreden fornekting av virkeligheten.

På den andre siden har avisene i den senere tid vært fulle av analyser om vårt sosiale sikkerhetsnett, og det er gjentatte ganger blitt påvist at om man har mange barn så skal man ha en ganske bra lønnsinntekt før det svarer seg å jobbe i Norge. Har du 3 barn så skal du faktisk opp i omkring NOK 400.000 før det lønner seg å jobbe. Jeg vet ikke hvor mange barn somalierne i Norge har per familie, men i Somalia har man mellom 6 og 8. Så før jeg klager på arbeidsgivernes negative holdninger vil jeg spørre om somaliere kanskje er rimelige bra på å tilpasse seg vårt velferdssystem?

Nå ble dette litt mye om somaliere, men de er interessante som en stor gruppe fra et utviklingsland. Det er mange trekk ved denne gruppen som gjør at Norge kanskje bør være mer tilbakeholdne med å tillate innvandring fra de minst utviklede land?

Helt til slutt så vil jeg for ordens skyld gjøre Hildonen oppmerksom på et forhold som han helt tydelig ikke vet noe om. Det gjelder hans påpekning av at han ikke tror at det er noe forskjell på somalierne som dro til USA og de som kom til Norge. For å komme til USA kreves det at du enten har en fagutdanning eller at du har en teoretisk utdanning på high-school nivå. Norge har aldri lagt vekt på slike ting, men valgt ut fra sosiale kriterier. Så kan Hildonen selv gruble ove hvem han tror har størst mulighet til å gjøre karriere i sitt nye land. Den som har utdanning, eller den som er analfabet?

Jeg sitter her og rister oppgitt på hodet, Froyn, og ler også litt. Hvorfor? Fordi jeg sjelden har lest et så utmerket eksempel på det vi kaller "god dag mann, økseskaft", som ditt forsøk på å imøtegå det jeg skriver.

For å imøtegå noe, må man først oppfatte hva den andre skriver og ikke legge sine egne oppfatninger av hva dette er, i munnen på den andre. Det er nettopp det eventyret God dag mann, økseskaft handler om. I eventyret skyldtes det at den ene mannen er stokk døv, men jeg vet ikke hva vi skal sies at det skyldes her, Froyn?

Jeg kan bare anbefale deg å puste rolig og dypt, kanskje telle til ti eller om mulig enda lengre. Det hjelper kanskje å blunke litt også, hvem vet? Så kan du forsøke å lese det jeg skriver en gang til, da med utgangspunktet at det er mulig at du har misforstått et og annet. Ja, kanskje oversett noe, til og med?

Jaja, det er ofte slik at vi ser det vi vil se og jeg har faktisk gjort meg opp en del tanker om hvorfor det er så mye goddag-mann-økseskaft i slike debatter. Det er mulig jeg kommer tilbake til det senere, men jeg har en del jobb å gjøre, men måtte bare komme med denne kommentaren fordi det innlegget var så utrolig i seg selv:) Jeg har sjelden sett et menneske jobbe så hardt med å forsøke å imøtegå påstander som jeg ikke har kommet med:) Bravo!

Jeg trodde faktisk jeg hadde valgt å ikke følge denne debatten lengre, men kanskje skjæbnen ville det annerledes? Ho vet? :))

Snik islamseringen av Norge har vel startet. Krav om kjønnsdelte klassser, krav om rene muslimske skoler, hvor hovedvekt vil bli koranen, sharia, og Islamsk leveset er krav som er daglig er på nyhetsbildet. Dette er da ikke integrering som våre sosialister og anti rasister vil ha?
Denne naiviten til islamsk facsisme er veldig lik den brukne gevær politik. Tanken var at hvis vi omgjør våpen til spader og hakker, så vil ikke bli utsatt for angrep. de samme som stod for og gjennomførte denne politikken, var de samme som satt i England, spiste sauekjøtt og drakk engelsk øl, mens landet som de var satt til å styre lå åpent for voldtekt.
Samme naivismen ser vi når det gjelder Islam. Alle kritikere, er rasister, idioter, forstyrret , mongis etc, skjellsordene hagler mot de som er uroet over situasjonen.

Så mens moralens voktere passer på at det ikke er homser/ lesber på Grønland og banker opp alle som ser annerledes ut, går Anti Rasistisk gruppe ut og forvarer muslimene som møttes på Universitets plassen som protesterte mot ytringsfriheten, og forsvarer Islamsk fascime.

Ytringsfriheten er under press fra muslimske fascister, norsk kultur og språk, som har bygd landet, er under angrep.

Kvinner er underlagt mannens dominans, de skal kontrolleres, med hijab, og andre kvinneundertrykkende plagg. Sharia rådgiving har blitt krevd av ekstreme miljøer i Norge, snart vil vi se Sharia lovgiving med lokale straffereaksjoner. Dette finnes i dag med Moralens Voktere på Bydel Grønland i Oslo.

Unge som voksne kvinner blir utsatt for overfalls voldtekter, for en tid tilbake var det en somalisk mann som har blitt straffedømt 7 ganger for overfallsvoldtekter, og da han ble tatt, og dømt ,så fikk han 45 dagers ubetinget fengsel. VIRKELIG avskremmende. Svarert fra Det Norske Arbeiderparti at asylsøkere skal gjennom en psykologisk sjekkliste. Men hvis det er psykologiske avvik, hvorfor er det kun etniske norske kvinner som bir utsatt?

I mitt bortellslag ble hele familien til en 17 år gammel jente puttet inn etter at de tvangsgiftet henne da hun var 14 år. Det er verdt å merke seg at muslimer og antirasister at det er flere voldtekter som skjer i hjemmet og på vor og nachspiel. Det kan så være. Men i Norge.

I første halvdel 2010 ble det 49 inngåtte tvangsekteskap i Islams navn. Her er det mange mørketall. Hvor mange voldtekter er det i disse ekteskapene? Er det statistikk på dette?

Men alle vet at voldtekt er våpen som brukes av muslimer (man kan se til Darfur og Islamsk historie og spredning), som våpen for og drive vekk den etniske befolkningen. Det underlige er er at antirasister og de som ønsker dette flerkulturelle samfunnet, er klar over disse voldtektene, og stilletiende akspeterer det som en del av prisen vi etniske befolkning må betale for dette muliti kulturelle eksperimentet.

Kanskje på tide å våkne OPP av lulledrømmen?

For ordens skyld så er jeg ikke ute for å imøtegå noens innlegg. Jeg er opptatt av hvordan vi kan integrere innvandrere, og det trodde jeg også at Hildonen var? I tillegg er jeg interessert i hvorfor noen grupper er vanskeligere å integrere enn andre.

Jeg føler derfor ikke at jeg kan ta noe ansvar for Hildonenes oppgitte latter. Muligens ler han fordi jeg påpeker ting han tydeligvis ikke vet noe om, og det kan han få lov til. Eller det kan tenkes at han synes jeg er helt på jordet fordi jeg ikke er like opptatt som han av ideen om å gi folk muligheter samtidig som vi stiller krav til dem.

Årsaken til at jeg ikke brydde meg noe særlig om akkurat det punktet er fordi en slik problemstilling ikke har noe mening i vår innvandringspolitikk. Den høre hjemme på områder der det er ønskelig å korrigere uønsket atferd, som til eksempel innen barneoppdragelse, i psykiatri eller kriminalitetsomsorg. Og uansett hva folk ellers mener om norsk innvandringspolitikk så tror jeg de færreste ser på innvandrere som klienter? Der tror jeg at Hildonen må stå temmelig alene?

Men for all del, intet gleder meg mer enn å vite at jeg bringer glede og latter inn i menneskers liv. Kanskje jeg burde ta hoffnarren til symbol. Som kjent lo jo folk mer og mer jo mer presist narren beskrev virkeligheten.

Jaja, mens Froyn fortsetter å angripe denne Hildonen han ser så klart for seg, men som jeg ikke kjenner helt igjen, skal jeg gjøre noe som jeg av og til har fornøyelse av; jeg skal helt overse diskusjonstrådens tema og snakke om noe helt annet, men det kan tenkes at det allikevel finnes en sammenheng.

Litt morsomt er det også at Froyn nevner hoffnarrer da det er et bilde jeg ofte har brukt for å beskrive min hovedsysselsetting; jeg er nemlig en politisk karikaturtegner først og fremst. Mine alster kan man se i den finlandssvenske avisen Hufvudstadsbladet der de har figurert i nesten 20 år nå og forhåpentligvis vil de fortsette å gjøre det i en del år til. For ordens skyld kan jeg nevne at avisens linje er uavhengig sosial-liberal men altså borgerlig. Siden jeg ikke har problemer med det og avisen ikke har problemer med mine tegninger, kan man kanskje gå ut i fra at jeg er borgerlig sosial-liberal? Vel, det er jeg sikkert. Også. Men ikke bare.

I hin hårde dage betegnet jeg meg en gang som frihetlig anarkist. Det holdt jeg opp med etter den dagen da jeg diskuterte med en venn av meg som var ihuga SVer og som uttalte følgende: Jamen, Wilfred, siden du er anarkist, må du jo mene..."

Jeg avbrøt ham og sa: "Hei, jeg er IKKE anarkist eller noe som helst annet. Jeg er et menneske som heter Wilfred og det er den eneste merkelappen jeg aksepterer." Siden det har jeg gjort mitt beste for å forsøke å tenke selv. Hvorvidt jeg lykkes, er en annen sak, men jeg gjør så godt jeg kan med de evnene jeg har, slike de nå en gang er.

(Dette blir langt, så enten får man hoppe av her og gjøre noe fornuftigere, men ellers kan man henge på så lenge man orker:)

Etter at jeg kom tilbake til Norge i 2006, var det noe som slo meg ganske snart, noe jeg også hadde lagt merke til tidligere og som førte til Hildonens Pendelteori hvilket går ut på følgende: Jo lengre vi beveger oss ut mot et ekstremt ytterpunkt, desto lengre tenderer vi å svinge tilbake til motsatt kant. Dette er den menneskelige pendelbevegelsen.

Studerer man litteraturhistorien, ser man hvordan dette svinger frem og tilbake, frem og tilbake, hele tiden, fra realisme til romantikk og fra romantikk mot realisme. Etter som vi dingler slik frem og tilbake, fordriver vi tiden med å kaste ut baljer med vaskevann med dertil hørende tankebarn. Vi kan jo ikke holde fast ved noe av det gamle, ikke sant? Bort med det, alt sammen! Her skal tenkes nytt!

Dette reflekteres også på andre områder av menneskets åndelige virksomhet, så som vitenskap og politikk. Det er ikke lenge siden Eia et consortes slengte ut tankebabyene til kjønnsforskerne så de ble helt steriliserte av sjokk. Nå er det biologi som gjelder! Jajamen! Naturligvis kan jeg forutspå en fremtid hvor biologien vil gå på hodet og ræva ut døra og vi vil få et eller annet motsatt igjen. Slik går nå dagan i Kongeriget Norge:)

Dette er et almennmenneskelig fenomen, men jeg har begynt å mistenke at det slår spesielt sterkt ut i Norge. Som den tyske forfatteren Hans Marius Enzenberger en gang konstaterte, så er Norge et kontrastenes land. Det er også et lite land om man ser til befolkningens størrelse, derfor ser det ut til å være så trangt om den mentale plassen at man må ut av landet for å skifte mening:)

Jeg har forstått at flere av debattantene her, har sympatier for Fremskrittspartiet. Dets leder, Siv Jensen, har lagt seg til et munnhell ved siden av å være mere eller mindre konstant sjokkert - hun mener at vi må kunne holde to tanker i hodet på en gang. Det er ikke så dumt sagt, men vanskeligere synes det å la handling følge ord. Fremskrittspartiet er vel det partiet som har vært flinkest til å sette de som ikke er "med oss" i sine båser. Enten er man politisk korrekte eller så er man naive eller så er man rødgrønn eller kommunist eller gudene alene må vite hva. Slik får man sitt pass påskrevet og dermed forventes det at man skal holde kjeft i forsamlingen.

Med forlov sagt, så leder ikke dette til noe konstruktivt. I parentes bemerket, så er det her jeg synes Nistad er et meget hederlig unntak. Han er i stand til å argumentere for sine synspunkter, uten til stadighet å svare "økseskaft" eller innbille seg at han ser levende dukker av strå som snakker og snakker, der det beviselig ikke finnes noen. Jeg er som nevnt ikke enig i mange av hans konklusjoner, men jeg vet å sette pris på et menneske som kan føre en dialog på et sivilisert vis, så det skal han ha og ære være mannen for det. Han er et eksempel til etterfølgelse, rett og slett.

Jo, det er egentlig et kostelig skue. Jeg ser et helt land befolket med mennesker som sitter der med sine goddagmann-økseskaftdiskusjoner. Alle som en er stokk døve men like fullt overbevist om at de vet akkurat hva den andre tenker og mener og kommer til å si. Ingen hører naturligvis hva den andre egentlig sier og siden de ikke er telepater, vet de heller ikke hva han eller hun tenker, men pyttsan! hvem bryr seg om slikt? Her har vi alt klappet og klart for oss så slike trivialiteter kan vi ikke bry oss om. Ergo må denne Hildonen mene følgende og han tenker slik og slik og det skal han sannelig få høre! Joda, ho ligg i fjæra og e sprukken i bægge enda! slår man følgelig fast. At Hildonen spurte hvordan det stod til med fruen og ikke med båten, er ikke så viktig. Virkeligheten avgikk med døden på grunn av mangel på vår oppmerksomhet.

I stedet lever vi i våre små innbilningsbobler hvor vi kan være skråsikre på at vi har rett og de som ikke mener som vi, må følgelig ha feil, spesielt når vi vet hvordan de tenker. Derfor er det ikke nødvendig å lese hva de skriver, like så lite som det er nødvendig å høre etter hva de sier. Neida, vi vet jo så inderlig vel hva slags typer dette dreier seg om! Naive er de! Jajamen! De lever i lulledrømmer! Det har vi nok forstått. Så det så. Der tenker jeg de fikk! Tenker jeg. Joda, økseskaft skal det bli, mann, og passer De Dem ikke, så skal jeg sannelig slå det i skallen på Dem! Slikt prat vil jeg ikke ha noe av! Hå nei! De kan se til å ha Dem avgårde med grisepratet Deres!

Slikt blir det fanatikere av. Man er hellig overbevist. Alt som sies og alt man ser og erfarer, bekrefter våre oppfatninger. Noen aluminiumsfoliehatter hjelper ikke her. Hå nei.

Vel, jeg har gjort et par tapre forsøk på å bringe inn noen nyanser i debatten. Jeg hevder ikke at forsøkene har vært så bra, men försöka duger, sier svenskene og det holder jeg med dem i:) Noen mennesker er imidlertid temmelig tonedøve for nyanser. For dem eksisterer kun to klanger, to toner. Den ene er rett og den andre er falsk. Ingenting i verden kan rokke ved denne overbevisningen. Den som tror, tror som oftest sterkt. Vi som stadig tviler har ikke mye å stille opp der i gården. Men det finnes alltids andre tvilere som hører nyansene og det er disse jeg retter meg mot. Neida, ikke for å få rett. Jeg tror nemlig ikke at en debatt tjener til å kåre vinnere og tapere, skille de som har rett fra de som har feil og bekranse de første og håne de siste. Jeg tror en debatt kan være et utmerket redskap til å hjelpe oss å få øye på virkeligheten - men da må vi også være oppmerksomme på den. En god øvelse i så måte, er å være litt mere åpne for de menneskene vi møter og ikke være så skråsikre på at vi vet alt om hvordan de tenker og så videre.

Båser er til for kyr. De må gjerne trives i dem, men jeg er et menneske og krever litt mere plass enn som så:)

Vel, men nå tar jeg meg fri fra denne debatten også, selv om det var jeg som startet den. Jeg har egentlig ikke så mye mere å si og jeg har annet å gjøre. Dessuten må man av og til trekke seg tilbake og ta på tenkehetten:) Mine tanker er ikke ferdige og statiske. Jeg må stadig tenke om og på nytt.

Da ønsker jeg alle lykke til videre på ferden - og husk; det er ikke sikkert at jeg er den dere tror jeg er. Jeg går selv ut i fra det samme, at jeg ikke vet hvem dere er.