Takk til deg Rune Berglund Steen for at du tar opp dette. Jeg slutter ikke å undre meg over dette landet mitt og politikerne våre. Samtidig som jeg følger med på, og er opptatt av, etiopierne som nå bor i telt utenfor Oslo Domkirke, sitter jeg og leser gamle artikler på Internett. Jeg kommer over Jonas Gahr Støres foredrag som han holdt på Dialogmøte med muslimske miljøer i 2007:

"I dette store norske fellesskapet ligger en historisk kulturarv og et verdisett til grunn – ”spor av Norge” gjennom lange tider: Menneskerettigheter, rettsstat, demokrati, ytringsfrihet, fri religionsutøvelse – som bunnplanker i vårt samfunn – rettigheter og friheter – kjempet frem gjennom generasjoner. Rettigheter og friheter som ikke er – og som ikke skal gjøres – relative.”

Da jeg leste disse uttalelsene til Jonas Gahr Støre første gang, var det ikke vanskelig å være enig i alt han sier. Det er ikke vanskelig for meg å være enig i alt han sier idag heller. Det er uttalelser jeg ønsker å identifisere meg med. Det er slik jeg vil, og det er slik vi skal ha det i Norge. Menneskerettigheter er rettigheter som Gahr Støre sa; ikke skal gjøres – relative. Det er slik jeg har trodd vi har det i Norge.

Jeg lurer på om Støre idag er enig med seg selv i alt han sa den gang. Justisminister Knut Storberget kan ikke være enig. Ei heller statsminister Jens Stoltenberg. For hvordan kan de være enig i det, når de ser hvilke menneskelige tragedier som utspiller seg på åpen gate foran øynene på dem, uten å gjøre noen verdens ting for å hjelpe. Som Rune Berglund Steen sier "Vi kan ikke se medmennesker gå til grunne i fullt påsyn i hovedstaden vår. Vi må ville noe mer og bedre med Norge enn dette."

Hva var det Jonas Gahr Støre sa den gang i 2007; Menneskerettigheter er "rettigheter og friheter som ikke er - og som ikke skal gjøres - relative." Hva nå? Har vi bunnplanker i vårt samfunn som viser seg å være ganske så relative likevel?

Takk til Rune Berglund Steen for hans forsøk på å vekke en sårt trengt oppmerksomhet rundt den håpløse situasjonen som Etioperne ved Domkirken befinner seg i. Mitt syn er at de fremste av våre politikere og regjeringen på dypt uansvarlig vis forsøker å bortdefinere problematikken rundt de papirløse flyktningene i Norge og også rundt denne gruppen med mennesker som nå befinner seg i krise. Bortdefineringen følger av et politisk ønske, og et innvandringspolitisk mantra Alle som får avslag skal returneres raskt . Dette mantra har antakelig oppstått i en politisk dynamikk, eller et politisk spill rundt innvandringspolitikken.Men man kan ikke drive politikk basert på et politisk mantra, det kan få katastrofale følger! Alle som følger noe med på flyktningepolitikken i Norge og i Europa vet jo at mange mennesker ikke lar seg returnere raskt, dette av mange forskjellige grunner. Mange er ureturnerbare, det er ikke avtaler om retur med det landet det er tale om, mange frykter for sitt liv og sin trygghet, slik som Etioperne, mange går under jorden og byråkratiske forviklinger kan også forpurre retur. Det er anslag fra SSB at det kan være 18000 papirløse i Norge. Alle de Europeiske landene har grupper av papirløse som blir over lang tid, og må utvikle pragmatiske og humane løsninger. Når regjeringen mot bedre vitende fortsetter å agere som om alle som har fått avslag kommer til å returnere raskt og smertefritt, da legger de opp til menneskelig lidelse, humanitær svikt og en livsfarlig bortdefinering og usynliggjøring av mennesker. Samme type "late som" Alle som får avslag skal returnere raskt fører også blant annet til en skandaløs helsepolitikk med manglende adekvat helsehjelp til alle papirløse. De trenger jo ikke- etter regjeringens logikkk- kurativ eller forebyggende helsehjelp- eller f.eks. behandling for kreft, fordi det er snakk om et to til tre ukers perspektiv før utsending! De tredve Etioperne har samlet levd og arbeidet her i flere hundre år, og de viser oss ved sin siste skanse, og ved sin kritiske situasjon- regjeringens grove ansvarsfraskrivelse mangel på menneskelige løsninger og sin humanitære svikt overfor lengeværende papirløse flyktninger.

Jeg er fristet til å si at våre verdier ("Menneskerettigheter, rettsstat, demokrati, ytringsfrihet, fri religionsutøvelse") er absolutte når politikere diskuterer det norske samfunnets forhold til muslimer (muslimene skal ikke komme her og komme her!), men relative når det gjelder samfunnets forhold til asylsøkere (asylsøkere skal ikke komme her og komme her de heller). Mens disse verdiene brukes for å markere og posisjonere seg overfor norske muslimer, er de samme verdiene langt mer relative straks asylsøkere har behov for at vi lever opp til dem.

Jeg tror teltet utenfor Oslo Domkirke er det tristeste, mest motløse, mest håpløse stedet jeg har opplevd i norsk asylpolitikk. Personlig opplever jeg det nesten uutholdelig å gå dit, fordi de har ingen illusjoner lenger om at noen kan gjøre noe for å hjelpe dem. De er ved enden av en vei, men må faktisk leve videre - og har ingen anelse om hvordan.

Alle politikerne på Stortinget burde besøke Etioperne ved Domkirken for å begynne å forholde seg til de alvorlig menneskelige følgene av papirløsepolitikken, eller den manglende papirløsepolitikken! De burde også besøke Helsesenter for papirløse migranter og sitte litt på venterommet sammen med alle som trenger helsehjelp.

Ingen kan si det vakrere enn Arbeiderpartiet. Følgende er sakset fra deres innvandringspolitiske manifest ”Mulighetenes samfunn”.:

En hovedoppgave for politikken er å sikre at samfunnet gir trygghet, ansvar, rettigheter og utviklingsmuligheter for alle. Sosialdemokratiet bygger på alle menneskers likeverd, og på solidariteten mellom mennesker som en bærende kraft for å løse oppgaver og møte samfunnets utfordringer. Dette har vært og er Arbeiderpartiets inspirasjon i møte med denne delen av samfunnsbyggingen også; integrering for samhold i et mer mangfoldig Norge.

Etiopierne ved domkirken var i mange år en del av dette trygge samfunnet. Nå har myndighetene med et pennestrøk ekskludert disse menneskene. Samme pennestrøk ekskluderte samtidig barn som er født i Norge samt en høygravid kvinne. Sistnevnte ble avvist ved første henvendelse til Ullevål sykehus. Senere fikk hun aller nådigst lov til å komme til kontroll, men eventuell behandling måtte hun forstå ville være utelukket. Vi snakker altså om mennesker som har bodd, arbeidet og betalt skatt i landet.

Men, Arbeiderpartiet: Det med at Sosialdemokratiet bygger på alle menneskers likeverd, og på solidariteten mellom mennesker, det var jammen knakende godt sagt!

@Audun Lysbakken twitret idag:
FNs høykommisær for menneskerettigheter er på Norgesbesøk. Jeg har hatt gleden av en prat i dag: http://tinyurl.com/6d8rodv

Mitt svar til han på dette var:
@audunlysbakken Du får ta med deg høykommisæren for menneskerettigheter ned å hilse på etiopierne ved domkirken. http://t.co/feYnHFt #EtiopDom

Nyhet , 05.05.2011

Lysbakken møter FNs høykommissær for menneskerettigheter

Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navanethem Pillay, har i dag hatt samtaler om Norges arbeid med menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt.

-Vi diskuterte særlig viktigheten av forsterket og systematisk innsats for å fremme menneskerettighetene både på nasjonalt nivå og internasjonalt nivå med Høykommissæren. Under samtalen kom vi inn på noen av utfordringene Norge står overfor, herunder vold mot kvinner og inkludering av nye grupper i samfunnet. Norge er en sterk støttespiller av arbeidet med menneskerettigheter, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Dette er hennes første offisielle besøk i Norge. Norge har en lang tradisjon for å være en sterk støttespiller til høykommissærens mandat som pådriver for menneskerettighetene internasjonalt. - Kampen mot diskriminering av lesbiske og homofile har topp prioritet i Regjeringen og er et av områdene hvor Norge har en ledene rolle. Høykommissæren er en god samarbeidspartner for Norge når det gjelder å bevege dette temaet inn på den internasjonale dagsorden, sier barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.

Det er 650 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser i verden og antallet øker. 1 av 10 personer lever med en eller flere funksjonsnedsettelser og 80 % av disse lever i land i sør. Norge arbeider for at hensynet til personer med funksjonsnedsettelser integreres i alt FN arbeid.
- Jeg tror at Norge kan spille en viktig rolle internasjonalt, sier barne, likestillings og inkluderingsministeren.

www.regjerningen.no

Audun Lysbakken - når du møter FNs høykommisær for menneskerettigheter, håper jeg du vet - sånn som jeg - at grunnen til at dere kan klappe skuldre er at Norge er flinkest i klassen til å betale fakturaen....pengene. Det er ikke uten betydning, jeg medgir det. Men det blir hult når etiopierne stadig behandles som paria, når statsløse palestinere "loves" returnert, og når regimet i Iran er så til å stole på at vi sender unge gutter i retur og rett i fengsel. Felles for alle disse menneskene, er at de har stolt på at Norge var et sted de kunne forvente å behandles med verdighet - vi er jo flinkest i klassen til å betale regninga.

På helsesenteret for papirløse behandles daglig mennesker som ingen andre vil ta i - ja, det er sågar straffbart, truer vi med.

Etiopierne ved Domkirken - ofres de på prestisjealteret til Jens Stoltenberg? Jens og Meles (Zenawi) har sammen ledet et klimautvalg, og leverte (sammen) en rapport til FN 14. april, hvor de to, gode og enige, mener det er mulig å skaffe 100 milliarder dollar til klimatiltak i året. Kompisene Jens og Meles Zenawi. Er det derfor det er opportunt å lage kasteløse av skattebetalende medmennesker, fordi Meles er en grei kar, syns Jens?

SKal palestinerne som sover i Blitz-huset sendes som testpiloter gjennom grenseovergangen mellom Egypt og Gaza når denne åpnes? Er dette humanistiske Norges plan? Eller sitter Jonas og Jens og forhandler fram en avtale med Israel om at disse menneskene kan returneres gjennom blokader? For det kan vel ikke være sånn at våre regjeringspartier er bekvemme med at statsløse mennesker skal leve uten rettigheter i uoverskuelig framtid med 100 kroner uka i lommepenger?Vil Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet stå last og brast med hverandre og skape rettighetsløse fattigfolk?

Hadde jeg vært trygg og sikker på at våre politiske partier på stortinget og i regjeringen først og fremst var opptatt av å sikre med all mulig trygghetsmargin at vi ikke sender mennesker tilbake til tortur, fengsling, forfølgelse eller nedverdigende behandling - da hadde jeg sett andre ting enn det jeg ser i dag.

Da hadde jeg sett en LandInfo om Iran som ble kontinuerlig oppdatert - ikke en LandInfo som ikke før i april 2011 tok opp i seg vilkårene etter opprøret i 2009. Jeg hadde sett et UNE som våget å stille krav til våre politikere om stans i retur til Iran, som følge av at Iran henger påståtte forbrytere etter på den mest grusomme måte - man heises opp etter halsen. Statoil hadde blitt nektet å reise på oljemesse i landet (de kom tilbake 19 april etter å ha vært avgårde og gjort seg lekre med stand på oljemesse i Tehran).

Hadde jeg vært trygg og sikker, hadde jeg lest om at Jens og Jonas har stilt krav til FN om at Etiopia og Zenawi må gjennomgå en demokratisk reform før man utvider bistanden til landet - og Etiopiere som har bodd og arbeidet i landet her i 5 - 10 - 15 år har selvfølgelig ingenting i Etiopia å gjøre, slik Meles Zenawi håndhever sin makt.

Hadde jeg vært trygg og sikker, hadde etiopierne, palestinerne og iranerne blitt behandlet med en verdighet som var i samsvar med hva vi smykker oss med ute i verden, ikke som kasteløse, rettighetsløse mennesker som kan velge mellom å lide i Norges gater eller risikere tortur, fengsing og frykt i hjemlandet.

Jeg er ikke trygg og sikker - ikke trygg og sikker på den grundige og rettferdige saksbehandlingen, og ikke trygg og sikker på føringene som legges for våre utlendingsmyndigheter. Jeg er meget utrygg.

Dette skjer i Nansenåret. Vi er rikere enn noen gang, men det er ikke lenger typisk norsk å være god. Ihvertfall ikke god i betydningen raus, vennlig og inkluderende.

Det eneste regjeringen kan komme til å oppnå, er at etiopierne forsvinner inn i mottakssystemet igjen. Noen vil tenkelig reise til andre land, men de fleste vil bli værende her.

Det er nå åtte år siden UDI foreslo en regularisering (UDI foreslo faktisk både 1) en fast regulariseringsmekanisme som ville gi opphold til lengeværende papirløse og 2) et umiddelbart amnesti for de som hadde vært her aller lengst). De langt fleste etiopierne som var papirløse den gang, er papirløse fortsatt, og de langt fleste kommer til å være det om åtte år også hvis vi ikke finner nye, både mer solidariske og mer pragmatiske løsninger.

Det nærmeste regjeringen vil komme en "seier" i kampen med menneskene på asfalten, er et seigpint nederlag for det norske samfunnet.

Frivillig eller med tvang er det eneste aktuelle spørsmålet.

Pr. i dag anbefaler jeg norske myndigheter om å følge med på hvor de omtalte etioperne oppholder seg i Norge, for å spare endel på felleskapets ressurser med å senere måtte lete etter de aktuelle etioperne, hvis avtalen med Etiopia vil være klar i løpet av sommeren 2011.

Gi de alle et tilbud med en liten økonomisk pakke hvis de returnere frivillig.

Kan noen av dere som er med i debatten opplyse om ca. hvor mange etiopiere uten norsk statsborgerskap som oppholder seg i Norge pr. 2010 eller pr. i dag?

Jeg er enig med mye av det du mener Frank Wassdahl. Den dagen kommer da trygdeordningene ikke er noen selvfølge i Norge lenger! Da slipper en også denne diskussjonen lenger.

Noen tror at fordi om Norge fremdeles har penger på bok er det bare å øse ut, men etiopierne vil da selvfølgelig reise hjem til sitt eget land, men de gode etniske feer må ikke innbille seg at de får noen oppholdstillatelse i Etiopia da den dagen kommer om ikke alt for lenge? Og hva da?

Her har man virkelig ikke fulgt med i timen. Etiopierne utenfor Oslo Domkirke aksjonerer blant annet fordi de fra januar i år ikke lenger får skattekort, og dermed har mistet muligheten til å jobbe. Frem til det jobbet mange av dem og betalte skatt. Trygd er det siste dette handler om, det har de aldri fått. De vil betale skatt.

Siden Etiopia er et av verdens fattigste land, kan det være lett å anta at dette handler om økonomisk migrasjon. Det er imidlertid ikke landsbygdas fattige som kommer, men de mer etablerte samfunnslagene, typisk gruppene med mest ressurser til å engasjere seg mot regimet: Studenter, lærere, handelsfolk, helsearbeidere, ingeniører, osv. Mange er eksempelvis studenter som flyktet i forbindelse med studentdemonstrasjonene i Etiopia som flere år på rad etterlot noen titalls døde og tusener i fengsel.

Antallet papirløse etiopiere er det ingen som vet. Jeg vil anslå noen hundre, trolig (godt) under 1000.

Jeg kan ikke skjønne at det har gått åtte år siden UDI foreslo en regularisering uten at det har skjedd noe som helst. Norge er snart det siste landet i Europa som ikke har fått på plass en human regulariseringsordning. Vi kan ikke fortsette som verstinger og behandle de svakeste i samfunnet på denne måten.

Etiopierne som nå oppholder seg utenfor Domkirken har vært i Norge fra 5 - 16 år. De har arbeidet og betalt skatt. Som Rune Berglund Steen sier i sin kommentar #11, det er de ressurssterke som er her.

Jeg hørte Lønseth på radioen idag. Han var forhåpningsfull fordi det var håp om å få til en returavtale med Etiopia. Han hadde ingen betenkeligheter med å returnere mennesker som har vært her i landet i 16 år og tjent penger og betalt skatt! Han hadde ingen betenkeligheter med å returnere dem selv om de har fått en sterk tilknytning til Norge og anser seg i fare ved retur. Det er helt surrealistisk å tenke på. Norge trenger arbeidskraft i årene som kommer, så sender vi ut mennesker som trenger beskyttelse. Vi sender ut de som trenger å være her og som ønsker å arbeide og forsørge seg selv.

Nåløyet er i ferd med å gro helt igjen i dette landet.

Hvordan kan nåløyet være iferd med å gro igjen når Norge mottar flest asylsøkere i forhold til folketall i hele europa? I Portugal som har en befolkning på størrelse med vår egen så mottas noen hundre. Mange land i østeuropa mottar knapt noen. Vi mottar ti tusen. Betyr det at østeuropeere og portugisere er moralsk fordervet? Er det slik at man kan tallfeste akkurat hvor mange asylsøkere det er moralsk å motta? Er det moralsk å motta 1000? 100 000?

Du skriver at de har jobbet og betalt skatt. Ifølge en statlig undersøkelse som ble referert i Dag og Tid forleden så deltar en av fire i arbeidsfør alder fra Pakistan og Somalia i arbeidslivet. Blant etnisk norske ligger det samme tallet på tre av fire. Tre av fire kvinner fra Somalia mottar overgangsstønad selv om de kommer fra et land hvor skilsmisse knapt praktiseres. Hvem er det som skal betale disse trygdeytelsene hvis innvandringen skal økes fra å ligge på topp i europa? Vil du bruke mer oljepenger eller vil du at de som er i arbeidslivet som skal øke en produktivitet som allerede ligger på verdenstoppen?

Hei Roy M.

Du stiller en rekke spørsmål og kommer med en rekke påstander. Jeg skal svare på spørsmålene dine, men først vil jeg stille deg to spørsmål.

Vet du hvem denne debatten handler om? Har du lest selve innlegget til debatten?

Du sier: "Er det slik at man kan tallfeste akkurat hvor mange asylsøkere det er moralsk å motta? Er det moralsk å motta 1000? 100 000?"

Svaret mitt i denne debatten er at vi bør gi opphold til de ca. 30 etiopiere som nå bor i telt utenfor Oslo Domkirke.

Du kommer videre med påstander om hvem som deltar i arbeidslivet eller ikke, og hvem som mottar trygdeytelser eller ikke.

Da vil jeg først gjenta mitt første spørsmål til deg: Vet du hvem denne debatten handler om?

Som svar på dine siste påstander vil jeg sitere meg selv i kommentar #12: Etiopierne som nå oppholder seg utenfor Domkirken har vært i Norge fra 5 - 16 år. De har arbeidet og betalt skatt.

Det er de ca. 30 etiopiere som nå bor i telt utenfor Oslo Domkirke debatten handler om, og det er disse 30 jeg er opptatt av i min kommentar.

Jeg skulle til å påpeke det samme som Liv - denne debatten handler om etiopierne utenfor Domkirken. Det ble antydet at de kom hit for å hente trygd, det var derfor naturlig å tilbakevise denne påstanden.

Når det er sagt, har jeg aldri ment at det å ta imot asylsøkere er noe vi skal gjøre bare hvis det ikke koster noe. Tvert om mener jeg det er et av områdene hvor det er på sin plass å bruke penger. Her er nok våre perspektiver ulike: Jeg mener Norge, som et av verdens mest velstående land, bør bruke noe av denne formuen på noe annet enn oss selv. Nå er det ikke slik at det å ta imot asylsøkere generelt er et tapsprosjekt, jf. etiopierne som ofte har integrert seg svært godt, men selv hvis det koster oss noe, mener jeg det er en riktig måte å bruke penger på.

Når det er sagt, er det ingenting ideelt ved den lave yrkesdeltagelsen for noen grupper. Noe av det uheldige med den undersøkelsen du viser til er at den er rent kvantitativ, ikke kvalitativ - den sier ingenting om hvorfor det er slik, hva det er som holder folk utenfor arbeidslivet. At somaliere kommer dårlig ut her, er imidlertid ikke så overraskende. Det er vel få grupper hvor så mange har en så lang vei å gå for å finne en plass i det norske samfunnet, med statistisk sett lav utdannelse, høy andel analfabetisme og ofte bakgrunn fra yrker som ikke er så relevante i Norge, dette i tillegg til at de har levd i tjue år med krig og kaos, med et fravær av myndighetsapparat og utdanning. Svært mange har harde opplevelser bak seg - overgrep, tap av nær familie til krig - av en type som kunne sendt hvem som helst av oss ut i uførhet.

Det finnes med andre ord ett perspektiv hvor man ser på de økonomiske utfordringene knyttet til en gruppe som dette. Det finnes et annet perspektiv som ser på at det faktisk er en gruppe det er riktig å gi beskyttelse til. Det betyr ikke at ikke yrkesdeltagelsen bør opp. Men det bør være et premiss i debatten at vi faktisk husker at de er krigsflyktninger, og at de konkurrerer på ganske ulikt grunnlag med etniske nordmenn som har vokst opp med både trygghet og et omfattende skolevesen.

Statistikken du viser til om at Norge tar imot flest asylsøkere i forhold til folketall refererer til hvor mange asylsøkere som kommer, ikke hvor mange som får bli. Uansett: Når du argumenterer ut fra økonomiske hensyn, bør jo referanserammen ikke være folketallet i Norge, men Norges faktiske økonomiske styrke. Folketallet vårt er lite, men vi har en velformuenhet som gir oss bedre muligheter enn mange andre land for å ta imot mennesker på flukt. Hvis man ser på hvor stor andel asylsøkere Norge mottar ut fra BNP, havner vi midt på treet.

For å gi statistikken presist: Hvis man heller betrakter ankomstene i forhold til økonomiske ressurser, var Norge på 15. plass blant industrialiserte land i det såkalte ”rekordåret” 2009, da det kom 17 226 asylsøkere til Norge, regnet etter BNP per capita.

Å si at vi lever i et av verdens beste land, sier ikke alt; vi lever i et av verdens beste samfunn gjennom historien. Sjelden har en generasjon av mennesker fått oppleve slik velferd, slik trygghet, slik frihet som dagens nordmenn. Normalt er vår velformuenhet og bemerkelsesverdig priviligerte situasjon likevel ikke et tema i asyldebatten. Ved utgangen av 2009 var den samlede verdien av oljefondet på 2 640 milliarder kroner, noe som gjør det til Europas største fond. I forbindelse med statsbudsjettet for 2010 anslo Finansdepartementet at fondet vil doble sin verdi innen 2020. Samtidig med at oljefondet har vokst, har Norge utviklet en retorikk som plasserer oss som et offer på den internasjonale scenen, som mottageren av et urimelig høyt antall asylsøkere. Det er neppe tilfeldig at de som har mest, også er mest redde for å miste noe av det.

I statsbudsjettet for 2011 er det satt av 2,5 milliarder kroner mindre til asylfeltet enn i 2010. Det er ingen tvil om at det er svært god forretning for et oljedemokrati på toppen av kloden å skremme somaliske, irakiske og afghanske krigsflyktninger fra å søke tilflukt på våre breddegrader...

Å argumentere med BNP blir tøvete etter min mening da disse menneskene skal integreres blant mennesker og ikke inn i en pengesum. Og det er den faktiske størrelsen på folkemengden som skal integrere disse menneskene på en skikkelig måte som avgjør dette og ikke antall oljemilliarder.

I den samme undersøkelsen som jeg henviste til så blir det også vist til at de samme gruppene av innvandrere ( pakistanere og somaliere) har en like høy yrkesdeltagelse som den etniske majoriteten i land hvor trygdeordningene er mye mindre utviklet (sør-europa) Hvis man klarer å legge sammen to pluss to så ser man at det i Norge må ligge en grenseløst stor naivitet når det kommer til bortforklaringer på dette feltet. Det skrives knapt om det i media, og i Dagsavisen er denne type fakta rensket bort fra leserne.

Det ville etter min mening ha hjulpet veldig mange flere vanskeligstilte i verden om de ble hjulpet i lavkostland/naboland hvor de er mer kulturelt tilpasset, enn at mennesker som er totalt fremmedgjort i en vestlig verden skal bo på trygdeordninger her. Det er bare egnet til å klatte på samvittigheten til innvandringsindustrien/ offentlig støttede organisasjoner i Norge.

Roy M: Først skrev du: "Hvem er det som skal betale disse trygdeytelsene hvis innvandringen skal økes fra å ligge på topp i europa?"

Så skrev du: "Og det er den faktiske størrelsen på folkemengden som skal integrere disse menneskene på en skikkelig måte som avgjør dette og ikke antall oljemilliarder."

Hvis du spør hvordan man skal dekke trygdeytelsene, hvordan kan ikke Norges faktiske økonomi være relevant? Du blander referanserammer etter hva som passer best.

Norges økonomiske evne til å ta imot mennesker på flukt er én diskusjon, og der har det faktisk noe å si at vi har en oljeformue. Samfunnets evne til å integrere mennesker kulturelt og sosialt er noe annet, her kan folketallet være relevant. Men når du selv bringer opp vår økonomiske bærekraft som tema, må du forvente en økonomisk analyse til svar.

Men igjen: Hva vi diskuterte her var etiopierne, som nettopp har blitt kastet ut av arbeidslivet.