Her legger Partapuoli alt ansvar for situasjonen på staten. De "papirløse" må også ta ansvar.

De "papirløse", altså de som har fått avslag på asylsøknaden sin og dermed ikke har gyldige oppholdspapirer, har selv valgt å forbli i Norge etter at de skulle ha reist ut. At de med avslag ikke reiser selv, er en av grunnene til at de "papirløse" lever i årevis i Norge. Dette er én side av saken.

En annen side av saken, og en viktig grunn til at asylsøkere bor i årevis i Norge før de får avslag på asylsøknaden, er den nærmest uendelige søknadsprosessen. Først søker man om asyl. UDI behandler søknaden. Det kan ta månedsvis. Får man avslag, klager man. UDI behandler deretter søknaden på nytt. Nye måneder går. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, sendes klagen til UNE, som behandler saken på nytt. Dette kan ta måneder og år. Vedtaket som UNE treffer, er endelig (selv om man kan ta saken til retten, men dette blir sjelden gjort).

Det sier seg selv at dersom en stor andel av asylsøkerne går gjennom hele denne prosessen, tar behandlingstiden enormt lang tid. Jeg tror at mange av asylsøkerne i realiteten er "økonomiske flyktninger", og ikke har behov på beskyttelse slik intensjonen med asylordningen er. Slike "økonomiske flyktninger" vil selvsagt benytte seg av alle ankemuligheter for å få lov til å bli så lenge som mulig i landet. Samtidig ødelegger de for asylsøkere med reelt behov for beskyttelse.

Og da er vi ved sakens kjerne: Hvem har ansvaret for at de "papirløse" flyktningene tilbringer årevis i Norge, og dermed opparbeider seg en tilknytning til riket, lærer seg språket, får barn osv? Er det det den norske staten ved at søknadsprosessen har så mange ankemuligheter at behandlingen tar flere år? Eller er det asylsøkerne selv ved at de "trenerer" saken ved å utnytte alle ankemulighetene de kan, og selv etter negativt vedtak fortsetter å bo i landet?

Jeg tror det er begge deler. Jeg synes det er helt utrolig at saksbehandlingen kan ta årevis, og samtidig innser jeg at det ikke er så rart når tusenvis av asylsøkere benytter alle ankemuligheter.

Men én ting er jeg sikker på:

Hvis vi skulle gi et generelt amnesti til "papirløse", vil vi undergrave asylinstituttet fullstendig! Da vil jo strategien til alle asylsøkerne i fremtiden bli å "trenere" saken sin så lenge som mulig, og deretter nekte å forlate riket etter negativt vedtak. Jeg synes det er helt feil dersom dersom dette skal belønnes med opphold.

Merk at jeg skriver at vi ikke kan gi noe generelt amnesti til papirløse. Jeg innser at det finnes noen enkeltsituasjoner som tilsier at vi bør benytte oss av muligheten til å innvilge opphold etter sterke menneskelige hensyn. Jeg synes for eksempel alvorlig sykdom kan være en gyldig grunn, dersom behandlingsmulighetene er dårlige i hjemlandet.

Imidlertid synes jeg likebehandling bør være den viktigste rettesnoren i asylspørsmålet, utifra spørsmålet som danner grunnlaget for hele asylinstituttet: Har du krav på beskyttelse eller ei?

1. Men sier ikke den Norske Regjeingen at de vil praktisere en streng asylpolitikk da?

2. Er det ikke da naturlig at de sammenligner seg med land det i den sammenheng er naturlig å sammenligne seg med mener du?

3. Hvor ligger bortforklaringene mener du?

4. Og hva består bortforklaringene konkret av?

Altså i sammenheng med den strenge asylpolitikken det ihvertfall var tverrpolitisk engihet om ?

prøver jeg å forstå K H P. Hun gjør jobben sin, men jeg vet jo at det også er et personlig engasjement i det hele. Jeg forstår det også jeg. Har som jeg har skrevet tidligere "vært der selv". Menneskelig sett er jeg der fortsatt når jeg ser hva som skjer med barn ikke minst, når de tvangssendes ut av landet. Vodt gjør det både i kropp og sjel. Til og med tårer noen ganger, det innrømmer jeg.

Men så har jeg vært nødt til å bli nøkternt vurderende og realistisk, slik det hele utviklet seg i perioder.Det jeg noen ganger er forbanna på er at det tar så lang tid å bli ferdig med disse sakene. Men heller ikke det er vel bare myndighetenes feil, eller?

Så er det store spørsmålet hvorfor de som ikke har krav på beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag ikke aksepterer det og inngår avtale om hjemreise? Jeg forstår at det er tungt å dra fra et land med alt slik vi har, men vi må sette en grense og den vil heller ikke K H P akseptere. Da blir det tunge historier etterhvert.

Men hvis K H P mener at alle skal få bli her eller komme hit så mener jeg hun bør legge fram en konsekvensanalyse, gjerne basert på fakta fra land vi kan sammenlikne oss med. Jeg er ikke sikker på at det er så enkelt som hun vil ha det til.

Hvis så var tilfelle er jeg sikker på at sittende Regjering hadde innfridd det meste av det.

La meg avslutte med at jeg har stor respekt for den innsatsen K H P og andre gjør for andre.

Skjønner godt poenget ditt. Men la oss nå se på rettighetene. Det er bra at det er mange ankemuligheter. Det sikrer at ting blir skikkelig vurdert. Når de får endelig avslag så har de to muligheter, å dra tilbake frivillig til det landet de er så redd for  eller stikke av. Hvorfor er systemet slik at det ER mulig å stikke av? Hva kan gjøres med systemet for at det skal være effektivt uten at man for den saks skyld lager det vanskelig for alle som venter på svar.

Forøvrig mener jeg også at man bør gi de nåværende papirløse amnesti slik at man kan begynne på nytt med nye regler og mer effektiv saksbehandling. Da slipper man å bruke tiden til DET problemet.

Det er kun slik du vil oppnå at de ikke stikker av.

Men, det er folk som DEG SELV som forhindrer iverksetting av slike tiltak...

Saksbehandlingstiden er for lang.

En begensning av ankemuligheter vil forkorte saksbehandlingstiden.

Ankemuligheten bør iallefall begrenses sterkt for de som bevisst har ødelagt sine identifikasjonspapirer. Ved dette har de jo selv forårsaket lang behandlingtid da politiet må bruke uforholdsmessig lang tid for å fastslå identitet.

Asylsøkere bli jo selvforskylte papirløse ved å ødelegge sine sgne identifikasjonspapirer og reisedokumenter.

De skal få velge mellom permanent internering, til deres dødsdag, eller en betalt reise tilbake til sitt eget land, nårsomhelst de ikke ønsker å være internert mer.

"Det er bra at det er mange ankemuligheter. Det sikrer at ting blir skikkelig vurdert."

Jeg synes også at det skal finnes ankemuligheter. Men som nevnt synes jeg det blir for omfattende. Hvorfor skal UDI først gå gjennom saken på nytt bare for å bekrefte sitt eget standpunkt, og deretter sende saken videre til UNE for enda en behandling? Etter min mening bør det holde med ett trinn på stigen, nemlig at klagene går rett til UNE.

Dessuten bør både UDI og UNE styrkes med mange flere ansatte slik at saksbehandlingstiden går ned, men det er forsåvidt en annen diskusjon.

"Når de får endelig avslag så har de to muligheter, å dra tilbake frivillig til det landet de er så redd for eller stikke av. Hvorfor er systemet slik at det ER mulig å stikke av?"

Fordi vi ikke har en interneringsordning for alle asylsøkere med endelig negativt vedtak.

"Asylsøkere bli jo selvforskylte papirløse ved å ødelegge sine sgne identifikasjonspapirer og reisedokumenter."

Det er ikke dette som ligger i begrepet "papirløs" slik det brukes av myndighetene. Man snakker ikke om ID-dokumenter og reisedokumenter. Å være "papirløs" betyr at man har fått endelig avslag på asylsøknaden, og således ikke har gyldig oppholdspapirer.

"De skal få velge mellom permanent internering, til deres dødsdag, eller en betalt reise tilbake til sitt eget land, nårsomhelst de ikke ønsker å være internert mer."

Vel, det er jo når det ikke er mulig med tvangsreturnering til hjemlandet at det virkelig store problemet oppstår. Nemlig når asylsøkeren har fått endelig avslag på asylsøknaden, men er ureturnerbar. Enten ved at asylsøkerens hjemland nekter å ta imot ham (f.eks. Iran, som krever et samtykke fra asylsøkeren for at han kan tvangsreturneres), eller at han risikerer dødsstraff eller tortur i hjemlandet (jf. Mullah Krekar).

Hva skal vi gjøre med personer i et slikt vakuum - ulovlig i Norge, men ikke mulig å returnere til hjemlandet? "Permanent internering til deres dødsdag", slik du foreslår? Vel, for Krekar synes jeg det hadde vært på sin plass med internering dersom norske myndigheter ikke får noen rimelig garanti fra Irak om at han ikke blir torturert eller drept. Men for andre asylsøkere, f.eks. iranere uten behov for beskyttelse, men som ikke kan tvangsreturneres, kan det virke noe strengt å la dem sitte på Trandum resten av livet. Umenneskelig, vil noen si. Andre vil si at det er prisen de må betale for ikke å returnere frivillig.

Det er en merkelig påstand Kari Helene Partapuoli kommer med; "Mens andre regjeringer har prioritert humanitære hensyn". Jeg lurer på om det finnes noen land overhodet som ikke har en eller annen grensekontroll og kontroll med de tilreisende; Slik som om man er "bare" turist eller om man er arbeidssøkenede. "Grensevakten", et program på TVNorge har vist hvordan Austalia og England praktiserer sin kontroll. Den er utvilsomt mye strengere enn den vi har i Norge. Et annet eksempel er at flyktende tunisiere får ikke innpass i Italia men blir plassert i egne lukkede mottak. Mener Kari Helene Partapuoli at bare man har klart å fysisk komme innenfor Norges grenser, så er man berettiget opphold her?

Begrepet "papirløs" er idiotisk, det samme er slagordet "Ingen mennesker er ulovlige" Begrepet "papirløs" er dårlig, det er tvetydig, det kan oppfattes som om man ikke har id-papirer, at man er asylsøker uten at vedtaket er fattet, ikke innvilget asyl eller at man ikke en gang har søkt om asyl og følgelig ikke har noen papirer. Det er det siste alternativet man oppfattet begrepets innhold som, i sør-europeiske land. Det dreide seg om mennesker som kom ifra nord-afrikanske land og som jobbet i Frankrike, Italia, Spania m.m. uten å søke om asyl, oppholdstillatelse og arbeidstillatelse. Etter en god del år i disse landene fikk de innvilget amnesti, (av forskjellige årsaker) og således fikk de lovlig opphold i disse landene.

I debatten "en gategutt" skrev jeg i en direkte debatt med artikkelforfattern Berglund Steen dette: "En asylsøker er IKKE en "irregulær migrant". En asylsøker er midlertidig lovlig immigrant, så lenge asylsøknaden ikke er avgjort. Blir vedtaket positivt for asylsøkeren forblir personen en regulær immigrant. Derimot, ved et negativt vedtak, mister asylanten statusen som midlertidig lovlig immigrant, og staten forventer at asylanten forlater landet. Gjør ikke asylanten det, så blir ikke asylanten plutselig "papirløs", slik du later til å tro, men en person uten lovlig oppholdstillatelse."

De siste dagene har mediene rapportert om et par asylsøkere med urent mel i posen, for å si det mildt; Tamilen som nå sitter i varektekt på vestlandet hadde midlertidig arbeidstillatelse. Hadde han ikke blitt fengslet (altså at politiet ikke tok tak i drapsbeskyldningene), ville han ved et eventuelt avslag på sin asylsøker ikke plutselig blitt "papirløs". Hans tidligere vedtak ville ikke forsvunnet i løse luften. Han ville beholdt disse papirene selv om han skulle få endelig avslag ifra UNE, og dermed ville han ha ENDA flere papirer! Derfor synes jeg dette begrepet er rett og slett idiotisk!

I min verden er det kun de som har smuglet seg inn i Norge og som ikke har søkt om asyl, oppholdstillatelse m.m. som kan kalles papirløse - uavhengig av om de har gyldige id-papirer eller ei. Men til det siste, som vi har fått høre fra politiet, som ofte pågriper slike personer langs Akerselva, så har denne gruppen mennesker sjelden gyldige id-papirer.

Slagordet "Ingen mennesker er ulovlige" er også tvetydig og også ment å appellere til følelsene. Men ser vi vekk ifra føleriet så finnes det mange millioner mennesker som er"ulovlige".  Altså i den forstand at de ikke har lovlig opphold i det landet de befinner seg i. Eksemplifisert med "Grensevakten" ifra Australia og diverse programmer ifra Texas som viser grensepolitiets kamp mot menneskesmuglerne. Forøvrig ble det nylig rapportert fra USA at flere hundretusener av ulovlige immigranter skal utvises i år.

Det er merkelig at visse mennesker og organisasjoner ser seg tjent med å omdefinere ord og uttrykk som vi alle har forstått på en bestemt måte. Tjener det virkelig deres sak at de gjør dette? Får de flere tilhengere?

1. Når det gjelder Mullah Krekar skal han sendes tilbake, vel vitende om at han blir henrettet. Det er til pass for ham. Den riktige prosedyre i hans tilfelle er derfor først å trekke oss ut av samtlige internasjonale avtaler som forhindrer hans utlevering, for dernest å sende ham ut av landet.

2. I den grad en person, med sitt eget samtykke, kan komme tilbake til sitt hjemland, så har han bare seg selv å takke hvis han forblir internert her.

3. En tredje gruppe vil være de som hjemland nekter å ta imot, frivilllig eller ufrivillig. Slike personer skal selvsagt ha rett til å reise til et annet land, dersom dette landet sier seg villig til å ta imot personen.

Internering er ingen straff, fordi:

a) Personen besitter full mulighet til å komme seg vekk fra interneringsforholdet (imotsetning til en dømt forbryter)

b) Interneringen er ikke en synliggjøring av et selvpåført rettighetstap, slik en straff er.

Den internerte hadde aldri oppholdsretten, og han har derfor ikke opplevd et rettighetstap som følge av egne handlinger.

JEG hindrer da ingenting. Særlig fordi myndighetene gjør akkurat som de vil enten jeg eller noen andre for den saks skyld skriver seg grønne her.

Jeg tenker ikke teoretisk, slik som deg. Jeg tenker på hva hadde vært best for MEG om jeg var asylsøker. Slik at jeg SLAPP å stikke av. Gode forslag?