Omtrent på den tida da Pål Lykkja krevde fritak for skolegudstjenester var jeg selv konfirmantlærer i Humanetisk forbund. Noe av det viktigste vi prøvde å formidle til konfirmantene var respekt
for annerledeshet. At vi selv ikke trodde på hverken Gud eller den trehodede kristne gudeforestillingen, ga oss ingen rett til hverken å håne eller se ned på annerledes troende.
Respekt for ulikhet er selve fundamentet i et humant basert samfunn. Humane verdier er da også en bærebjelke i de fleste religioner, om man bare tar seg tid til å lytte. Bibelen har selv en
del om dette; som i skapelsesberetningen: Skapt i Guds bilde. I Davids salmer; mennesket - lite ringe i forhold til Gud.
I slike utsagn ligger stor respekt for det å være menneske, som i FNs menneskerettighetserklæring; Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
Jeg syns ikke rektoren i Mjøndalen lever opp til en slik standard i sitt nedlatende brev.
Omvendt
Hvis rektor på en skole i Oslo sentrum, med flertall av muslimske elever skrev tilsvarende, ville det skapt bølger:
Som: Andelen kristne elever har økt ganske mye. Det er i utgangspunktet helt uvesentlig hva elevene og deres foreldre tror på – hvis det ikke påvirker skolehverdagen.
Og: Det bør være en selvfølge i dette flerkulturelle landet at mennesker hilser på hverandre i tråd med sin egen kultur – ikke nødvendigvis tar hverandre i hendene. Det er
direkte uhørt å påtvinge andre ens egen atferd. Det er uhøflig og viser total mangel på respekt. Neste gang er jeg forberedt – og jeg skal så avgjort si hva jeg mener – det blir ingen hyggelig
samtale og jeg vil ikke være særlig imøtekommende om de insisterer på å håndhilse. Vi er tross alt i et flerkulturelt Norge.
Og: Jeg har et nyttårsønske – og det gjelder våre kristne venner. Jeg ønsker at alle kristne elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være
en del av det flerkulturelle norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole og bidra til med dugnader på lik linje med de andre elevene. Jeg ønsker til og med
at de er med på fredagsbønn før ID og andre store muslimske høytider, på lik linje med resten av skolen. Det har med muslimsk-norsk tradisjon å gjøre. Du blir ikke noe dårligere kristen om du er
til stede på en muslimsk gudstjeneste.
Det fins skoler og lokalsamfunn med muslimsk dominans. men det vil være rimelig uakseptabelt om skolen bidro til å misjonere norske elever tilsvarende ønsket i Mjøndalen. Å true med
represalier, som rektor gjør, er både utidig og umodent. Forøvrig er det heller ikke i Japan vanlig å håndhilse, og i influensatider er det sågar smittefarlig.
Nåvel, brevet i sin helhet følger nedenfor:
Terje Marøy
http://stigmavakta.no
Rektors brev:
Godt nytt år!
Nyttårsforsetter – det er noe de fleste voksne har. Jeg selv er ingen unntak. Undersøkelser viser at det er lettere å slutte med noe enn å begynne med noe. Jeg har vridd hjernen for å finne noe å
slutte med, men det er ingen ting jeg har lyst til å slutte med. Ifølge statistikken så er det da helt dødfødt å lage noe nyttårsforsett for meg selv. Kanskje det er lettere å lage et for skolen. Og
jeg har flere tanker om skolen.
Vi har opplevd en økning av fremmedspråklige elever dette skoleåret. Andelen muslimske elever har økt ganske mye. Det er i utgangspunktet helt uvesentlig hva elevene og deres foreldre tror på –
hvis det ikke påvirker skolehverdagen.
Når man flytter til dette landet – uansett årsak – så er man vel interessert i å bli en del av det norske samfunnet så raskt som mulig. Det er en selvfølge at man setter dette landets friheter
svært høyt – ytringsfrihet, handlingsfrihet og trosfrihet. Ja – for ellers hadde man vel ikke kommet hit. Ellers hadde man vel blitt værende i sitt eget land.
Jeg har ved to anledninger de siste to årene opplevd at to muslimske mødre har nektet å hilse på meg som rektor. Jeg ble begge ganger svært sjokkert og handlingslammet – dessverre. Det er en
selvfølge i dette landet at mennesker hilser på hverandre – tar hverandre i hendene. Det er direkte uhørt å ikke gjøre det. Det er uhøflig og viser total mangel på respekt å nekte dette.
Neste gang er jeg forberedt – og jeg skal så avgjort si hva jeg mener – det blir ingen hyggelig samtale og jeg vil ikke være særlig imøtekommende. Vi er tross alt i Norge.
Jeg har et nyttårsønske – og det gjelder våre muslimske venner. Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske
samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole og bidra til med dugnader på lik linje med de andre elevene. Jeg ønsker til og med at de er med på julegudstjenesten
vår i 2011 på lik linje med resten av skolen. Det har med norsk tradisjon å gjøre. Du blir ikke noe dårligere muslim om du er til stede på en kristen julegudstjeneste. Det har ingen vondt av å være
med på. Jeg kan selv gjerne være med på å feire ID i en moske – har ikke vondt av det. Ungene mine har heller ikke vondt av det – det er bare positivt å utvide sine erfaringer og kunnskaper om andre.
Det hadde bare vært hyggelig og en måte å vise respekt for andes tro. Her er dermed oppfordringen gitt – og den vi bli gjentatt mange ganger – i alle anledninger som det er mulig.
Jeg vil takke de muslimske foreldrene som gir sine barn lov til å delta på julegudstjeneste, delta på alt som skolen tilbyr. Det gjelder per i dag ca 50 % av de muslimske elevene. Jeg ønsker
imidlertid at denne prosentdelen nærmer seg 100.
Med ønske om et enda bedre samarbeid og enda bedre kontakt med den muslimske delen av elevene og foreldrene ved Mjøndalen skole.
Thore Ryghseter
rektor