Er at ulven er på nivå med menneskene med det mener jeg at også ulven har like stor rett til å leve som menneskene!. Ulven er smart og har en form for intelligens som overgår menneskene flere ganger med sine sanser!

Men ulven er heldivis ikke utstyrt med de utspekulerte og morderiske tanker som mennesker er i besittelse av! Ulven dreper ikke uten grunn, Den grunnen ulven har fått til på ta livet av sau og fe er det menneskene som er skyld i!

Satt litt på spissen har ulven like store smerter som mennesker i nervebannene som går gjennom klørne og tennene deres. Jeg tror en ulv faktisk kan være mer utrustet en en hund!

Menneskene er uten tvil den store stygge ulven, og er skyld i og ha utryddet hundrevis av dyrearter. Og de som tror dette også ikke vil slå kraftig tilbake på menneskene må tro om igjen! Jeg tror Menneskene kun har 30. år til å rette dette opp igjen. hvis menneskeheten skal overleve på kloden, men når en leser de fleste innlegg i dagsavisen tror jeg håpet kan være ute?

Det er ikke riktig, slik Skogsrud påstår, at dommen i Oslo byrett ikke er bekreftet i høyere rettsinstans. Dommen er bekreftet i Borgartings lagmannsrett.

Jeg er for øvrig verken bonde eller jeger, selv om jeg er menig medlem av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som altså Skogsrud er informert om. Jeg tror neppe at "cowboykultur" er særlig dekkende for å beskrive min og mine meningsfellers bakgrunn.

Men jeg er oppvokst i ei lita grend i østre Trysil hvor mine forfedre kjempet seg gjennom en sju års konflikt på 30-tallet med et svensk storkonsern om retten til å organisere seg og forhandle om egne lønns- og arbeidsvilkår. Det var bare mulig ved å basere seg på de ressurser de hadde i utmarka. Nå er dette distriktet innlemmet i ulvesonen, i tillegg til at Trysil er utpekt som oppvekstområde for Sør-Norges nye bjørnebestand. Det siste betyr at det i de nærmeste 10-120 år ikke blir tillatt å skyte en eneste av de mange hanbjørnene som løper rundt i skogene her. For det kunne jo være en binne.

Det er ikke lenger tap av husdyr på utmarksbeite i østre Trysil. Det har sammenheng med at husdyrbruket er nedlagt. Altså vellykket rovdyrpolitikk. I høst ble skolen nedlagt, og seks år gamle barn kjøresr 11 mil med buss hver dag - 3 timer daglig. Det betyr at dalen dør, for ingen småbarnforeldre vil utsette sine egne for slike belastninger i det lange løp.

Dette til info om min bakgrunn.

Dagens rovdyrpolitikk baserer seg på at flertallet pålegger et mindretall ordninger de selv aldri ville finne seg i. I tlllegg tillater folk som herr Skogsrud seg å sjikanere dem som tar til motmæle ved å beskrive dem som motstandere av natur.

Rovdyrdebatter skjer ofte løsrevet fra grunnleggende eksistensielle tanker om mennesket.

Biotopen Norge har i seinere århundrer hatt fire arter landdyr: rovvilt, matvilt, bufe og mennesker. Både vilt og mennesker er genetisk styrt til å formere seg til næringsgrunnlaget er oppbrukt. Rundt 1825 hadde 1 million nordmenn så vidt nok mat, med intensiv utnyttelse av utmarksbeitet.

I det siste århundret har nye metoder for mattransport gjort det mulig å øke befolkningstettheten. I Norge lever det nå fem millioner tobeinte. Mekanisert jordbruk har marginalisert verdien av utmarksbeitene. Lettvint og rikelig tilgang på rimelig importmat har gjort rovdyrpolitikken til kulturpolitikk.

Utfordringen vil komme når prisen på olje fortsetter å stige og presse matvareprisene oppover. Parallelt med dette vil den globale veksten i folketallet føre til underskudd på mat. I denne situasjonen kan en del av dagens mateksportører bli nødt til å strupe eksporten for å sikre egne innbyggere nok mat. Dersom vi skjermer oss for lenge fra verdens matmangel, vil sultne munner oppsøke Norge (jfr. Jean Raspail).

I løpet av 20-40 år kan skogene på nytt bli ryddet både for rovvilt og etter hvert også for trær. Ettersom syntetisk traktordiesel er en illusjon, kan vi gå spennende tider i møte. Det er tillatt å tippe hvor mange mennesker et Norge uten rovvilt og olje kan føde. Jared Diamond tilla oss evne til å lære av historia. Mange av dagens debatter er dessverre historieløse.

Mener du på ramme alvor at det er historien som har vært på dette området som skal legges til grunn for den videre framtiden for dyr og mennesker,Da forstår du lite av hva problemet dreier seg om! Det er jo akkurat meneskenses forhistorie og levemåte som må forandres totalt fordi tiden begynner å renne ut for alt liv på jordkloden! vil gå til grunne hvis en ikke begyner å tenke helt nytt!

Så begynner du å kverulere over at fortiden som har vist seg at på mange områder har vært et stort feilgrep! skal legges til grunn! Da er det du som må gå i deg selv!

Resultatet ser du noe av med luft forsøpling mindre arealer å leve på! Sultkatastrofer i de områder det enda ikke er drevet rovdrift på dyr og landområder, men det største problemet er at menneskene fortrenger hverandre på grunn av overbefolkning som igjen skaper sykdommer som Norge fikk føling med i året som snart er gått! Det eneste riktige er barnebegrensning!

I førti år har jeg fulgt med i befolkningsutviklingen og energitilgangen, særlig olje. Begge peker entydig i en retning: det finnes ingen reformkraft som kan berge vår sivilisasjon mot overbefolkning og energikrise. Vår innebygde motvilje mot å godta negative budskap (Kassandra-syndromet) blokkerer for de reformene som er nødvendig.

Da Bernkonvensjonen klart fastslår at det ikke er anledning til en ansvarsfordeling der ett land overfører hele ansvaret for forvaltningen av en art til et annet land. Og at felles bestander skal forvaltes slik at hvert land tar sin del av ansvaret, vil jeg si at dommen er noe spesiell, og neppe vil holde vann om den skulle gå til Høyestrett. Hva som førte til en slik dom skal være usagt, men den strider i alle fall imot Bernkonvensjonen som Norge vitterligen har signert. Dommen dreier seg om en avgrenset sak fra 2005 der det ble gjennomført lisensjakt på den såkalte Koppangflokken. Den kan neppe danne generell presedens. At den fungerer som et halmstrå for rovdyrmotstandere er selvfølgelig forståelig.

Jeg vil nok karakterisere et miljø som gjennomfører og oppfordrer til ulovlig jakt, bruk av giftåte og snarer, som cowboykultur. I alle fall er det grov selvtekt og ukultur. Skyt faenskapet, grav det ned og hold kjeft er det stadig gjentagende credo blant Bjørn Otter Skårets meningsfeller.

Offerrollen er en verdifull posisjon som mange kjemper om, og det er aldri for sent å skaffe seg en ulykkelig barndom, sies det. Jeg har forstått at mange bønder regner seg som de siste dagers rettferdige. Jeg skal avstå fra å delta i den konkurransen. Men også jeg er oppvokst på et lite bruk og har tilbrakt mesteparten av min barndom i tett kontakt med natur og landbruskultur. Riktignok ikke i noe typisk sau eller rovdyrdistrikt, men i vår barndom/ungdom var rovdyr på det nærmeste utryddet både i Trysil og Frogn. Som nevnt tidligere, tok politikerne til vettet på 60-tallet. Etter den tid har vi gradvis fått tilbake noe av den faunaen vi uten skånsel meide ned i det foregående århundret. Jeg syns det er noe underlig at man etter at området er tømt for sau, og man har et forsett om å avse området til rovdyr, beklager at man ikke får anledning til å skyte hannbjørner på streif for å finne seg en binne. Da aner man noe av det irrasjonelle i dette hatet.

For det første tror jeg det er hevet over enhver tvil at fraflyttingen fra Trysil og andre bygder begynte lenge før rovdyrene var noe problem. For øvrig er angsten for rovdyr noe overdrevet. Angrep fra ville rovdyr er uhyre sjeldent. At barn på bygdene blir kjørt til skolen er heller ikke noe nytt. Det var noe man begynte med allerede på 50-tallet, og da rovdyrbestanden var på et lavmål.

At dagens rovdyrpolitikk baserer seg på demokratiske prinsipper burde ikke overraske noen. Det vil si at flertallet avgjør hvordan samfunnet og naturen skal forvaltes. Det må ethvert mindretall bøye seg for enten de er bønder eller finansakrobater, selv om begge forsøker å sabotere avgjørelsene så godt det lar seg gjøre. Når man sutrer over det, har man glemt at Norge ble samlet til ett rike for litt over tusen år siden. Nessekongenes tid bør være definitivt forbi.

Man snakker mye om de store rovdyrforekomstene utenfor Norge og da særlig i Russland. Men ser vi på arealet kontra de 60 000 ulvene som finnes der, (ikke mer enn 20 000 på europeisk side) er ikke antallet så overveldende. Bare Sibir er større enn USA og Europa til sammen. Det er med andre ord et tynt lag med rovdyr over et meget stort område.

Det er ikke min hensikt å sjikanere noen. Jeg ønsker derimot å peke på de forhold jeg mener vi bør sette i fokus når vi diskuterer naturforvaltning generelt og rovdyrforvaltning spesielt. Bondekulturens bakgrunn og vilje til å eie og kultivere all natur fører til at bondekulturen kommer i et motsetningsforhold til natur. Agrarkremmeriets kortsiktige nyttetenkning, der alle dyr som ikke er nyttige blir skadedyr, skaper et motsetningsforhold til et levende biologisk mangfold. Med andre ord mener jeg det er åpenbart at bondekultur står i et motsetningsforhold til naturen.

... Sa Darwin P. Erlandsen. Jeg kan ikke se at mitt første innlegg, kan sies å være historieløst. Jeg ser derimot at dette munnehellet er flittig benyttet som retorisk hersketeknikk. Tror du skal henge det pent bort til en mer passende anledning.

Gadd vite om du har tatt deg bryet med å lese innledningsteksten overhode. Mye tyder på at du ikke har gjort det. I alle fall ser du bort fra at jeg nettopp tar fatt i grunnleggende eksistensielle tanker om mennesket. Hvorfor en slik arrogant overfladiskhet?

For at du skal slippe å skrolle tilbake legger jeg inn en passus om bondekulturen:

Den første bonden gjorde eiendom til sin grunnleggende verdi. Det ble nødvendig å forsvare åkre mot beitende vilt, og buskap mot rovdyr. Det oppsto et klarere motsetningsforhold mellom mennesket og den øvrige naturen. Ganske sikkert en overveldende opplevelse for den enkelte. Hardt slit i en evig sisyfostilværelse ble bøndenes lodd i mange tusen år. Denne kampviljen har satt dype spor i bondekulturen.

Men kulturen ble langsomt mektig og mangfoldig langt ut over bondekulturen. Spesielt den teknologiske utviklingen akselererte voldsomt i de to foregående seklene.

Da teknologien for alvor skjøt fart, utsatte vi oss for en fremmedgjøring som brakte oss i utakt både med vår egen og øvrig natur. Vi skaffet oss et stort utvalg ”proteser” som gjorde oss sterkere enn vi er, vi ble raskere og fikk større rekkevidde. Uten tvil ble vi mer effektive, men ikke nødvendigvis så mye klokere. Vi ble mindre sårbare på det meste, bortsett fra vår egen utilstrekkelighet. Etter hvert gikk vi mer eller mindre berserk med våre nyvinninger. Det var i den perioden vi begynte å utrydde en rekke arter. Vi marginaliserte blåhvalen og selv om noen få fortsatt svømmer der ute et sted, må vi spørre oss om den i praksis er utryddet. Det var også i den perioden bondekulturen for alvor fikk overtaket på naturen Det ble satt i gang et utryddelsesprosjekt som var nær ved å lykkes. Store deler av rovdyr og rovfuglstammen var på randen av utryddelse. Mange så det hele som en triumf over naturen men glemte vår egen natur i pur begeistring og forfengelighet. Veldig sent forsto vi at vi hadde behov for å revidere vår etiske standard. Ja, vi tok til vettet fordi vi måtte! I tolvte time ble det vedtatt lover og regler som beskytter våre rovdyr mot utryddelse.

At fremtiden vil by på utfordringer er hevet over enhver tvil. At vi er inne i en befolkningseksplosjon er også åpenbart. Oljeprisne vil gå opp, og oljetilgangen vil avta. Alt der trenger vi ikke diskutere. De fleste tenkende mennesker som har fulgt med litt, har ikke behov for å bli fortalt tidens melodi om fremtiden. Men slike melodier må revideres relativt hyppig. Historien er ikke så servil som prognosemakerne gjerne skulle ønske. Det blir med andre ord noe naivt å planlegge fremtiden på prognoser og antagelser. De aller færreste forutså Murens fall. Ingen kunne drømme om nazistenes industrielle folkemord før det var et faktum. (nå forsøker noen å lyve det bort også) It revolusjonen bare fortsetter med full kraft, hvor den skal føre oss kan vi bare ane. På 1700 tallet trodde overklassen i Europa at de hadde nådd utviklingens endelige fullbyrdelse. Alt var oppfunnet. Nå kunne menneskeheten, det vil si overklassen, lene seg rolig tilbake og nyte sitt otium.

Alt ble snudd på hodet den 1. November 1755. Et voldsomt jordsjelv ødela Lisboas mange katedraler. Det ble etterfulgt av en voldsom tsunami som drepte tusenvis av mennesker. Hendelsen førte Europa inn i et langt mer ydmykt forhold til tid og utvikling. Framtiden ble i alle fall mer usikker. Men en slik ydmykhet varer som vi vet ikke så mange år, om det går bra med oss. Uansett, kan det ligge mange slike snublestener foran oss og gjøre fremtiden uforutsigbar. Prognoser er med andre ord retningsgivende, men heller ikke mer. Det eneste historien lærte oss var at vi ikke kan lene oss på våre erfaringer og fantasier om fremtiden. Og så har den lært oss at vi er menneskedyr som gjør de samme feilene om og om igjen, uansett hvor mange varsellamper som blinker.

Jeg tror dessverre du har rett i at våre vestlige demokratier ikke har den reformkraft som skal til for å møte de utfordringene som står foran oss. Men hvem har sagt at det er vi som skal styre fremtiden. Mye tilsier at det vil være en av de totalitære nykapitalistiske statene, og da særlig Kina. På et tidspunkt kan de si; sorry folkens, men dette fikser deres folkeleflende styreform. Dette kan vi. Og nå er vi nødt til å ta ansvar. Så setter de oss under administrasjon, går til massesterilisering, stabiliserer populasjonsveksten, og bringer sivilisasjonen under kontroll uten å spørre noen. (bare ett eksempel på en fremtidsvisjon) Mye annet og langt mer forferdelig vil skje om utviklingen fortsetter uten at vi innfører korrigerende tiltak, og kanskje må vi redde oss ved å ødelegge naturen. Men vi må ikke ødelegge dagens natur for å imøtekomme en antagelse om fremtiden.

Jeg tror og håper at bonderomantikkens epoke må snart ebbe ut. Etter det vil vi få færre og større bruk som også vil være langt mer effektive over et mindre arealet. Kostholdet må også endres til mer frukt grønt og fisk og mindre beitedyr. Det bidrar til bedre ernæring og mindre ressursbruk, både fordi proteiner og næringsstoffer ikke må gå den på alle måter omkostningsfulle veien om dyrekropper, som også er rødt kjøtt. Rødt kjøtt og dyrefett er ugunstig med tanke på hjerte karsykdommer og kreft. Et landbruk i subsidierespirator kan vi ikke ha i lengden. En gjennomkultivisering av all utmark er ingen tjent med og vil neppe skje i vår tid. Ingen nordmann vil sitte rolig å se at vårt land skal bli like naturfjernt som det meste av Danmark, Be/Ne/Lux-landene, Storbritannia eller Tyskland. Den særegne nordiske naturarven er verdt å kjempe for.

At teknokrater og agrarkremmere gjør alt de kan for å fortelle omgivelsene at naturen er avlyst, er for så vidt forståelig ut fra deres faglige bakgrunn og prioriteringer. Men naturen lar seg ikke utslette. Den gror i oss og rundt oss uten stans. Derfor er kultur viktig, ikke minst kultivering av oss selv. Norge skal ikke være et ruralt folkemuseum. Vår tid roper allerede på nye og mer tidsmessige løsninger på matproduksjon, og det er ikke Ola-Ola på heia. Naturen er noe alle som ønsker det skal ha tilgang på i vårt land. Allemannsretten sikrer fortsatt det. Den var heller ikke en selvfølge for 100 år siden. Å eie en skog, kan sammenliknes med å eie en bil. Man har bruksrett, men det fører med seg mange forpliktelser med det. Forpliktelser som angår allmennheten.

Skogsruds meningsfeller i Foreningen Våre Rovdyr deler neppe hans optimisme når det gjelder en eventuell dom i Høyesterett, for da ville de vel ha anket saken dit. Men det er ikke noe hinder for den moderne kjerringa mot strømmen: Klippe, klippe, dommen er uansett i strid med Bernkonvensjonen. Den som vil debattere videre med herr Skogsrud, har virkelig tatt på seg litt av en oppgave.

Jeg skal likevel si følgende:

Det var neppe folk som bekjenner seg til prinsippet skyt, grav ned og hold kjeft som møtte opp foran Stortinget før jul.

Skogsrud har rett i at rovdyrpolitikken ikke er hovedårsaken til nedgangen i folketall i bygder som Trysil. Ingen hevder noe så dumt. Men for husdyrbruket i østre Trysil har den vært avgjørende. Et titalls driftsbygninger som ble bygd for 20-30 år siden etter at Stortinget hadde vedtatt en kompensasjon for fredningen av vassdragene i området i form av en aksjonsplan for jordbruket, står nå tomme. Kontrasten til bygdene i f.eks Nord-Østerdal er klar og en direkte følge av det vakre begrepet som kom til anvendelse i 2004: ”regional differensiering”.

Jeg registrerer at det finnes ulike oppfatninger av demokrati. Den kyniske utgaven som kommer til uttrykk i Skogsruds argumentasjon, får vi håpe bare deles av et mindretall.

Mitt hovedbudskap var: Uten olje kan ikke Norge skaffe territorium og mat både til omfattende rovdyrstammer og fem-seks millioner mennesker. Og folk kan drodle så mye de vil om framtida, men de kan ikke skaffe erstatning for oppbrukt fossil energi.

Her ligger det springende punktet: Om man skal isolere rovdyrpolitikken og fortie den grunnleggende utfordringen, å holde liv i Norge etter oljen. For meg er det meningsløst å diskutere rovdyrvekst uten å diskutere befolkningsvekst. Tabutema, ja vel, men det går til syvende og sist om vår sivilisasjon, med eller uten rovdyr. I mellomtida gjelder det å sikre at flest mulig bønder holder ut i ei næring som utløser flere og flere tårer.

Når oljen tar slutt vil vi uansett ha for få bønder. Og flertallet vil kanskje fortsatt mene at vi har for få rovdyr. For øvrig anbefales boka Babbling Green av Dudo Erny. Det er verken arrogant eller hersketeknikk.

Det er riktig at Skogsrud er optimist med tanke på rovdyrenes plass i den norske fauna. Men det er feil at Skogsrud er medlem av Foreningen Våre Rovdyr eller noen annen forening. Skogsrud er slik sett en ensom ulv. Det er faktisk Bernkonvensjonen som vi har undertegnet som sier klippe klippe. Det er meg en gåte at en dommer har kommet til en slik konklusjon hvis vedkommende har lest teksten. Men det skal jeg ikke dvele så mye over. Jeg er mer opptatt av den tradisjonelle bondekulturens ødeleggende innvirkning på naturen. Jeg merker meg at Bjørn Skåret har kommet til kort i diskusjonen, og at han derfor ønsker å legge lokk på den. De som har noe å komme med , salt eller søtt er i alle fall velkommen.

Og jo da. Nettopp de folkene som sto foran Stortinget var representanter for de som sier skyt, grav og hold kjeft. Jeg kjenner til flere av dem, som uttaler seg slik , og de var der. Så det kan jeg faktisk svare ganske positivt på. Og det er for øvrig ingen sjelden holdning. Det vet Skåret.

Hvis det er nytt for Skåret, at demokratiet fungerer gjennom flertallsvedtak, så bør han ta et kurs. Det er det som er demokratiets styrke at et stadig varierende flertall fører samfunnet i ulike retninger gjennom debatt, påvirkning og beslutninger tatt av de som har fått størst tilslutning. Jeg må få siter Winston Churchill:

‘Democracy is the worst form of government. Except for all the others that have been tried from time to time.’ This implies that democracy is deeply imperfect but that there is no better alternative.

Takk for dansen Bjørn Otter Skåret, håper noen andre byr meg opp.

Norge ble et styrtrikt land da vi fikk olje. Før det var vi et mer moderat, men likevel vellykket land i den skandinaviske fold. Vi kan med andre ord fint klare oss uten oljen også. Befolkningseksplosjonen er jeg ganske sikker på at blir stoppet når nødvendigheten melder seg. Ingen har snakket om en omfattende rovdyrstamme, og jeg gjentar at den formen for folkemusem som mye av vår distriktspolitikk representerer i dag, ikke kan fortsette inn i fremtiden. Det kan være mer relevant å satse på større enheter og mer dynamiske produksjonsformer. De store mengden kjøtt vi nå produserer er både er usunne,, energikrevende og arealkrevende. Det kan også være måter å møte fremtidens store utfordringer på. Men, for den som har en hammer, fortoner ethvert problem seg som en spiker. Slik er det vel med teknokraten også?

At en moderat rovdyrstamme skulle være uforenelig med et fremtidig problem virker noe underlig. Men befolkningsøkning og rovdyrbestand er på ingen måte noe tabutema for undertegnede. Med de mytene rovdyrmotstanderne bygger opp under vil jo rovdyrene være med på å stabilisere befolkningsveksten. Spøk tilside:

Kan det tenkes at demokratiet kan komme til å drukne i befolkningstsunamien. Da kan det hende et opplyst enevelde vil komme å ”redde” oss. Det kan vi i så fall takke oss selv for. Ytringsfriheten, vårt viktigste verktøy for å opprettholde et kritisk og våkent demokrati er gjenstand for store manipulasjon i vår tid. Når mediene bedriver en selvsensur der den ytringen som ikke gir avkastning heller ikke er verdt å ytre, får vi et vassent underholdningsdemokrati. Vi er dessverre langt inne i en slik utvikling, men jeg håper vi skal våkne igjen. Derfor håper jeg vi skal få det verre slik at vi kan få det bedre. Vi trenger en høyere etikk som kan møte vårt teknologiske og kunnskapsmessige nivå. Et eksempel på det, kan være vår medisinske teknologi. Vi velger på øverste hylle når det gjelder befruktning, abort, livsforlengende, stamcelleteknologi, genmanipuleringer generelt osv. Alt dette utfordrer våre tradisjonelle verdier. Vi blir presset til å tenke helt nytt, og vi møter både religiøse og andre kulturelle tabuer, men må ta stilling. Slik var det egentlig også den gangen granatharpunen ble oppfunnet og vi ble i stand til å utrydde verdens største dyr noen sinne. Slik er det nå, når amerikanske ungdommer kan sitte i Pentagon og spille dataspill med dødbringende droner mot mennesker mange hundre mil borte, for så å gå til lunsj med gjengen i et enn så lenge trygt USA. Slike utfordringer får vi stadig flere av, og som vi må ta stilling til. Denne kakkofonien gjør fremtiden langt mer uforutsigbar enn Reiel Folvens enkle skisse, med sitt like enkle og politisk korrekte facitsvar. Babeling Green høres da veldig arrogant ut. Men leste du egentlig innlegget mitt, Folven? Lite tyde på det, og har du ikke det, er også det arrogant, siden du mener så mye.