Som kunde foretrekker jeg variasjon. Jeg vil ha mest mulig spennvidde i tilbudet – ellers drar jeg like godt til Lambertseter senter eller til Oslo sentrum. Jeg har ingen interesse av å besøke steder med ett bakeri på hvert hjørne, men ellers lite annet.
"De siste årene er det blitt etablert to konditorier på Holtet, i tillegg til det nå midlertidig stengte Tante Sofies hus hos Jacobs. Og skulle man fremdeles være sulten, kan man enten få seg noe sushi, kebab, hamburger eller pizza i de forskjellige sushi-, kebab- og pizza-sjappene som er etablert rundt det veikrysset Holtet vitterlig er.
På mange måter ligner Holtet-krysset på Sæter-krysset. Det er om å gjøre å etablere så like virksomheter som mulig. Det holder ikke med ett bakeri og ett sushihus. Det må minst to sushi-steder til, slik at kundene selv skal få se hvordan markedskreftene fungerer i praksis. Den enes død blir bokstavelig til den andres levebrød. Er det virkelig slik vi vil ha det?
Som kunde foretrekker jeg variasjon. Jeg vil ha mest mulig spennvidde i tilbudet – ellers drar jeg like godt til Lambertseter senter eller til Oslo sentrum. Jeg har ingen interesse av å besøke steder med ett bakeri på hvert hjørne, men ellers lite annet. Som kunde setter jeg også stor pris på Anett Mathisens engasjement og evne til å skape et hyggelig bakeri- og konditori på Holtet. Jeg synes derfor det er ufint gjort av gårdeieren å leie ut lokalene til en bakerikjede (United Bakeries), som med sitt spissede kapitalsterke konsept garantert kommer til å skvise ut en enslig aktør som Anett Mathiesen. Er det virkelig slik vi vil ha det?
Jeg skjønner at gårdeieren er interessert i å tjene mest mulig penger på sin utleievirksomhet. Men dersom kundene svikter Holtet – slik det kan synes som om de er i ferd med å gjøre på Sæter – kan gårdeieren også risikere at ingen lenger vil være interessert i lokalene. Kanskje gjør gårdeieren derfor klokt i å ta vare på det som er verdt å beholde, nemlig de som bidrar til å skape et hyggelig og positivt lokalmiljø og som gjør at jeg som kunde velger å bruke Holtet, fremfor å dra et annet sted. Er det ikke slik vi vil ha det – et hyggelig lokalmiljø?"
Slik lød innlegget som stod på trykk i Aftenposten Aften den 24.5.2012. Omtrent samtidig kunne Nordstrands Blad kunngjøre at Anett Mathiesen er i ferd med å inngå leieavtale med en gårdeier på Sæter. Dersom den går i orden, vil hun etablere et konditori vis a vis en allerede eksisterende kafé (Kaffegalleriet), som for øvrig ligger nesten vegg i vegg ved familierestauranten Egon. Litt lenger ned i Nordstrandsveien ligger Muffinsbakeriet. Med andre ord synes Anett Mathiesen i ferd med å gjøre hva hun og jeg kritiserte gårdeieren på Holtet for å gjøre; nemlig å etablere samme type bedrift som det allerede eksisterer flere av på stedet. Verken eksisterende bedrifter eller kunder burde billige en slik utvikling.
Omtrent samtidig har også Aftenposten – i sin økonomidel – fremhevet en etablerer på Holtet som eksempel på en positiv utvikling i antall arbeidsplasser. Det er kanskje unødvendig å påpeke at også dette er en kafé (Cofi) – og at Aftenposten har unnlatt å nevne antall arbeidsplasser som ryker på samme sted når Holtet Coditori flytter og hva som vil skje med de allerede etablerte kafeene på Holtet når United Bakeries slipper til.
Som kunde og beboer i området synes jeg det er veldig synd at gårdeiere og bedriftseiere ikke søker å få etablert et bredere spekter av butikker. Slik begge ”veikryssene” fungerer i dag etableres det jevnlig tre til fire bedrifter, som varer et par år, inntil alle må legge ned på grunn av for dårlig kundegrunnlag. Hvorfor må alle tråkke i samme spor? Det er da ingen tjent med.
Når det er sagt, ligger det en liten perle av et sted og forfaller i Ekebergskråningen, nemlig Kafé Utsikten. Anett Mathiesen drev denne inntil hun måtte legge ned. Oslo kommune ville ikke bidra økonomisk til å sette stedet i stand i henhold til Mattilsynets forskrifter. Dette skrev jeg i som et eksempel på Oslo Kommunes forsømmelse i forbindelse med Ringnes’ overtakelse av Ekeberg-området:
"Kafé Utsikten ble etablert allerede i 1913, tre år før den første Ekebergrestauranten, og var allerede da et populært sted blant turgåere og mosjonister, hva enten man hadde med seg medbrakt mat og drikke eller kjøpte noe å drikke/spise mens man nøt den fremdeles fantastiske utsikten mot øyene innerst i fjorden, vestover og inn mot sentrum av Oslo. I 1938 ble det sågar søkt om utvidelse og skjenkerett, til protest fra Ekebergrestaurantens eiere, som tydeligvis fryktet konkurranse. Det ble da heller ikke noe av, verken skjenkerett eller utvidelse.
Stedet holdt imidlertid ufortrødent åpent, til tross for manglende alkoholservering og trange lokaler. Det har blant annet vært arrangert flere gratiskonserter her. På grunn av den praktfulle utsikten og den sjarmerende lille rødmalte stuen, ble Kafé Utsikten også et populært turistmål, omtalt og oppskrytt i flere utenlandske Oslo-guider. Mange har ikke fått med seg at stedet måtte stenge for et par år siden og uttrykker oppriktig harme over Oslo kommune som kan la et slikt praktfullt og populært (og alkoholfritt) sted bare stå og forfalle. I dag er Kafé Utsikten et sørgelig syn, preget av tagging, forsøpling og mangel på vedlikehold – et syn vi ellers bare ser i de mer fattigslige byer i Øst-Europa. Tenk om noen av Ringnes’ millioner kunne vært brukt til å sette i stand denne lille juvelen av Oslos gjemte og glemte skatter, fremfor å la ham etablere seg med enda et bevertningssted, kun til begunstigelse for hans egen umettelige pengepung. Oslo-politikerne burde rett og slett skamme seg!"
Anett Mathiesen, som nok en gang er på flyttefot, har i den forbindelse også uttrykt interesse for å gjenoppta driften av Kafé Utsikten. Hva om Oslos lokalpolitikere kunne hjelpe henne med det? Så får vi kafédrift der vi trenger det og ikke unødvendig konkurranse på steder som ikke er tjent med det. Hørte jeg et rungende bifall?