I dag og i morgen tilbringer 350 av byens innbyggere sin tid på Oslo Arbeiderpartiets årsmøte. Mange synes sikkert at årsmøte høres gammeldags ut, og tenker kanskje at disse 350 er mennesker det nærmest gror mose på.
Det stemmer ikke. Det yrer av liv, av forskjellighet, av kvinner, menn, i ulik alder og ulike fasonger. Et speilbilde av Oslo. Et årsmøte er et politisk verksted,med hundretalls forslag om hvordan Oslo kan bli bedre på ulike måter. I dette verkstedet holdes det taler, kjempes for forslag og arbeides i komiteer som skal lage utkast til programmer. Det snakkes og diskuteres heftig, på gangen, på toalettet. Et pulserende liv. I dette verkstedet holdt lederen av Auf i Oslo, Vegard Wennesland, ett innlegg. Han beskrev opplevelsen etter 22 juli, om at vi takker hverandre for lite. At vi kanskje tar hverandre for gitt i hverdagens kav og mas. Han takket Oslo for støtten, og snakket Om hva vi kan få til hvis vi står sammen. Hans ord traff meg midt i hjertet, for han har veldig rett. Det får meg til å tenke på minnesmerket på Akershus festning, til ære for de som falt under 2. verdenskrig: " De kjempet, de falt. De gav oss alt". Det får meg til å tenke på hvor takknemlig jeg bør være. Det får meg også til å tenke på min kjære farmor, Magna Berger. Hun kom fra fattigslige kår, mange søsken. Hennes eneste utdanningsmulighet var husmorskolen. Den grep hun, dro til oslo til for å praktisere, og dro ganske fort hjem igjen, fra en bortskjemt oberstdatter. Hennes store drøm var å lære seg å spille piano. En drøm hun gjerne ville dele med sine ikke så musikalske barnebarn, da muligheten bød seg. Så Vegard sine ord traff. Jeg fikk de muligheter min farmor drømte om. Jeg fikk ta høyere utdanning, jeg fikk studielån. Jeg fikk realisere mine drømmer. Det er mye å være takknemlig over, i ett av verdens rikeste land. Jeg er også glad for at jeg kommer fra Oslo. Oslo er en stor by, men ingen kald by. Oslo består av innbyggere som bryr seg om hverandre. Det viste 22 juli. Det viser vi når det gjelder. Det viser det frivillige engasjementet. Det gjelder også engasjementet til de som tilbringer fritiden med politikk, som for eksempel på årsmøter:-) På dette årsmøtet var mitt fokus på overfallsvoldtekter, at Oslo Kommune kan gjøre mer for å forhindre, gjennom alle sine etater og gjennom alle sine 43000 ansatte. Stavanger klarer det. Trondheim klarer det. København klarer det. Oslo kommune kan også klare det. Oslos innbyggere viste sin omtanke ved å melde seg til tjeneste blant annet som natteravner. Jeg er utrolig glad i Oslo. Takk Oslo.