Oslos befolkning skriker formodentlig etter synlige politiske tiltak. Her er våre forslag.
Innlegget er skrevet sammen med Sandra Demiri.
Det har den siste tiden vært stort fokus på overfallsvoldtekter i media, og Oslos befolkning skriker formodentlig etter synlige politiske tiltak.
De politiske tiltakene som har vært mest debattert i media omhandler mer politi, mer overvåkning og bedre belysning. Det er verdt å spørre seg om disse tiltakene er ment å stanse alle voldtekter eller kun overfallsvoldtekter. For oss virker det påfallende at når det er allment kjent at majoriteten av voldtekter er relasjons- og festrelaterte, så diskuteres det ikke bedre belysning, overvåkning og mer politi i de private hjem. Dersom man faktisk tror at disse tiltakene er med på å senke antall voldtekter generelt, vil det jo ikke være noen logisk grunn til å begrense disse tiltakene til kun det offentlige rom, med mindre man er selektive i vurderingen av hvilke voldtekter som er det offentliges ansvar.
Problemet ligger, slik vi ser det, i samfunnsstrukturer som betinger rammene for menn og kvinners handlingsmønstre og holdninger. For eksempel er det mer legitimt for menn å ha mange sexpartnere enn det er for kvinner, og man kan jo lure på hvorfor det er slik. Mange kvinner har opplevd at menn forgriper seg på dem og for mange er det vanskelig å si ifra når grensene tråkkes over.
Rammene de samfunnsmessige strukturene betinger kan gjøre det legitimt for noen menn å tråkke over en kvinnes seksuelle grense, samtidig som det kan betinge kvinnens muligheter til å si ifra. Dette kan også være en medvirkende årsak til at det er så store mørketall på dette området, fordi mange kvinner føler skyld for at de ikke sa ifra, eller ikke sa ifra klart nok. Samtidig er dette vanskelige saker med lav oppklaringsprosent, noe som igjen kan bidra både til kvinnens følelse av at samfunnet ikke tar overgrepet på alvor, og at noen menn kan legitimere overgrep mot kvinner. I samfunnet vårt kan det dermed være en grunnleggende holdning til kvinner og kvinners seksualitet som gjør det legitimt for noen å forgripe seg, og ikke manglende belysning, overvåkning og politi.
Istedenfor tiltak som er uniformert, overvåkende og belyst ønsker vi oss mer dyptgripende og strukturelle tiltak som både kan endre menns måte å se på og behandle kvinner på, samt endre kvinnens syn på seg selv og hva hun har «lov» til å si fra om. Et sted å begynne er systematisk arbeid med og diskusjoner om holdninger, grensesetting, press og kjønnsidealer innenfor utdanningsinstitusjoner og i samfunnsdebatten generelt. Først med holdningsendrende tiltak vil vi kunne få en mer permanent løsning på voldtektsproblemet.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.
[...]
Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.