Tull, jeg overser ikke noe som helst, jeg gidder bare ikke å blåse om små filleting til enorme skremmselspropaganda-saker. Jeg kan godt foretelle mer av mine erfaringen, ting som ikke er fullt så
positive, men jeg valgte rett og slett å ikke ta dem med i det første innlegget, rett og slett fordi de mindre positive opplevelsene var unntakene heller enn regelen.
Naboen min i hybelkomplekset der jeg bodde var av muslimsk opprinnesle - men det tok det faktisk litt tid før jeg oppdaget, fordi hun var integrert på en nærmest komism måte. Greia var slik at så
lenge hun var alene, hvilket hun stort sett var, så kunne hun godt dukke opp i gangen eller kjøkkenet i jobbebukse og singlet eller i andre, "Helt normale" klær. Men, hvis hun fikk besøk av sin bror
eller far, så du henne kun i burka - gjerne flere timer i forveien. En gang faren kom på besøk hadde hun av en eller annen grunn ikke rukket å få på seg burkaen, og da ble det bråk, det ble det. Dama
ble regelrett skamslått, og faren forlot bygningen olm som en okse. Da jeg senere skulle ut for å møte noen venner av meg, oppdaget jeg at han hadde slått hull i veggen ved utgangsdøra i rent raseri
- og da snakker vi murvegg.
Selvsagt skal ikke slikt skje, og datter'n hans så jeg aldri igjen etter at vekterne hadde hjulpet henne til akutten, men samtidig - han gjorde jo ikke meg eller noe andre noe, så jeg så liksom ikke
noen grunn til å gjøre noen stor sak ut av det.
Vi dlete jo som du kanskje skjønte kjøkken i oppgangen, og det innebar jo også at vi hadde ett felles kjøleskap. Hvem det var som gjorde av mine naboer veit jeg ikke- om det var araberen,
østerrikeren, tyrkeren eller noen av de andre norske, men i hvert hendte det ofte at jeg kom på kjøkkenet, åpnet kjøleskapet for å finne maten min, for så å oppdage at hylla mi var tømt - sannsynelig
av noen som hadde et ett rusfremkalt etekick i løpet av natten/kvelden i forveien. Dette skljedde to-tre ganger. Det jeg gjorde da, siden jeg jo ikke hadde npoen indiser på hvem av naboene det kunne
være, var rett og slett å skirve brev til administrasjonen, forklarte saken og foreslo at vi kanskje kunne få egne kjøleskap på hyblene, for å unngå samme problem i fremtiden (samt gjøre det mer
attraktivt for andre studenter å søke seg dit etter at vi var ferdige med dem.) Tre dager tok det, så sto kjøleskapene på hyblene. Så det gikk det altså også ganske så smertefritt å løse, og heller
ignen grunn til å blåse opp noe særlig. Det at det også var noen som stjal kjøkkenutstyret mitt (kaseroller, kniver, gaffler og slikt) var selvsagt litt verre, men det er var jo uansett billig
lavkvalitetsutstyr, så det var ikke så dyrt og erstatte det.
En uke etter ta jeg hadde flyttet ut, smalt bomba - i nabooppgangen ksjedde det som mest sannsynlig var ett æresdrap. Skvatt jeg? Ja, selvsagt. Men jeg hadde jo allerede flyttet ut, så det angikk jo
ikke meg på noen måte. Dessuten var det jo strengt tatt i en annen oppgang, så selv om jeg fortsatt hadde bodd der, så hadde det jo bare betydd at jeg ikke kunne gå den vanlige inngangen inn til
komplekset, men heller måttet gå rundt og inn på baksiden, altså en ganske så liten pris å måtte betale.
Året etter, da jeg var tilbake i byen på sommerjobb, og altså hadde funnet meg ett krypinn på TOYEN, skjedde det faktisk ingenting de første tre ukene som er verdt å nevne i sammenhengen. Den fjerde
uka var riktignok den uka dette skjedde, og siden jeg holdt hus i Sigurds gate, og på
bakkenivå i tillegg, skal jeg innrømme at det var litt ubehagelig å være "Hjemme" ett par kvelder den uka. Men, så lenge jeg og de andre jeg bodde i kollektivet med passet på at alle dører og vinduer
var helt lukkede og låste (Noe vi nok mest gjorde for vår egen psykiske velværes skyld), så gikk det jo greit. Det var jo ikke noe problem, bare litt ubehaglig de første par kveldene.
Fakitsk trenger jeg ikke en gang bruke Oslo for å finne såkalte negative erfaringer med våre nye landsmenn. Da jeg gikk på videregående her oppe i Trøndelag, var skolen - eller, i hvert fall min
avdeling av den - nærmeste nabo til ett asylmottak, og det innebar jo litt av hvert. Blant annet banket det en dag en politmann på klasseromsdøra, og sa at vi ikke under noen omstendighet måtte
forlate klasserommet før de hadde fått anholdt "Den mørkhudete mannen med skytevåpen som beveger seg rundt på området." Det viste seg jo etterhvert at situasjonen var helt ufarlig, da vedkommedne var
en av beboerne på asylmottaket som hadde vært nede i byen og kjøpt ett lekegevær (muligens vanngevær) til sønnen sin, men som så hadde rotet seg bort på veien hjem, og ikke klart å skille skolen fra
asylmottaket av en eller annen merkelig grunn. Men hvem tror du skapte mest panikk blant elevene - den mørkhudete mannen noen av dem kunne skimte tassende rundt gjennom vinduet, eller den etnisk
norske politimannen som stromet inn i klasserommene og ba om at ingen måtte få panikk, "for det er ikke noe alvorlig, men..."?
Innimellom kunne vi observere noen knuste ruter, noen stoler (eller, rester av stoler) som var blitt til pinneved o.l. rundt mottaket, men vi stusset ikke på det før den dagen vi så brannskader på
ytterveggen av mottaket. Det viste seg etter hvert at det var en av beboerene som hadde hengt dynanen si eller nioe slikt til tørk gjennom vinduet, men hadde hengt det slik at det dekket for
panelovnen på innsiden. Så hadde vedkommende forlat rommet, og da hun kom tilbake stod dyna i fyr på begge sider av vinduet. Men de hadde raskt fått slukket brannen, og rommet var uskadd for øvrig,
selv om vedkommedne som bodde der fikk lettere røykskader. Men det der kan jo skje hvem som helst.
Som om ikke det er nok, kan jeg godt trekke frem selve trumfkortet; Jeg er født og oppvokst i bygda Overhalla - bygda som desverre ble nasjonalt kjent for fire år siden, gjennom kanskje norges mest
brutale drapssak noensinne - de såkalte "Overhalladrapene" - hvor en usbekistansk eks-asylsøker brutalt
drepte sin tvillinggravide samboer, niesen og bundet og mest sannsnylig missbrukt datteren sin. Jeg bodde riktignok i Oslo på det tidspunktet, så derfor har jeg kanskje ett litt i overkant distansert
forhold til hele greia - det kan jeg godt innrømme - men likevel mener jeg at det faktisk har kommet mer positivt ut av hendelsen enn negativt. Joda, bygda har fire innbyggere mindre enn den ellers
ville hatt, og for de innvolverte familene er det selvsagt store sår som aldri vil bli leget. Men, episodene førte blant annet til at samholdet bygdas innbyggere imellom vokste til nye høyder, og den
forhatte, handlingslammede ordføreren vår viste seg faktisk som den lederen han skal og bør være, da han opprettet og ledet kriseteamet, styrte asylmottak-debatten (for det var allerede før dette
skjedde snakk om at også Overhalla skulle få asylmottakt) med stø hånd
og stod i det hele tatt mer rakrygget og sterker gjennom hele prosessen enn noen trodde han var i stand til. Og i dag har bygda fakitsk et asylmottakt - riktignok i miniformat hvor det i
utgangspunktet kun skal komme ungdommer under myndighetsalder (men de flytter ko ikke ut av bygda etterhvert som de blir myndige, så i praksis er det jo også "Voksne" som kommer), og hele bygda har
faktisk skjønt at den beste måten å hindre at noenav disse blir en ny Badahir Mirzamolinov (selv om sjansen for det er forsvinnedne liten) på, er å inkludere og integrere dem på best mulig måte, så
raskt som mulig. Og dette i en bygd som tidliger ikke ville godta deg fullt ut hvis du var innflytter fra nabokommunen, en gang. Nå fikk vi riktignok en etablering av FrP i bygda på kjøpet i
kjølevannet, men det får vi bare leve med.
Så du ser, selv alle de negative erfarignene jeg har har det vært noe positivt i, og i alle fulle fall aldri vært så voldsomt negativt som mange folk vil ha det til. Norge er rett og slett en najson
av sytere, og nok en gang syter vi over noe vi egentlig ikke har grunnlag til å syte over, slik jeg ser det (akkurat osm med mat- og drivstoffprisene).