Noen av utfordringene knyttet til inkludering er større i Oslo enn i andre kommuner og fylker. Oslo må være mulighetenes by, også for mennesker med minoritetsbakgrunn.
SSB publiserte i november 2010 tall som viser at registrert ledighet blant innvandrere i Oslo er høyere enn i Rogaland, Buskerud, Akershus og Hordaland. I tillegg er det få andre byer i Norge som
har en like skjev geografisk fordeling i forhold til levekår. Dette henger også sammen med hvor innbyggere med minoritetsbakgrunn bor.
Det gjenspeiler seg i at Mortensrud skole har 97 prosent elever med minoritetsbakgrunn, mens vi ser motsatt bilde på Maridalen skole. Barnefattigdommen i byen er størst i bydeler med høy andel
mennesker med minoritetsbakgrunn, som bydel Søndre Nordstrand.
Når utfordringene er større i Oslo enn i andre fylker, må kommunen ta dette på alvor. Boligpolitikk er et virkemiddel som må brukes. Kommunale boliger må fordeles jevnere over hele byen, og Oslo må
få en variert boligmasse i alle bydeler. Budsjettunderskudd på bydelsnivå rammer først og fremst de som har minst fra før. Det må bli slutt på kutt i overføringene til bydelene.
Språk og arbeid er to stikkord for å lykkes med inkluderingen. Foreldre som benytter seg av gratis kjernetid i barnehagen må få tilbud om språkopplæring og hjelp til å komme i arbeid. Fortsatt er det
flere bydeler og etater i Oslo med lav andel ansatte med minoritetsbakgrunn. Oslo kommune må som arbeidsplass bli mer inkluderende. Det er i Oslo mulighetene er størst i landet. Oslo Arbeiderparti
skal kjempe for å utjevne forskjellene i byen og dermed skape like muligheter for alle.
Publisert på Dagsavisens debattsider 07.februar 2011.