Det ser nesten ut som om de nordmenn som velger å flytte fra elendigheten for skylda for all elendigheten. Politikerne har rydeligvis ikke skjønt at de stemmer med bena og det er ikke med AP.

Du snakker om å snu ting på hodet.

Vi er jo vant med politikere som fraskriver seg fra all den elendigheten de har ansvaret for. De kan jo trøste seg med at de i allefall for støtte av noen journalister.

Det er jo ikke rart at norske journalister har mindre tillit enn bruktbilselgere som Hege Ulstein så treffende formulerte det i en tidligere debatt.

Men kjære vene, er det merkelig at de flytter egentlig? Å bo med daglig utrygghet og områder som ser ut som en søppelhaug?

At folk helst vil bo sammen med sine egne og sende barna sine til skoler der de ikke skiller seg ut og risikerer å bli mobbet tror jeg er en menneskelig lov som gjelder for alle grupper. Å gi barnefamilier som bruker hundretusener på å flykte fra bydeler som er i ferd med å forvandles til innvandrergettoer, skylden for en mislykket innvandrings- og integreringspolitikk er grovt urimelig.

Burde vi ikke heller gi pengestøtte til etnisk norske familier, ikke minst barnefamilier, som har blitt sittende fast i de mest utpregede innvandrerbydelene? Betaler ikke disse familiene en urimelig høy pris for dagens innvandringspolitikk?

Folk som Stoltenberg, Støre og vennene deres vil sikkert avvise et slikt forslag som rasisme. Men de har da heller aldri måttet ta stilling til om de skal måtte sende barna sine til en skole med 95 % innvandrerelever eller prøve å ta opp et ekstra boliglån så de kan flytte og barna deres skal få gå på en vanlig norsk skole.

Burde vi ikke kutte ut hykleriet når vi diskuterer innvandring og integrering? Folk, fra alle partier, betaler hundretusener for å flytte fra innvandrerbydeler. Det er et empirisk faktum. Hvorfor er det da nesten ingen som tør å si at dagens flerkulturelle masseinnvandring er totalt mislykket? Betaler ikke svake grupper - innvandrere inkludert - en urimelig høy pris for at folk som knapt behøver å forholde seg til innvandrings- og integreringsproblematikken, skal kunne sole seg i sin egen moralske fortreffelighet?

du setter spikeren rett på hodet. Men du taler nok for døve ører. De som har ansvaret for innvandringen vil aldri innrømme sine feil

De første som burde tvinges til å flytte østover er de politikerne, uansett parti, som har ansvaret for den utviklinga vi har hatt og har på dette området og det som ellers har utviklet seg i kjølvannet av alle former for "innvandring".

Jeg hverken sier eller mener at vi skal straffe eller la vår irritasjon gå utover de som har kommet hit, med unntak da av de vi alle vet er uønska elementer eller hva man skal kalle dem. Det som har vært og er problemet er at våre politikere ALDRI har tenkt på konsevensene av den politikken de har ført på de aktuelle og tilhørende områdene.

Det eneste de og forståsegpåerne snakker om er vårt ansvar som innbyggere i denne byen.

Det er også vanlige mennesker som må betale regninga i ale den former.

Det med Groruddalen og flytting fra og til er bare resultatet av uansvarlige politikere. Hva har de gjort for å skape nok boliger til de som tilhører her? Hva har de gjort for å skaffe boliger til alle de har importert? De har overlatt dette til et marked som tjener på det på alle fronter.

Når dette først tas opp så bør noen være villige til å gå inn i hele problemkomplekset ikke bare denne ene lille, men viktige delen.

Men la oss for all del ikke dømme de som har kommet hit og både vil og kan gjøre det beste for seg, sine og samfunnet. La oss ta politikerne som gjemmer seg bak fagre ord, enten de er til venstre eller høyre på skalaen.

Forøvrig er jeg lang, langt på vei enig med Nistad.

Men tvangsflytting av velvillige politikere, forskere og andre forståsegpåere er første skritt. heller de enn bussing av skolebarna.

Politikere har våkna for seint.

Politikerne har indirekte innrømmet fadesen ved den panikken de nå viser.

All snakk om bussing og flytting av skolegrenser er et utslag av denne panikken og i det ligger det en form for motstrebende innrømmelse.

Et annet resultat av innvandringen er jo den massive overvåkingen og det sikkerhetsystemet som vi alle blir plaget av bl.a. på våre flyplasser. Dette er jo en skandale i milliardklassen. Det må da finnes mange fornuftige alternativer å bruke disse pengene på, men med den terrortrusselen vi ser i dag har vi ikke noe valg.

I Dammark har de heller ingen klart svar på ghettoene som er under utvikling. Der vurderer de nå seriøs riving som et alternativ, men det vil vel bare forårsake nye ghettoer et annet sted.

Nå er jeg spent på neste skritt til våre panikkslagne politikere og lydige journalister som alltid har gitt de støtte.

For de av oss som har forsøkt å påvise det meningsløse ved den innvandringspolitikken som har vært ført - og fortsatt føres - her til lands, har man enten blitt møtt med rasismekortet eller andre stigmatiserende motargumenter. Selv en så enkel ting som å sørge for at ingen kommer hit med fly uten identifikasjonspapirer burde ha blitt løst på en enkel og effektiv måte. Alle vet at man ikke kan komme seg ombord på et fly uten ID, men mens man nærmest må gå igjennom en avkledningsfase for å komme seg ombord på et fly så burde selvsagt ethvert flyselskap bli pålagt å oppbevare ikke-vestlige passasjerers ID ombord inntil landing og deretter overlatt til norske immigrasjonsmyndigheter for kontroll. En enkel øvelse uten ubehag sammenlignet med den foran nevnte avkledningsmanøveren. Det hadde i et hvert fall hindret en del identitetsløse individer å komme hit.

Forøvrig ser vi nå at problemet med innvandringen og ghettodannelsen er i ferd med å endre samfunnstrukturen i en slik negativ retning at det meningsløse i denne politikken nå snart må "oppdages" også av de såkalte ansvarlige politikere som dessverre alt for lenge har skjult sin feighet bak anonymitetens maske.

Storbritannia har nå et alvorlig problem ogThe University of Leicester har i sin studie påvist at "the multicuturalism has failed Britain" og Andrea Mârkel holdt for kort tid siden en stor tale hvor hun påpekte at multikulturalismen i Tyskland "hat gescheitert" - altså er fullstendig mislykket. Opinionen i Norge ser ut til å våkne - men er det ikke snart på tide at politikerne gjør det samme?

Det som forundrer meg er at AP. ikke sier som det er! selv om de har SV og ta hensyn til! Jeg hørte på denne Hijab debatten på NRK radio i går! Der er det, som det pleier og være!! Hvis om atte dørmatte! Kanskje! unskyd at jeg er til OSV. Argumentet som slo igjennom til slutt var: At prosent vis var det enda få dette dreier seg om! OG DA SÅ Sies det fra disse politikerne Akkurat som dette argumentet ikke er det samme når det dreier seg om heroinmisbrukere. Alenemødre. og bostedsløse!

DET er lite handlekraftige politikere en har med i denne debatten. En unnfallenhet og feighet en skal lete lenge etter fra politikere som er verdensmestere i og få gjennomført økonomiske fordeler til seg selv! Dette er også en av årsakene til at AP med de Rødgrønne mister trofaste velgere! De vingler frem og tilbake i viktige avgjørelser.

Hadde Jens Stoltenberg holdt på det han sa før forrige valg angående kraftige innstramninger angående asyl og innvandrings politikken ville mulig AP fått flertall alene ved neste valg! De kan da ikke være oppegående de som enda innbiller seg at muslimer kan integrere seg i Norge, selv om noen få av de har klart dette, men det er fordi de standhaftig vil!

En hører aldri fra muslimer som er enig med meg i disse debattene, men som kan være enig med med på to manns hånd! selvfølgelig av forståelige grunner! De ønsker ikke problemer med sine egne Imamer OSV Da mener jeg den vanlige muslim i gata! Og ikke de muslimske sær organisasjonene, som naive politikere og byråkrater har vært frekke nok til økonomisk ta fra Hvermansen og gi til støtte til det politikerne egentlig burte slås imot, hvis de mener noe med den integreringen de så varmt og drømmende tror er mulig i Norge. DET ER IKKE LOV FOR EN POLITIKER OG DRØMME SEG BORT TIL DET GÅR DITT HØNA SPARKER FOR DET NORSKE FOLK!

Jeg handler mye i innvandrerbutikker fordi de har et meget godt utvalg av ulike grønnsaker og frukter. Enkelte ganger er det nesten helt umulig å kommunisere med betjeningen, verken på engelsk eller norsk. Akkurat dette betyr ikke all verdens, men hadde man hatt naboer det heller ikke var mulig å ”prate” med annet enn ved bruk av kroppsspråket, så blir det veldig slitsomt og tidkrevende. Innvandrerbarn og norske etniske barn lærer seg lett å snakke sammen, mens foreldrene til disse barna derimot er ikke i stand til å snakke sammen. Dette er et stort problem og har intet med innvandrerfrykt å gjøre.

De samme mekanismene skjer mellom etniske nordmenn også. Mennesker flest er anlagt slik at man trives best sammen med likesinnede eller gjerne noen som er litt bedre enn seg selv. Kommer man ofte i en posisjon hvor man føler seg nærmest som språklærer, mister samtalen mye av den gjensidighet og spontanitet man forbinder med en god dialog.

Den gettofiseringen som nå skjer, er uheldig i forhold til integreringen. Satt på spissen, kunne man ha satt av et helt fylke i Norge som innvandrere kunne fått helt for seg selv. Men slik vil vel ingen ha det. Man burde legge større vekt på gratis språkopplæring for alle innvandrere.

I Danmark tør i alle fall både politikere og journalister å skrive om problemene som de er.

En av nordens beste aviser er etter min mening Jyllandsposten,( jp.dk). Det er en avis jeg leser daglig på nettet.

Det har vært informerende å følge med på danskenes tiltak for å bli kvitt problemet med tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Med det nye "pointsystemet" mener danskene at de kan bli kvitt dette problemet for godt og følgelig få til en bedre interering av de muslimer som allerede oppholder seg i Danmark.

En slik debatt burde jo også norske journalister ta opp.

Her i Norge blir jo segregeringen enda sterkere da den muslimske foreningen på Høyskolen i Oslo vil ha atskilte innganger og sitte plasser i salen når de arrangerer foredrag.

Slikt kan vi ikke leve med i et moderne samfunn, men politikerne vil ikke kommentere dette. Feigt!

Da er en på ville veier, enda så mye lettere det hadde blitt å diskutere med en muslim! Jeg sier en muslim med islam i bagasjen. som i utgangspunktet ikke vil omgåes etnisk norske fordi en har en for stor kulturforskjell der religionen deres sier i utgangspunktet at kristne er vantro og djevelens folk. En muslimsk Kvinne blir utstøtt hvis hunn gifter seg med en etnisk mann. OSV.

Da hjelper det ikke med språket annet en i arbeidsforhold og økonomiske forretninger! Selv om en kan språket vil en automatisk gå over til sitt eget språk når en omgåes sine egne i flertall. Og den etniske er brått ikke med i diskusjonen! Eller omvendt! Men muslimen som da kan norsk og muslimsk har da en stor fordel som kan begge språkene, men hvor mange etnisk norske vil lære seg det språket muslimene snakker også?

Det som er feilen med diskusjonen er at det ikke blir noe enklere fordi en kan språket bra! Det er også kulturen som kolliderer! fordi dialekten også er forskjellig. Og kan en etnisk norsk snakke språket til en muslim, og vil diskutere religion er det ikke lenge før det ender galt! I mange tilfeller kan begge parter være glade for at de ikke helt forstår hva de sier til hverandre også!

Det er en feiloppfatning at språket vil gjøre det så mye bedre. så lenge den muslimske kulturen er så forskjellig fra den etnisk norske. Men at en lærer hverandres språk vil nok gjøre det lettere å leve sammen til en hvis grad!

Men min konklusjon er at det beste er at hver kultur lever i sitt eget land og utvikler seg der de er født! Og at det gies økonomisk støtte til de land de er født i! Det jeg sier høres nok litt satt på spissen ut. Men jeg mener dette oppriktig, hvis muslimene ikke er villige til å leve etter normene i det landet de ønsker å bo og arbeider i. Men det har ikke skjedd noen steder i verden enda og kommer aller minst til å skje i Norge, av alle land i verden! Da snakker jeg ikke om enkelte tilfeller, men hva hjelper vel dette problemet i denne sammenheng?

Når jeg leser debatter som denne er det ofte jeg undrer meg på hvem det er som kommenterer og hvilken erfaring de har selv. Det virker som om flesteparten av de involverte ikke vet mer enn det de tilfeldigvis har hengt seg opp i når de har lest en og annen artikkel, og aldeles ikke har beveget seg i områdene de kritiserer. Et eksempel er Hege Pettersen som skriver at "Å bo med daglig utrygghet og områder som ser ut som en søppelhaug?" uten å presisere hvor det ser ut som en søppelhaug eller hva man trenger å frykte. For alt jeg vet så bor Hege i et område i Groruddalen som jeg ikke har vært i, så jeg kan selvfølgelig ikke si at det hun skriver er feil, men det er vanskelig å argumentere mot et utsagn som er så generelt.

Det er flere argumenter som går igjen i debatter om integrering. Et av dem er at politikerne må ta mer ansvar. Forslag i denne tråden er for eksempel å tvinge de folkevalgte å flytte til "innvandrerbydeler". Mitt spørsmål er da, er det ikke alles ansvar å skape et samfunn som er inkluderende og romslig? Kan vi virkelig sitte på vår høye hest og si at våre handlinger ikke har noen påvirkning på verden rundt oss og at vi er fritatt for alt som foregår?

Faktum er at at hvis alle hvite flytter ut av et område, så er det ingen flere hvite igjen. Dette er enkel logikk. Hvis ingen tør å si "Her vil jeg bo", så vil utviklingen heller ikke endres. Jeg regner ikke med at noen har lyst til å bli tvangsflyttet hverken hit eller dit, dermed er det faktisk opp til hver og en av oss. Hvem vil du være? Den som feiger ut og stikker med halen mellom bena og skylder på alle andre, eller vil vi være den som tar i et tak for å jobbe for integrering og samarbeid?

Hvis det er sånn at det er et område lider bør vår jobb være å gå inn i det området å spørre om hva vi kan gjøre for å hjelpe til. Sitte på et forum og syte vil ikke hjelpe noen, minst av alt de som lever i de forholdene som blir kritisert.

Selvfølgelig er ikke alt en dans på roser. Noen ganger skjer det situasjoner som på ingen måte bør unnskyldes. Elever skal ikke bli mobbet for å være norske/kristne/hvite. Det har skjedd. På samme måte har det også skjedd at elever har blitt mobbet for å være iraker/mørkhudet/muslim. Dette betyr ikke at det skjer med alle, over alt eller ofte. Det jeg først og fremst er imot er å bruke enkeltsituasjoner til å beskrive en trend. På den andre siden, hvis det nå skjer flere ganger og er en trend i et område, så er det jo vår jobb som medlemer av samfunnet å gjøre noe med dette, ikke bare sitte og klage.

Hva mener jeg egentlig at hver enkelt av oss kan gjøre? Vi kan la være å la oss diktere av dem som sprer frykt og usikkerhet. Vi kan oppleve områder selv, med blanke ark og åpent sinn. Vi kan se etter de positive aspektene ved kulturrikdom, hvordan forskjellene kan berike oss, ikke drive oss fra hverandre. Vi kan komme realistiske og konkrete forslag til hva hver og en kan gjøre, tillegg til innsatsen fra myndighetene.

Jeg tror at å forvente at Jens skal tilbringe hver dag med å drikke kaffe med hver enkelt beboer i Groruddalen er urimelig, men hvis vi snakker og tilbringer tid med naboen vår, så vil det mest trolig ha en sterke effekt. I bunn og grunn er det ikke bare politikerne som fraskriver seg ansvar. Så vidt jeg kan se er det begrenset hva de kan få til hvis ikke vi tar i et tak. Jeg er mer bekymret for det ansvaret som hver enkelt som flytter fraskriver seg. Det er dere som kan stå for forandringen, dere som kan påvirke deres naboer og det er dere som er nøkkelen til integrering.

Ja det er et felles ansvar å bidra til at både verden, Norge og Oslo er og blir gode steder å bo og leve. Det ansvaret både tror og mener jeg at de aller fleste tar i det daglige. Personlig har jeg i alle fall ikke dårlig samvittighet for det.

Men noen ganger har jeg en kamp i meg selv mellom optimisten og realisten jf hele det feltet vi nå er inne på i denne debatten. Jeg er redd for at det jeg mener noen ganger kan bli oppfattet som et angrep på de vanlige og positive invandrerne. Redd for at jeg skal nøre opp under noe jeg ikke vil ha og det er tilnærma rasisme. Men noen ganger innrømmer jeg at både realisten og pessimisten seirer.

Men igjen --- mitt angrep på politikerne fra venstre til høyre står jeg ved. Også at jeg mener de bør flytte først hvis de mener at det er viktig og riktig. De har med sin politikk gjort at vi har fått flere og større problemer enn de sikkert trodde og mente selv. De har ALDRI foretatt noen konsekvensanalyser jf grunnlaget for den politikken. Og de har først nå begynt å forstå at noe har gått og går galt. Da skal VI andre ta ansvar. Da skal vi få regninga.

Det er så mange sider av dette Martine. men jeg står fast på at vi skal ta og at sikkert de fleste tar sitt ansvar i det daglige. Så er jeg enig med deg i at Groruddalen ikke er ei søppelkasse nærmest. Mange flotte områder og miljøer, men det er ikke der det ligger.

Det er enda et lite håp for Norge og Oslo, men da må politikerne ta helt andre grep enn til nå. De må handle ikke bare prate.

Resten av realitetene bak mine holdninger får komme i tilsvarende debatter. Men jeg spør igjen hva politikerne har gjort for å bygge flere boliger til etnisk norske og dermed minske presset både økonomisk og ellers. Boligmangelen m v er ett viktig område. Markedet har fått bestemme helt, fullt og rått. Kapital og næringsinteressene har fått og får sitt. Slik kunne jeg fortsette og lar EU/EØS/SCHENGEN ligge her og nå, men det har ikkebidratt til enklere forhold.

Debatten er nok ikke slutt Martine.

Søppelhaug?? Hvor opplevde du det?

Jeg har bodd i groruddalen, Holmlia og i byen (i et område med mange utlendinger) og kan aldri huske noen søppelhauger i noe bo-område. Derimot har jeg blitt konfrontert med en del mennesker fra muslimske kulturer som har noen andre verdier og levesett enn meg selv. Noen av disse verdiene er dessverre provoserende for meg og dreier seg typisk om syn på kvinner og menns roller i samfunnet (og privat), likestilling og `halal` kjøtt bl.a. Disse punktene ser jeg som en uoverstigelig kløft som jeg aldri vil komme over. Selv om det selvfølgelig kan være kulturelle forskjeller som ikke nødvendigvis har med tro å gjøre. Nordmenn er jo forkjellige og. Det viktigste for meg er at disse punktene ikke får tvinge seg fram som `unntak` som er ok i samfunnet. Det er en god utvikling som vi i Scandinavia har hatt på disse områdene mener jeg, ikke ett verdisett som godt kan byttes ut med ett annet verdisett.

Slik jeg ser det, har jo samfunnet alltid vært delt - de `rike` og de `fattige` bor i forskjellige områder. Jobber jeg meg opp, vel, så flytter jeg inn i bedre hus og vil gjerne sikte `oppover`. Dette er jo ikke noe nytt nå heller. De fleste utlendinger som kommer til Norge må jobbe seg oppover også. Og er det så at Norge trenger arbeidere av alle slag så vil fortsatt borgerskapet og arbeiderklassen bestå. Ingen annen utvei. Det er vel mest Enhetsskolen som bør få litt mer fleksibilitet og satsing når det gjelder skoler med mange innvandrere tenker jeg.

Hei Kjell

Nå er vel du en av dem som faktisk viser gjennom dine innlegg at man ikke skal generalisere. Selvfølgelig har politikken en stor påvirkning, personlig er jeg bare lei av at folk flytter og skylder på alle andre enn seg selv når mange av dem (og sier her langt fra alle) bare følger strømmen og ikke gjør en egen innsats. Flott at det sitter folk som deg der ute og kan si at de ikke har dårlig samvittighet. Kanskje mer enn noe annet betyr det at det svart/hvitt bildet som blir tegnet i media er blåst ut av proporsjoner.

På den andre siden har vi Nistad, som du sa deg i alle fall til noen grad enig i. Han skrev at "Burde vi ikke heller gi pengestøtte til etnisk norske familier, ikke minst barnefamilier, som har blitt sittende fast i de mest utpregede innvandrerbydelene? Betaler ikke disse familiene en urimelig høy pris for dagens innvandringspolitikk?" Altså at vi ikke skal løse problemene som visstnok er i noen områder, men heller hjelpe alle til å rømme til områdere med dyrere boliger. Videre sier han at alle vil vekk fra "innvandrerbydeler", at det er kun negativt å gå på skoler med høy andel flerspråklige og at innvandringspolitikken er totalt mislykket.

Det er dette ensidig negative synet jeg helst vil til livs. Når folk beskriver min hverdag på en måte som jeg ikke kjenner igjen, så tenner det noe i meg og idealisten tar over. Mens kommentarene i aviser og på nett fokuserer på hvordan integreringen har feilet, så ser jeg til daglig hvordan den ikke er det. Problemet er at jo mer det blir fokusert på forskjellene og situasjoner som ikke er ønsket, jo mer skyver vi den oppvoksende andre eller tredje generasjon fra oss og skaper skille mellom "dine" barn og "mine" barn. Hvit flukt er også med på å styrke dette.

Nei, debatten er langt fra ferdig, Kjell. Men det betyr ikke at vi ikke kan ha forventinger til oss selv og andre om å gjøre en innsats og ta ansvar.

Når etnisk norske flytter fra innvandrerbydeler, fremstilles dette som et problem og en trussel mot integreringen, ja noen mener at det er et uttrykk for rasisme. Hva da med innvandrere som nekter å la seg integrere i norske småsamfunn og flytter til sine egne i storbyene? Truer ikke de integreringen? Er ikke de også rasister?

Hverken etnisk norske som ikke vil bo i bydeler som forvandles til illustrasjoner fra "Tusen og en natt", eller somaliere som ikke vil by i norske bygdesamfunn, er selvfølgelig rasister. Det er ikke noe klanderverdig ved at mennesker vil bo sammen med sine egne, at foreldre vil sende barna sine til skoler der de ikke risikerer å bli mobbet fordi de skiller seg ut, at de protesterer mot at nærmiljøet deres over natten forvandles til det ugjenkjennelige, etc.

Vi har alle et ansvar for å bekjempe rasisme, altså forsøk på å fremstille visse "raser" som bedre enn andre. Anklager om rasisme skal derimot ikke kunne brukes til å stoppe helt nødvendige samfunnsdebatter - som at en innvandrings- og integreringspolitikk mennesker bokstavelig talt flykter fra, ikke kan være særlig vellykket.

Dessuten bør de mest ivrige anti-rasistene tenke på Æsops eventyr om gutten som moret seg med å rope at ulven kom. Da ulven virkelig kom, var det ingen som trodde på gutten.

Til

Martine Lassen

Liker ditt innlegg veldig godt. Min egen erfaring med områder som har en stor del med invandrere er Stovner. Har ikke bodd der selv, men har vert på besøk der flere ganger. En flott bydel! Den er ikke bare flott på grunn av vakre blokker og fine parkannlegg, men også fordi det IKKE finnes søppel der! (Ihvertfall har jeg aldri sett noe slikt der) De invandrere jeg har vert i kontakt med der er både høflige og hjelpsomme. I følge hva jeg har blitt fortalt viste naboer sympati og medfølelse for en nabo (Hvit sådan) som mistet sin ektefelle. Jeg tror det er en del fordommer ute å går i dette spørsmålet. Noen patent løsning som kan stoppe hvites fraflytting har ikke jeg. Men Martine Lassen peker på at våre holdninger kan spille en stor rolle i sammenhengen. At like barn leker best har vel også en viss betydning i denne sammenhengen. Men dette muslimtøvet vi stadig hører fra noen her tar jeg sterkt avstand fra. Min erfaring med muslimer er kort og godt at de aller fleste er fine mennesker.

Kjenner det er vanskelig å moralisere overfor hvite, norske, foreldre når de ikke ønsker å la ungene sine gå i skoler med et overveldende flertall av innvandrerbarn. Hvem vil vel egentlig at barna sine skal vokse opp med en annen kultur enn sin egen? For mange kulturradikalere som romantiserer det fremmede, så kan det vel kanskje høres forlokkende ut. Men for vanlig nordmenn, ute etter å trygge oppvekstvilkåra for barna sine, så representerer innvandrerkulturen noe nytt, fremmed og skremmende.

Samtidig så er det sånn at man ikke bare kan dumpe ansvaret for integreringen av innvandrere over på politikerne, og fortelle dem at de er nødt til å fatte et vedtak som løser utfordringen en gang for alle. Man kan ikke vedta innvandrerne integrert. Det krever et samarbeid. Eller an collective effort som amerikanerne antagelig ville ha sagt. Fra oss alle sammen. Så når etnisk norske familier forlater innvandrertunge bydeler til fordel for etnisk norske bydeler, så bidrar ikke dét til å løse problemet. Man er avhengig av at de holder seg der de er når innvandrerne kommer.

Men hvorfor rømmer nordmennene? Jeg til tro mange flytter fordi innvandrerne representerer noe nytt og fremmed. Noe annerledes enn det de så for seg før de fikk barn og etablerte seg. Så de trekker seg unna. Innvandrerne ser jo så annerledes ut. Både med tanke på utseende og væremåte. De snakker annerledes. Og har andre skikker. Jeg tror mange foreldre kjenner på redselen for at barna skal bli annerledes dem selv. At barna ikke skal bli til å kjenne igjen. Og at de derigjennom mister kontrollen over oppdragelsen. For en forelder er det en fryktelig tanke. Andre som ikke har barn kjenner kanskje bare på følelsen av å ha behov for å være rundt sine egne.

Jeg tror den eneste løsninga på integreringsutfordringen er samarbeid. Og at politikerne tørr formidle et større ansvar over på befolkningen. Politikerne kan ikke integrere innvandrerne for dem. De kan bare legge til rette. Og innvandrerne kan ikke integrere seg selv. I hvert fall ikke overfor en befolkning som ikke har lyst til å ha noe med dem å gjøre. Vi er avhengig av hverandre.