Mye kan gå galt når man legges inn på sykehus. Åpenhet er viktig for å lære av det som gikk galt, og for at pasienten skal komme videre etter hendelsen.
Innlegget er skrevet sammen med Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud, Oslo.
Ferske registreringer av såkalte «uønskede hendelser», anslår at over 100. 000 pasienter hvert år skades som følge av sykehusopphold i Norge. Av disse er anslagsvis 4.700 dødsfall. Halvparten er skader som man vet kan følge av behandlingen. Den andre halvparten kunne ha vært unngått, hvis alle rutiner og kontrollmekanismer ble fulgt.
Som regel er det en kjede av uheldige omstendigheter som forårsaker en uønsket hendelse. Hvis for eksempel en pasient med skadet venstreben blir operert på det friske høyrebenet, kan det skyldes at en rekke kontrollpunkter ikke har fungert: Røntgenbilder kan henge speilvendt eller teknikken med å se på bildene fungerer ikke, pasienten ligger kanskje ferdig tildekket ved operasjonsstart, mange har problemer med å huske forskjellen på høyre og venstre side, for eksempel. Med mindre det settes inn kontrollmekanismer systematisk for å sikre at operasjon på feil side ikke kan skje igjen, vil andre pasienter også kunne oppleve det samme.
I tillegg til å sette inn systematiske kontrollmekanismer, er det viktig med åpenhet for at helsepersonell skal kunne lære av hendelsesforløpet. Vi vet også at åpenhet er viktig for pasienter og pårørende. Hovedanliggendet for mange pasienter etter en slik hendelse, er at andre ikke skal oppleve det samme. En god gjennomgang av hva som har skjedd, at noen tar ansvar og beklager og at sykehuset kan opplyse om hvilke tiltak som er satt inn for å unngå gjentakelse, er viktig for at pasienter kan komme videre etter en uønsket hendelse. Det er også holdepunkter for at åpenhet og samtale med pasienten kan hjelpe helsepersonell som er involvert. Å få anledning til å beklage det inntrufne er i seg selv et ledd i å erkjenne og bearbeide skyldfølelsen, som kan være tung å bære med seg i det videre virke som lege eller sykepleier.
Fra 1. juli sendes meldinger om hendelser i sykehus som har eller kunne ha ført til betydelig pasientskade til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og ikke til Helsetilsynet i fylket som tidligere. Hensikten er å legge til rette for at sykehusene i større grad skal kunne lære av uønskede hendelser.
Meldeordningen gir nye muligheter for åpenhet om uønskede hendelser. Helsepersonell skal oppleve at det er trygt å melde fra om slike hendelser, uten frykt for tilsyns- eller straffesak. Internasjonale erfaringer og anbefalinger tilsier at omfanget av meldinger om uønskede hendelser dermed vil øke, noe som igjen vil komme pasientene til gode i form av tryggere helsetjenester: Flere meldinger om hendelser som har falt galt ut for pasienten, eller som kunne ha gått galt, gir flere muligheter til å sette inn tiltak som reduserer risikoen for at tilsvarende skal kunne skje igjen.
Sykehusene vil fremdeles ha ansvar for å gå igjennom systemer og rutiner for å forebygge at en uønsket hendelse skjer igjen, og for å møte pasient og pårørende med respekt og åpenhet. For å få til en god samtale som virkelig hjelper pasienten, må helsepersonell trolig trenes spesielt i det. Ofte vil det være behov for flere samtaler, for i den første fasen etter en slik hendelse kan det være vanskelig for pasienten å ta til seg informasjon. Å ha en plan for hvordan pasienter og pårørende skal ivaretas når skader skjer, kan være til hjelp. Å lytte til pasienterfaringer vil også kunne bidra til å finne årsaker til at de uønskede hendelsene inntreffer. Kunnskapssenteret vil sørge for at læringsfokuset blir større enn før. Gjennom åpenhet og læring vil pasientsikkerheten bli bedre og komme framtidas pasienter til gode.
Publisert i Dagsavisen 30. juli.