Jeg er lite begeistret for stortingsrepresentant Kjersti Toppes antydning om at vi forsøker å skjule det faktum at legemiddelselskapet Lundbeck snart kommer med et nytt medikament mot alkoholavhengighet.
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe gir gode svar på mitt tidligere innlegg om alkoholpolitikk i Dagsavisen (20. juli). Jeg er derimot lite begeistret for hennes
antydning om at vi forsøker å skjule det faktum at legemiddelselskapet Lundbeck snart kommer med et nytt medikament mot alkoholavhengighet. Introduksjonen av dette legemiddelet er grundig diskutert
med alle regjeringspartienes helsepolitikere som ønsker å lytte, samt relevante instanser som Statens Legemiddelverk. Når vi prioriterer å snakke om overordnet alkoholpolitikk framfor å ta opp det
konkrete legemiddelet, er det nettopp fordi vi ikke ønsker å drive markedsføring av et produkt på Dagsavisens debattsider.
Så til selve saken, som er forholdet mellom forebygging og behandling av alkoholavhengighet: Legemidler oppstår ikke i et samfunnsmessig vakuum. Når vi utvikler et nytt legemiddel setter vi oss
samtidig grundig inn i den samfunnsmessige konsekvensen av sykdommene vi ønsker å behandle. Det første vi oppdaget på området alkohol og alkoholavhengighet er det enorme gapet mellom fokuset på
forebygging og holdninger, og mangelen på tiltak som er rettet mot å behandle de som allerede har etablerte alkoholproblem.
Norge og andre nordiske land har en utmerket modell med forebygging, holdningsarbeid og restriksjoner, som gjør oss til et foregangsland innen alkoholpolitikken. Det skal politikere som Toppe ha mye
av æren for. Men hvis vi virkelig ønsker å gjøre en forskjell for de mange hundre tusen mennesker i Norge som lider under eget eller sine nærmestes alkoholproblemer, bør vi også sørge for best mulig
behandling til alle de som trenger det. Forebygging og behandling er ikke to motstridende perspektiver, men likeverdige og viktige deler av en god alkoholpolitikk.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.