Funnene som er lagt fram i rapporten fra Likeverdsprosjektet, er i tråd med det vi ved Tolketjenesten i Oslo lenge har vært klar over. Tove Strand skriver i Dagsavisen at "problemet er når unntaket blir regelen". Det er vi helt enige i.
Funnene som er lagt fram i rapporten fra Likeverdsprosjektet, er i tråd med det vi ved Tolketjenesten i Oslo lenge har vært klar over. Tove Strand skriver i Dagsavisen at "problemet er når unntaket blir regelen". Det er vi helt enige i. Og slik er det ikke hos oss.56 % av tolkeoppdragene som er levert til kommunens tjenestesteder, er utført av tolker som er kvalifisert til å stå oppført i Nasjonalt tolkeregister. Tallet er langt ifra optimalt, men sett på grunnlag av situasjonen i markedet har vi grunn til å være fornøyd.
På noen språk, som for eksempel arabisk, urdu, tyrkisk og bosnisk/kroatisk/serbisk, er vi i stand til å tilby svært godt kvalifiserte tolker. På enkelte andre språk taper vi i konkurransen om de best kvalifiserte tolkene.
Tolketjenesten rekrutterer kontinuerlig nye tolker. Til tross for at vi i løpet av et år kan ha behandlet opptil 120 søknader, testet ca. 80 søkere, intervjuet ca. 60 og inngått avtale med ca. 45 søkere innenfor omlag 20 ulike språk, vil vi ved årets slutt kanskje stå igjen med 35 nye tolker. Samtidig vil 20–25 oppdragstolker ha sluttet i yrket, slik at vinningen nesten går opp i spinningen.
Tolketjenesten er forsatt i den heldige situasjon at vi har noen få fast ansatte tolker innenfor viktige språk som arabisk, farsi, tigrinja/amharisk, tyrkisk, og vietnamesisk. Alle tolkene har mange års erfaring i yrket, nesten alle har tolkeutdanning og to er statsautoriserte. I tillegg har to ansatte i administrasjonen bakgrunn fra tolkeyrket med tolkeutdanning og statsautorisasjon i bosnisk/kroatisk/serbisk.
Tolketjenesten disponerer til enhver tid omtrent 100 aktive tolker fordelt på ca. 40 språk. For mange kan dette fortone seg som altfor få sammenlignet med enkelte andre aktører i markedet som kan skilte med over 1000 registrerte tolker på svært mange språk. En av grunnene til det begrensede antallet hos Tolketjenesten er at vi ønsker at de fleste tolker skal ha en anstendig inntjening dersom etterspørselen etter deres språk tillater det.
Tolketjenesten taper dessverre i konkurransen om de best kvalifiserte tolkene på mange språk fordi vi ikke kan tilby konkurransedyktige arbeidsvilkår, enten fordi oppdragsmengden blir for liten, eller fordi det dreier om språk som er svært ettertraktet hos for eksempel politi, rettsvesen eller utlendingsmyndigheter. Når kvalifiserte tolker tjener for lite til å kunne livnære seg av tolkeoppdrag formidlet gjennom Tolketjenesten, søker de seg enten over i andre yrker, eller så må de utvide virksomheten til å arbeide for flere sektorer, og da kan lojaliteten bli satt på prøve.
La meg komme med et eksempel: Natalia, som har tolkeutdanning og tolket for oss noen måneder, ble forespurt om å tolke i en ti uker lang psykiatrisk behandling hver onsdag kl 12-13. Hun forpliktet seg til dette oppdraget. Den åttende gangen ble hun samme dag oppringt av politiet og spurt om hun kunne tolke et avhør der hele dagen. Dersom hun hadde tolket i politiavhøret i de åtte timene det varte, ville hun ha tjent kr 5 920 brutto. Det gjorde hun ikke, hun tenkte på pasienten og holdt avtalen om å tolke for oss. Og til slutt, etter å ha tolket en gang i uka over to måneder for denne psykiateren, tjente hun kr 5000 brutto.
Natalias historie er ikke unik. Flere av tolkene tilknyttet Tolketjenesten står ofte overfor dette umulige valget. Skal de dra på en times barnekontroll og tjene 440/500 kr brutto for denne ene tolketimen, eller tjene flere tusen kroner brutto ved å ta et flere timers oppdrag hos aktører som betaler salærsats?
I løpet av året er det en del kvalifiserte tolker som begynner ved Tolketjenesten, men som slutter ganske raskt fordi de ikke ønsker å være opptatt med ett enkelt oppdrag og på den måten risikere å gå glipp av tolkeoppdrag for bl.a. politiet, rettsvesenet eller UDI.
Tolketjenesten formidler for det meste entimes-oppdrag, noe som medfører at mye av tolkens arbeidsdag går med til å reise mellom tolkeoppdrag til de forskjellige tjenestestedene. Reisen foregår hovedsakelig med offentlig transport. Det betyr færre effektive arbeidstimer som resulterer i lavere inntjening for tolken. Som vist i eksempelet ovenfor gir tolkeoppdrag som går over flere timer for rettsvesenet, politiet eller utlendingsmyndighetene, mulighet for langt høyere inntjening. Sykehusene vil også ha mulighet til å samle flere oppdrag på samme språk innenfor et relativt begrenset geografisk område, som igjen vil kunne resultere i høyere inntjening for tolken.
For å tiltrekke seg de best kvalifiserte tolkene i fremtiden må Tolketjenesten fremstå som en attraktiv oppdragsgiver for oppdragstakerne. Oppdrag innenfor helse- og sosialsektoren må gjøres attraktive for tolkene. Vi i Tolketjenesten ønsker å formidle de beste tolkene til brukerne våre, men for å komme i mål må det tas tak i disse utfordringene.
Tolketjenesten har ingen kommersielle interesser i å formidle tolkeoppdrag til personer som ikke har forutsetninger for å greie disse. Vi selger ikke noe vi ikke har. Vårt mål er å gi tolkebrukere tydelig beskjed om hva de kan forvente, med de tilkortkommenheter og begrensninger det måtte innebære. En kommunal tolketjeneste har et ansvar for tjenesteytingen som tilbys på linje med andre offentlige tjenesteytere.
Til alle dyktige, flotte og engasjerte tolker der ute: Lykke til med kampen, tolkeprofesjonen er en ung profesjon og den dagen vil komme når vi ser tilbake på disse diskusjonene med undring og forbauselse. Til alle dere som trenger tolk i deres arbeid: Vær kritiske, ha et årvåkent blikk på kommunikasjonen og si i fra hvis du er usikker på om kommunikasjonen via tolk er tilfredsstillende.
Vesna Pacariz, seksjonssjef
Tolketjenesten i Oslo