Alkoholavhengighet er en alvorlig sykdom og skadelig bruk av alkohol er et av våre aller største folkehelseproblemer. Er totalavhold den eneste løsningen, eller er det mulig å hjelpe mennesker med alkoholproblemer til å drikke mindre og leve bedre?
Folk flest synes det er noe tull at politikere skal gjøre det dyrt og vanskelig å nyte alkohol. Årsaken er selvfølgelig at folk flest har et avslappet forhold til alkoholen, og bruker alkohol på en måte som gir mer glede enn skade.
Akkurat hvor mange som glir over grensen der skadene øker og gleden reduseres, er vanskelig å tallfeste. Derimot vet vi at nesten ti prosent av alle voksne menn i Norge kan defineres som alkoholavhengige, en sykdomstilstand hvor alkoholen går dramatisk ut over helsa, ødelegger sosiale relasjoner og reduserer livskvaliteten både for pasienten selv og de som står rundt.
Hjelp til avhold
Det virker åpenbart at mennesker med alkoholavhengighet bør slutte å drikke for å bli friske. Men hvordan skal det skje? Av flere hundre tusen mennesker med alkoholproblemer i Norge, er det bare noen få tusen som får skikkelig hjelp.
Noen pasienter har en dyktig lege som tar problemene på alvor, hjelper til med å finne god behandling med medisiner eller terapi og følger opp pasienten skikkelig slik at behandlingen blir effektiv. Andre finner hjelp i humanitære eller religiøse organisasjoner, og noen få klarer å finne ut av alkoholproblemer helt på egen hånd eller med hjelp av sine nærmeste. I de fleste tilfeller vurderes suksess ut ifra om man klarer å være helt uten alkohol, og en «sprekk» er et tegn på at behandlingen ikke er vellykket.
En slik forventning om totalavhold fører til at mange mislykkes, enten under eller etter behandlingen. De som klarer å leve i totalavhold kan få en dramatisk bedre livskvalitet, men mange vil fortsatt slite med skadelig alkoholbruk etter å ha mislykkes med å oppnå avhold.
Reduksjon i praksis
Totalavhold har vært det eneste behandlingsmålet i lang tid, men de siste årene har det vokst frem en større forståelse for ideen om «reduksjon av skadelig alkoholbruk». Der totalavhold er et godt ideal, er reduksjon et pragmatisk perspektiv, et behandlingsmål som skal gi praktiske resultater.
For enkeltpersonen med alkoholproblemer, kan reduksjon øke muligheten for å mestre behandlingen og få et akseptabelt resultat som øker livskvaliteten. Strategiene for å oppnå reduksjon kan også være flere og mindre kompliserte, som enkle intervensjoner eller motiverende samtale. Enklere verktøy gjør at terskelen for inngrep kan senkes, slik at flere kan få relevant hjelp tidligere og på et lavere nivå i helsetjenesten.
Om vi utvider perspektivet og ser på reduksjon fra et folkehelseperspektiv, kommer det til enda flere interessante nyanser. Om vi kan få til en merkbar reduksjon av skadelig alkoholbruk hos mange av de som har alkoholproblemer, vil det kunne være det viktigste bidraget til bedre folkehelse i Norge siden innføringen av røykeloven. I tillegg til den direkte helsegevinsten kommer innsparinger i milliardklassen for bedrifter som reduserer sykefravær, og store positive ringvirkninger for de mange som er berørt av alkoholproblemer hos en de er glad i.
Legemidler for reduksjon
Vi i legemiddelindustrien kan også bidra i behandlingen av alkoholproblemer. Tidligere har vi vært mest kjent for produkter som antabus, hvor målet er å bidra til avhold. Nå jobber flere legemiddelselskap med å utvikle legemidler som også kan bidra til reduksjon av skadelig alkoholbruk.
Innføringen av slike legemidler i behandlingen forutsetter både at helsevesenet aksepterer målet om reduksjon, og at ansvarlige helsepolitikere gir en tydelig beskjed: Pasienter med alkoholavhengighet fortjener relevant behandling, og langt flere pasienter må få hjelp mot skadelig alkoholbruk.