Oslo universitetssykehus er verken sykt eller friskt.
I går debatterte Stortinget OUS for fjerde gang siden jul. Bakgrunnen denne gang var Kontroll- og konstitusjonskomiteens grundige behandling av alarmerende saker som er avdekket i omstillingsprosessen til Helse Sør-Øst.
Ingen er alltid helt friske eller helt syke, heter det. Slik prøver statsministeren og fastleger å få folk til å stå i jobb selv om de ikke leverer 100 prosent hele tida. Omtrent slik hørtes det ut i går også, da landets fremste politikere ferdigbehandlet komitéinnstillingen om OUS.
Bordet fanger. Ingen vil reversere gigantfusjonen, tross store feil og mangler: Over 100 millioner kroner er tapt i et mislykket forsøk på å få på plass datasystemer som gjør at pasientinformasjon kan flyte mellom legene. Man flytter pasienter mellom sykehusene mens livsnødvendig informasjon om de samme pasientene blir liggende igjen. Stortinget erkjenner at helsedirektør Lars E. Hanssen har sine ord i behold når han sier at «helsetjenestene i Norge generelt drives med for høyt risikonivå». Politikerne trøster seg med at «det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom høy risiko og det faktiske antall feil». Som potensiell pasient synes jeg ikke det er veldig betryggende.
Mye fungerte for dårlig før fusjonen også. Oslo-sykehusene lå i to ulike helseregioner. Det ga parallell ekspertbehandling og sløsing. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har rett i at resultatene til norsk helsevesen er langt bedre enn medieoppslagene skulle tilsi: Målt i overlevelse er vi i verdens-toppen på behandling av livmorhalskreft, best i Europa på behandling av brystkreft og ledende ved behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt.
Det er krevende å omorganisere sterke fagmiljøer og sikre trygghet for pasienter og pårørende. For politikerne må det likevel være alarmerende at foreldre av svært syke barn forteller om en behandlingskjede som går i oppløsning. Nøkkelpersonell slutter i protest. Ansatte forteller om en fryktkultur der folk ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold eller ikke tror det har noen hensikt. 20.000 ansatte skal sikre landets mest befolkede region gode sykehustjenester. Hvis de ikke tør eller orker å gjøre jobben sin, har vi alle et problem.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.