Dersom det er riktig som du skriver at omskjæring reduserer risiko for flere seksuelt overførbare sykdommer bør dette inngrepet tilbys til menn i Norge og andre steder.

Dette skal ikke gjøres på barn fordi det er unødvendig og krenkende, de får "sjeldent" seksuelt overførbare sykdommer. Det ingrepet gir dem er redusert sensitivitet i penis og fare for komplikasjoner. Tilby det heller til alle over 18, enten det er av religiøse eller helsemessige grunner.

Dette er et enkelt prinsippvalg. I praksis er det kanskje vanskelig fordi dette er inne på den religiøse arenaen, men prinsippet om å la barn som ikke trenger kirurgisk inngrep være i fred, det er såre enkelt.

Jeg lese dette leserinnlegger og var litt skeptisk til påstanden. Så jeg lette litt på nett og fant flere motstridende påstander om emnet. Wikipedia har en rimelig utfyllende artikkel om emnet med referanser til flere studier som går begger veier, samt kritikker av disse studiene. Jeg er ikke kvalifisert til å vurdere det totale faktainnholdet av alle disse studiene, ei heller har jeg tiden til å sette meg inn i forskningen, men det virker for meg som at dette ikke er en avgjort sak i forskningsmiljøer.

Burde ikke slike påstander kvalifiseres langt bedre og belegges klarere med kilder slik at andre fagfolk eventuelt kunne vurdere disse? Er vitenskapen i denne saken faktisk så sikker at det er rimelig å presentere påstanden så bastant som den fremlegges her?

Nå har jeg tilbragt deler av dagen min med å se på ungdomsskoleelever som skriver leserinnlegg til eksamen, de får de klar beskjed om å oppgi kilder. Kanskje det er en tanke at også andre, både de som skriver leserinnlegg og journalister, burde bli bedre på dette?

Skal man ta denne argumentasjonen på alvor, nytter det ikke bare å åpne for at medlemmer av religiøse minoriteter som skamferer spedbarnene sine skal få gjort det i offentlig regi. Det eneste fornuftige vil da være å gjøre skamfering av gutters peniser til en standard prosedyre ved fødselen, slik det har vært og er i USA.

Heldigvis er det ingen grunn til dette. Den undersøkelsen innlegget antakelig bygger på har flere svært tvilsomme momenter knyttet til seg. Allerede når man ser samvariasjonen mellom HIV og skamfering, burde det ringe varselbjeller. Afrika er det kontinentet som har den største andelen HIV-positive, men det er også det kontinentet der flest spedbarn skamferes. Blant industriland innehar USA den samme posisjonen - høy grad av skamfering og relativt sett høy forekomst av HIV. Men selv om man ser bort fra dette, er dette basert på tvilsom forskning.

Undersøkelsen baserte seg på HIV-negative ikke-skamferte menn som stilte opp frivillig. Allerede dette gir grunnlag til å anta at utvalget ikke er representativt, noe undersøkelsen ikke er vektet for. Disse mennene fikk deretter beskjed om at seksuelt samkvem i de første seks ukene etter inngrepet kun måtte gjennomføre samleie med kondom, og de fikk derfor opplæring i bruk av kondom, noe afrikanske menn flest ikke får. Som kjent er kondom den beste beskyttelsen mot HIV/AIDS i kjønnslig omgang, og det er ikke gjort noen undersøkelser av hvorvidt disse mennene fortsatte å bruke kondom etterpå, noe de antakelig i langt større grad enn andre har gjort.

At WHO har kjøpt disse argumentene, er bare trist, og tyder på at personlige preferanser er viktigere enn vitenskapelig etterprøvbarhet. Ville de da også kjøpt et argument om at kvinnelig omskjæring, dvs. kjønnslemlestelse, fører til mindre HIV? Det bidrar i hvert fall til å svekke kvinners seksuelle nytelse, og dermed antakelig til mindre tilfeldig sex. Du skal imidlertid være ganske far fetched om du av den grunn går inn for dette.

Skamfering av guttebarns kjønnsorganer handler om gamle tradisjoner, som oppsto for å kontrollere gruppens seksualitet, antakelig først blant den egyptiske overklassen på faraoenes tid, før den ble adoptert av jødene. Det handler ikke og har aldri handlet om å begrense HIV - på tross av at én rapport med viktige svakheter hevder at dette er en utilsiktet konsekvens. Som blant annet kan medføre at man i stedet for å drive opplysningsarbeid og fattigdomsbekjempelse - noe man faktisk vet at bidrar til bekjempelse av HIV i den tredje verden - lar folk tro at om de skamferer suttebarnas kjønn så har de vaksinert dem mot HIV og dermed AIDS.

Å gi foreldre mulighet til å skamfere spedbarns kjønnsorgan i Norge for å bekjempe HIV på et svært tvilsomt grunnlag i Afrika, er ikke veien å gå. Det er ikke opp til foreldre å fjerne en del av barnets friske kropp, en del av kroppen som bidrar til økt seksuell nytelse. Om en voksen mann ønsker å gjøre dette, er det helt opp til ham. Men å legge opp til at barn skal utsettes for dette og å gjøre det til en del av den offentlige helsetjenesten? Nei takk!

Ett av problemene i debatten om omskjæring av gutter er at de som er for praksisen, som oftest er ute etter å forsvare en gammel religiøs eller kulturell skikk. Deres motiv er ikke hva som er riktig informasjon om helseeffekter eller rett etisk holdning. Deres konklusjon er ofte bestemt før premissene.

Jeg vet ikke hva som er Johan N. Bruuns motiv, men noen nøytral folkeopplysning kommer han ikke med. Påstanden om de veldig gode helseeffekter som Bruun forfekter virker helt urimelige.

Hadde det vært som Bruun påstår, hadde neppe det det norske ”Rådet for legeetikk. ”, gått imot omskjæring av guttebarn.

I en uttalelse fra Rådet for legeetikk:

” heter det bl.a. at rituell omskjæring av gutter ikke har etablert medisinsk nytteverdi. Selv ved bruk av lokalbedøvelse medfører inngrepet smerte og er forbundet med en viss risiko for medisinske komplikasjoner. Rådet for legeetikk mener at omskjæring av guttebarn ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper nedfelt i de alminnelige bestemmelsene i § 1 i Etiske regler for leger.”Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 25 2001 eller http://tidsskriftet.no/article/419642

For øvrig finnes det ikke grunnlag for å årsaksforklare lav frekvens av HIV med med høy frekvens av omskjæring. Det er omtrent som å forklare lav frekvens av elg i Oslo-sentrum med høy frekvens av trafikklys. Sagt på en annen måte sammenhengene er trolig mye mer komplekse, slik at man ikke på noe rimelig grunnlag kan trekke slike konklusjoner.

Jeg kan berolige Bruun med at det heller ikke er slik medisinsk (eller annen) forskning foregår.

Bruuns påstand om komplikasjoner kan unngås hvis omskjæringen foregår i helsevesenet er også feil. Også da oppstår det komplikasjoner og noen av de er alvorlige.

Det barnet som nylig døde ble omskåret på et legekontor. Det burde Bruun tenke over og ta på alvor.For her risikere han å havne i samme kurv som religiøse grupper som ikke synes et spedbarns død gir grunn til å tvile på sin omskjæringspraksis. Slike religiøse grupper synes også å mene at skader på små barn er en grei omkostning ved sin primitive religiøse skikk.

For det første: Her må du oppgi kilder. Etter 30 år som sykepleier har jeg aldri kommet over studier som skulle dokumentere noe i den retning du antyder. Og generelt medisinsk tenkt virker det ikke særlig sannsynlig heller.

For det andre spiller det ingen rolle. For denne handlingen mot barn er i seg selv er etisk forkastelig, og kan ikke forsvares moralsk selv om det skulle kunne dokumenteres en mulig fremtidig medisinsk fordel.

Du problematiserer altså om vi bør forby eller tillate praksisen til en religiøs sekt som driver uopprettelig fysisk barnemishandling på sine egne, en mishandling som får fysiske, medisinske og seksuelle konsekvenser for offeret resten av sitt liv, fordi foreldrene i følge sine religiøse vrangforestillinger fra afrikansk jernalder vil markere at de er etterkommere av familien Troll Abrahamsen?

Er du virkelig i tvil?