verdensmester: Norge har for tredje gang på rad blitt kåret til verdens beste land å være mamma i. Men vi må ikke tillate oss å hvile på laurbærene.

Hurra for verdens beste mammaland

Tove R. Wang

Generalsekretær i Redd Barna

verdensmester: Norge har for tredje gang på rad blitt kåret til verdens beste land å være mamma i. Men vi må ikke tillate oss å hvile på laurbærene.

I dag vil vi sende en gratulasjon til regjeringen og Stortinget. Denne gangen er det grunn til dobbel, ja faktisk trippel feiring, for i samme slengen tar vi med oss to andre 1.-plasser, nemlig for verdens beste ammeland og verdens beste land å være kvinne i. Det viser rapporten State of World Mothers 2012, som Redd Barna lanserer i dag. Dette er en bekreftelse på at norsk likestillingspolitikk, barnepolitikk og foreldrepolitikk virker. Målrettet arbeid og politisk vilje har båret frukter.

Vi skal glede oss over statistikken og være stolt av at vi har en regjering som er verdensledende på barn- og mødrehelse. Men det å være best innebærer også en stor forpliktelse. En forpliktelse til å stå på for at barn og mødre som ikke bor i Norge, også får oppleve å bli tatt vare på i livets sårbare faser.

Et barns framtid, og faktisk en nasjons framtid, avgjøres i stor grad av hvor god ernæring barnet får de første 1.000 dagene etter unnfangelsen. Perioden fra begynnelsen av graviditeten til barnets andre fødselsdag er en kritisk tid. Barnets hjerne og kropp utvikler seg raskt, og god ernæring er avgjørende for å skape grunnlag for en sunn og produktiv framtid. Hvis barn ikke får de riktige næringsstoffene i denne perioden, påføres de ofte uopprettelige skader.

Underernæring er underliggende årsak til at 2,6 millioner barn dør hvert eneste år. 27 prosent av alle verdens barn er veksthemmede, noe som betyr at kroppen og hjernen er påført uopprettelige skader som følge av underernæring. Klarer vi å forstå rekkevidden av samfunnskonsekvenser dette bringer med seg? Av tapt mulighet til læring, tapte inntekter, tapte muligheter?

I kampen for en bedre ernæring for mor og barn er det viktig å holde to typer tiltak i hodet samtidig, de langsiktige og de kortsiktige. Jeg skal la argumentene om en rettferdig handels- og jordbrukspolitikk ligge i denne omgang, og heller fokusere på tiltakene som kan redde barn fra dag én.

Vi vet hvordan vi kan redde millioner av barn. Redd Barna har identifisert seks kostnadseffektive ernæringstiltak som kan redde et barns liv de første 1.000 dager og videre. Enkle tiltak som jern/folat, amming, kunnskap om gradvis introduksjon av fast føde, A-vitamin, sink, og hygiene, vil kunne hindre to millioner mor og barn-dødsfall hvert år. Hele livredningspakken kan leveres for mindre enn 12 dollar per barn. Disse løsningene koster ikke mye, og det er en tragedie at millioner av mødre og barn ikke får tilgang på dem.

Stortingsmelding 11 (2011-2012) om global helse understreker at ernæring og helse skal kobles tettere sammen i arbeidet med å redusere mødre- og barnedødelighet. Rapporten State of World Mothers 2012 viser hvordan det kan gjøres. Norge er verdensledende på å fremme vaksinering av barn, men har ikke særlig å vise til når det gjelder investering i ernæring. Vi oppfordrer regjeringen til å øke Norges investeringer i direkte ernæringstiltak som har dokumentert effekt mot barnedødelighet, og i sosiale sikkerhetsnett for fattige familier for å sikre mot underernæring.

Helsearbeidere er avgjørende for å lykkes. I fattige lokalsamfunn i utviklingsland er leger og sykehus ofte utilgjengelige, for langt unna eller for dyre. Lokale helsearbeidere dekker livsviktige behov i disse lokalsamfunnene ved å oppdage underernæring, behandle diaré, fremme amming, dele ut vitaminer og gi råd til mødre om balansert kosthold, hygiene og sanitære forhold. Alle «de seks livredderne» som presenteres i rapporten kan leveres til avsidesliggende, fattige områder av lokale helsearbeidere som har fått den riktige opplæringen og det riktige utstyret. I Kambodsja, Malawi og Nepal har slike helsearbeidere bidratt til store framskritt når det gjelder å bekjempe underernæring og redde liv.

Vi oppfordrer regjeringen til å øke Norges investeringer i helsepersonell i land med høy barne- og mødredødelighet for å sikre tilgang til helsetjenester og ernæringsoppfølging for gravide fødende, mødre nyfødte og barn opp til to år.

En utdannet mamma får et friskere barn. Å hjelpe jenter til å begynne på og fullføre skolen, er derfor en svært effektiv måte å bekjempe underernæring på. Både formell utdanning og uformell opplæring gir jenter kunnskap, selvtillit, praktiske ferdigheter og håp om en lys framtid. Dette er kraftige verktøy som kan bidra til å utsette giftermål og fødsler til et tidspunkt som er bedre både for jentene og for barna. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å investere mer i utdanning, med et spesielt fokus på jenter.

Det er all grunn til å applaudere innsatsen for mødre og barn i landet vårt. Men når applausen har lagt seg og ammetåken lettet, må vi brette ermene opp og fortsette det gode arbeidet - til glede for flere enn oss selv.

l Les også side 14

«Et barns framtid, og faktisk en nasjons framtid, avgjøres i stor grad av hvor god ernæring barnet får de første 1.000 dagene etter unnfangelsen.»