Skal regjeringens mål om å bidra til helsefremmende politikk for alle nås, må innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer prioriteres høyere.
Innlegget er skrevet sammen med Morten Lønstad, generalsekretær, FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling, Frode Jahren, generalsekretær, LHL, Bjørnar Allgot, generalsekretær, Diabetesforbundet og Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen.
I dag skal utenrikskomiteen på Stortinget gjennomføre høring om stortingsmeldingen «Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken». Meldingen ble lansert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i midten av februar sammen med helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen og miljø- og utviklingsminister Solheim. I tillegg deltok generaldirektør Margareth Chan i Verdens helseorganisasjon (WHO).
Norge har en høy profil i internasjonal helsepolitikk og Stoltenberg-regjeringen har markert seg på flere områder. Det er derfor prisverdig at Stortinget nå får anledning til å diskutere disse engasjementene i en samlet debatt. Norsk global helsepolitikk har ifølge meldingen tre satsingsområder:
* Mobilisere for kvinner og barns rettighet og helse
* Redusere sykdomsbyrden med vekt på forebygging
* Fremme menneskelig sikkerhet gjennom helse
Undertegnede vil i denne sammenhengen rette et særlig fokus på betydningen av forebygging. I september i fjor deltok representanter fra frivillig sektor i Norges delegasjon til FNs toppmøte om «ikke-smittsomme sykdommer» (NCD). Dette var andre gang verdens toppledere var samlet for å diskutere et helsetema under FNs årlige generalforsamling. Forrige gang var det hiv/aids som sto på dagsordenen. NCD er et samlebegrep for fire sykdomskategorier: hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes.
I den politiske erklæringen fra toppmøtet, anslås det at 36 millioner dødsfall av totalt 57 millioner dødsfall globalt skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Nærmere 80 prosent av disse dødsfallene fant sted i utviklingsland. WHO har pekt på fire risikofaktorer som sentrale: tobakk, alkohol, usunn mat og manglende fysisk aktivitet. Tobakk utgjør en stor risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer, og det er en risikofaktor som det er mulig å gjøre noe med. Mye er også gjort, men i møte med reduksjon i røyking i Vesten, har tobakksindustrien vendt blikket mot nye markeder i sør. Frivillige organisasjoner har i en årrekke markert seg i arbeidet for å regulere tobakk i Norge og internasjonalt. Blant annet var vi med på å drive fram WHOs «Rammekonvensjon om tobakkskontroll», som legger klare begrensninger på tobakksindustriens deltakelse i utviklingen av tobakkspolitikken.
Alkohol er en risikofaktor for en rekke tilstander og sykdommer. I takt med den økonomiske utviklingen øker alkoholforbruket kraftig mange steder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Mens bryggerier rasjonaliseres bort og stenges i Europa, bygges det stadig nye i Kina, India og Afrika. FORUT har bidratt til å fokusere på hvordan alkoholindustrien arbeider for å få friest mulig tilgang til disse markedene, og vi har støttet opp om det nordiske initiativet i WHO som førte til vedtaket av en global alkoholstrategi.
Deklarasjonen FN-toppmøtet vedtok sier i klare ordelag at noe må gjøres for å forebygge og redusere sykdomsbyrden. For mange land i sør, hvor infeksjonssykdommer forekommer hyppig, utgjør veksten i ikke-smittsomme sykdommer en tilleggsbyrde, og man snakker om en dobbel sykdomsbyrde. Under lanseringen av stortingsmeldingen la helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen stor vekt på betydningen av å redusere og løse de helseutfordringene som knytter seg til disse kroniske lidelsene. Stortingsmeldingen trekker også fram dette perspektivet, og vi imøteser økt fokus på ikke-smittsomme sykdommer som et stadig viktigere felt, både i Norge og internasjonalt.
Stortingsmeldingen slår fast at næringsinteresser innen områdene tobakk, alkohol, drikkevarer og matproduksjon, som har klare interesser av at det unngås reguleringer som svekker deres inntektsgrunnlag, må få innskrenket sin mulighet til å innvirke på utviklingen av helsepolitikken. Det innebærer blant annet at tobakksindustrien må ekskluderes. Undertegnede støtter en slik linje. Og vi støtter meldingens betraktninger om at frivillige organisasjoner som våre, er viktige vaktbikkjer, talerør og pådrivere på våre felt. Vi kan mobilisere brede internasjonale nettverk når noen medlemsland i WHO stritter imot vedtak som vil forbedre folkehelsen, men kanskje redusere industriens profittpotensial. Vi er også til stede og støtter opp om lokale tiltak som settes inn i fattige land for å redusere sykdomsbyrden fra de ikke-smittsomme sykdommene.
Når Stortinget skal diskutere meldingen bør de notere at skillelinjene mellom smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer ikke er et skarpt skille. Både tobakk, alkohol og kosthold har for eksempel betydning for mulighetene til å bekjempe tuberkulose (som er en av regjeringens prioriteringer i meldingen). Nyere forskning har også påvist at høyt alkoholforbruk har en større rolle i hiv/aids-epidemien enn man tidligere har antatt.
Stortinget bør understreke at deklarasjonen fra FN i fjor høst om ikke-smittsomme sykdommer må følges opp. WHO må styrkes for å oppnå dette. Ifølge meldingen går nærmere 1,5 milliarder kroner årlig til GAVI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Norge har også bidratt med 238,5 millioner kroner årlig som tilleggsbevilgning til WHO utover medlemskontingenten. Pengene har særlig gått til de helserelaterte tusenårsmålene, forskning og kvinners helse. Det er nå på tide at bevilgningene til kampen mot ikke-smittsomme sykdommer økes betraktelig. Skal regjeringens mål om å bidra til helsefremmende politikk for alle nås, må innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer prioriteres høyere, ikke bare i fagre ord, men også med økt oppmerksomhet og økonomisk støtte.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.