"Å leve et vanlig liv for friske eldre og funksjonshindra er hverken en helsefaglig eller omsorgsoppgave. Det er simpelthen å gjøre de tingene som vi alle gjør i løpet av en variert dag."

De ovenstående ord av Terje Marøy tiltredes herved.

Hva er det å bli gammel? Enkelt å greit: man har fått flere år på nakken. Dette har både fordeler og ulemper. Fordelene er først og fremst at en`vet mer. Man har fått stor erfaring, kaldt livserfaring. Denne erfaringen gir oss et annet perspektiv enn "Dei skal altid klaga å syta" Dvs. de fleste får det.

Det skjer et forfall. I røkk og napp. Slik det er med det meste. Tida går fortere (Slik føles det) Man forstår ikke at en`kunne rekke så mye før, da man både sto i job og gjorde alt mulig annet. Men ellers er en`jo stort sett den samme.

Første gangen en ung Dame reiste seg på bussen "versågod å sitt" Det var som å få et fjell i hue! Men så ser man litt nøyere i speilet når man kommer hjem. Kanskje ikke så rart likevel.

Ja så har vi dette med kultur. Synet på oss som er heldige. Heldige fordi vi har blitt "Gamle" (Gamle i anførselstegn fordi dette er et relativt begrep) Selv bruker jeg å si: "Vi litt eldre ungdommer" (He he!) Men ikke alle ser det slik. Noen, når de henvender seg kan eksempelvis gi uttrykk for "Stakkars gamle menneske" Vi har altså blitt stakkarslige fordi vi er heldige! Ikke bare er vi heldige fordi vi stadig er her, men i like høy grad fordi, i motsettning til våre besteforeldre, lever relativt godt. Å vi vet at det er slik!

Jeg nevnte kultur. Noen ser deg ikke som "Stakkars gamle menneske". De ser en gamling som ikke lenger er produktiv. Som ikke bidrar lenger. Som nærmest burde skamme seg. For hva da? For å være heldig? Å har man ikke bidratt gjennom nærmere femti år i arbeidslivet?

Men hellet må forvaltes. Å gå hjem den siste dagen i job og sette seg ved siden av ovnen er ikke å forvalte sitt hell. Det er nærmest å be han med ljåen om å komme hurtigst mulig. "Ut vil jeg ut" heter det i sangen. Ut å røre på seg. Kjenne blodet bruse nesten som før. Kjenne hukommelse og livsgleden leve som før.

Jeg kjenner folk som nærmer seg nitti. Selv med gåstol kommer de seg ut hver dag!

Men, men. Så er det dette med eldrebølgen da. Kostbare greier! Men hva er en bølge? Vel det vet vel de fleste. Et forbigående fenomen. Når bølgen når stranden brytes den ned og nærmest utraderer seg selv. Folk har ikke fire og fem barn lenger. De har faktisg så få barn at de ikke engang reproduserer seg selv! Om noen år får vi faktisk det motsatte av bølge. En situasjon hvor de heldige (Som meg selv) blir færre og færre.

For noen år siden hadde jeg det gøy ved å skrive et lite dikt om det å bli "Gammel". For noen år tilbake hadde jeg ikke våget å legge det ut her. Men tidene forandrer seg. I dag ser vel de fleste på det som det det er.

Du gamle kropp

har nu fått nok

av slit og strev

Men ennå er det

mer igjen

om frosten satte seg

i ben

Nå våkner den

så stiv og støl

Du kunne tro

senga var ei fjøl

Men litt om litt

den går seg til

Til himmels

eller blir det helvete?

den ennå ikke vil

Ikke har den heller glemt

de gleder som

i skjørtekanten

ligger gjemt

Så enn er det jo liv

Derom hersker ingen tvil

Levet har jeg på et vis

Meninger om mangt og mye

Ofte møtte jeg forakt

men kunne ikke tie

Skulle jeg en enkelt gang

tatt mann og ikke ball

Det vet jo hver og en`

vi ikke skal

Da ber jeg om tilgivelse

for dette fall

Om tiden ikke alltid var

som ut i paradisets hage

så er det synd og skam

å klage