Et betimelig innlegg, riktig og viktig. Ikke minst fordi det er alternativt. I våre naboland, for eksempel, har man hatt store vansker med å forstå diagnosens faglige grunnlag. I går kunne vi lese denne artikkelen i Dagens Nyheter av professor Johan Cullberg: http://www.dn.se/debatt/breivik-ar-tillrackligt-frisk-for-att-straffas. Cullberg påstår i artikkelen at diagnosesettingen er "støtende uprofesjonelt."

Som jeg forstår deg, Hans Olav Fekjær, arbeider du i psykiatrien. Vil du si at du deler Cullbergs oppfatning?

Uansett må det være avgjørende, som du sier, at konteksten må tas med. I motsatt fall får vi, som du påminner om, diagnostisere nær sagt alle religiøst troende, for eksempel. Bare i Norge er det tusener av mennesker som mer eller mindre deler mange av Breiviks tanker.

Breivik var i den grad tilregnelig, ja, i den grad at han forutså samfunnets reaksjon så vel som sin egen tilregnelighet. Det hele var jo nærmest fundert på nettopp hans tilregnelighet og den straff han ville ta hvis han selv overlevde. Han uttrykte nettopp dype ønsker om å stå sannhetsvitne for sin sak. Breivik visste utmerket godt hva han gjorde.

Et siste spørsmål: hva synes du om at lederen for kvalitetssikringen, Karl Henrik Melle, er venn av den ene av de to forfatterne av den rettspyskiatriske rapporten, Torgeir Husby? 

Den paranoide delen av diagnosen kan skrive seg fra den overveldende følelsen av å være forfulgt ("av muslimer"). Slik sett kan amerikanernes forfølgelse av muslimer i Midt-Østen vurderes som en paranoid reaksjon på enkelthendelsen 11.september 2001. Når denne paranoide følelsen tar overhånd, og tipper over i aksjoner, har vi med en spaltning/ shizofreni å gjøre. Her mister personen fotfestet, og har bare en ting i hodet, å fullføre sin ide.

At mange deler den paranoide forestillingen, tømmer ikke begrepet for dets innhold. Amerikanerne har maktet å få med seg europeiske myndigheter i krigen mot " fienden" i Midtøsten, og har overtalt norske myndigheter til å kjøpe egne krigsfly for å fortsette krigen, samtidig som de plasserer rakettskjold i Europa for å forsvare seg mot "terroristene". Det er ikke logisk.  Nå er det bare å håpe at konkursen kan stoppe denne utviklingen.

 Hitler laget en paranoid forestilling om jødene under andre verdenskrig, og maktet å få med seg tusenvis av mennesker i historiens skrekkelige masseutryddelse.

At Jesus- Guds sønn-  plasseres i samme kategori, er ikke logisk. Hans eneste mål og gjerning er kjærlighet- en god mening- ikke krig og utryddelse. Om vi ser oss tilbake, kan vi si at volden, krigen og krenkelsene opp gjennom historien, nettopp kjennetegnes ved en paranoid spaltning fra Ham.

Robin Haug spør om jeg er enig med Johan Cullberg. Ja, når det gjelder diagnosen. Cullberg, som vel regnes som Nordens ledende psykiater, har nok (som meg) lest den 29 sider lange konklusjonen til de sakkyndige, som inneholder grunnlaget for diagnosen. Han bruker de vanlige diagnosesystemer ICD-10 og DSM-IV og kommer til at det ikke er sammenheng mellom premissene (symptomene) og konklusjonen (paranoid schizofreni). Han antyder at Breivik synes å lide av en såkalt personlighetsforstyrrelse, som ikke er psykose og ikke fritar for straff i noe land.

En helt annen sak er at Cullberg også snakker om de svenske kriteriene for straff-frihet. I Norge kan ingen som erklæres psykotisk straffes, men Sverige og de fleste andre land gir en bare straff-frihet hvis en påviser en sannsynlig årsakssammenheng mellom psykosen og handlingen.

Haug antar at jeg arbeider i psykiatrien. Jeg arbeidet som psykiater i generell psykiatri i en del tiår, nå er jeg delvis pensjonert.

Robin Haug spør til slutt om jeg er betenkt over det personlige forholdet mellom Melle og Husby. Jeg er vel mer betenkt over at det kollegiale forholdet mellom de kolleger som arbeider som rettspsykiatere, vil gjøre at en korreksjon fra kommisjonen kan sitte langt inne.

Til Heidi Stakset må jeg bare si at jeg selvsagt ikke plasserer Jesus og Breivik i samme kategori. Jeg brukte eksempler fra Bibelen for å illustrere kriteriene for å stemple oppfatninger som paranoid psykotiske.

Hvordan kan unnfangelsen ved den hellige ånd, og Jesu oppstandelse fra de døde, på noen som helst måte brukes som kriterier på paranoid psykose? Paranoid bunner i mistroiskhet som vi ser i tidens konstruerte fiendebilder, slik jeg har nevnt.Det er en form for mistroiskhet som legitimerer onde handlinger.

----------------------------------------------------------------------------------------

Tro er det motsatte. "Å gå på vannet" handler om å løfte seg opp fra alt som tynger og trekker oss ned. Og holde seg der, med Jesus.

Selvsagt. (Vennskap er ellers en god ting.)

Men det ser ut til at man har vurdert at relasjonen mellom de to ikke rokker ved habiliteten. Uansett vil jeg stille spørsmålstegn ved at man i det hele tatt godkjente disse to. Ville det beste ikke være med en gang å sammensette kommisjonen for kvalitetssikringen slik at man overhodet ikke kunne dra habiliteten i tvil?

Og: jeg har lest at Husby er medlem av Arbeiderpartiet; hvis dette er tilfelle, ville du mene det var uheldig med tanke på habiliteten? 

Kan det være at utageringen av den "grandiose vrangforestilling" speiler overgangen fra forestillingens verden til det reelle planet? Slik mange "spillere" på nettet lever ut sine kamper og erobringer, symbolsk?

Hva med vestlige staters militære kamper som ageres ut i realiteten? Hva er den psykologiske forklaringen? Har det med vestlig imperialisme å gjøre? ( Jeg tenker ikke her på tilfellet Libya der opprørerne ba om hjelp)

Tre psykiatere driver i dag folkeopplysning av høy kvalitet i hver sin avis.  Det er viktig etter at "Dagsnytt atten" i går hadde innslag som satte spørmålstegn ved rettpsykiatri og pålitelighet.  Der ble det "forklart" at den svenske psykiateren som underkjente erklæringen om ABB fra de to norske, ikke hadde snakket med ABB, ikke hadde lest hele erklæringen og at det er forskjell på norsk og svensk faglighet innen psykiatrien - og vi må vente på kvalitetssikringen av de to fra andre norske psykiatere.  Nå viser det seg at de heller ikke skal snakke med ABB, bare lese om ham.  Hans Olav Fekjær har her i avisen en framstilling som støtter den svenske psykiateren.  Han nevner også at "de to" beskriver som avvikende ord og uttrykk som er vanlig i ABBs meningsmiljø. Fekjær beskriver også kortfattet ABBs utviklingshistorie, vel så troverdig som hva andre har prestert.  Rettspsykiater og forsker, Henning Værøy,  utvikler dette videre i dagens VG, der han drøfter og informerer om teori og praksis, at det er rom for svært så varierende faglige oppfatninger psykiatere i mellom.  Han beskriver også hvordan sakkyndiges erklæringer i retten kan bli benyttet og opplyst svært ulikt - fra økt belysning av saken til usikkerhet omkring fortsåelsen fra juristene. "En person med alvorlig psykisk lidelse i medisinsk forstand har derfor ikke nødvendigvis alvorlig psykisk lidelse i rettspsykiatrisk forstand", og i retten: "Skal de sakkyndige ta for gitt at alt er fortsått når det ikke kommer flere spørsmål eller er mangel på spørsmål et uttrykk for at de som burde ha spurt ikke har nok kunnskap til å stille de rette spørsmålene?"  Slik gjør han det vanskelige, intrikate og mangfoldige noe lettere å forstå.  Svært opplysende er dagens Dagblad-kronikk, av psykiater Thor Kvakkestad, tidligere overlege ved Sikkerhetsavdelingen på Dikemark.  Han tar opp mulig forsømmelse av de to sakkyndige som tidlig kom til sin konklusjon omkring ABBs sinnslidelser - at de faglig ikke fulgte opp dette og sørget for snarlig behandling av sammme ABB.  Kvakkestad deler av sin erfraring, bl a fra Dikemark, om forksjellen på "paranoid schizofrene psykopater" og "paranoid schizofrene" som ikke er psykopater - om vanskeligheten med å behandle de førstnevnte og konsekvenser av framgangen når man lykkes i behandlingenm av de sistnevnte.  Med fare for økt selvinnsikt og anger som stiller store krav til omsorgs og beskyttelse.  Dette bør være nyttig viten for mange - og det gir økt grunn til optimisme for folk som vanligvis vet lite om psykiatrisk behandling og dermed har tilsvaende liten tiltro til samme.  Les de tre beskrivelsene i sin helhet!    

Dette er interessante betraktninger. Forståelse springer ut av språket. En diagnose er imidlertid en språklig hypotese som ikke alltid er identisk med virkeligheten. Når en person for eksempel tolkes  som "dysfunksjonell" kan et ensidig fokus på funksjonelle forhold tilsløre personens indre realitet. I slike tilfeller mangler legestanden aktsomhet

Psykologivitenskapen handler ikke bare om å fastslå hva som har skjedd, men også om å hjelpe i nåtid. Her kommer terapeuten inn som behandler. Når sakkyndige har fastlått en diagnose som strider mot fengselslegens oppfatning, er det problematisk. Vil fengselslegen ta hensyn til de sakkyndiges konklusjon?

De sakkyndiges arbeid og konklusjon fordrer behandling, ikke straff, av Anders Behring Breivik. Dette representerer en ny vernelinje i rettssammenheng. Dersom vi sammenligner med USA, som fortsatt tar i bruk bestialske metoder og henretter fanger, vil denne saken- og behandlingen av den, være  banebrytende og vise vei. De sakkyndige psykiaterne analyserer ut fra sitt fagfelt, og retten verner og sikrer personens rett til behandling.

Tor Langbach i domstoladministrasjonen uttalte at spørsmålet om behandling gjelder også for andre grupper, for eksempel rusmisbrukere. Mange unge begår straffbare handlinger på grunn av sterk stoffavhengighet og desperasjon. De får ingen behandling, men overføres til en fengselscelle til tross for at de er svært syke av rus. Her kan domstolen bidra til å verne rusavhengiges rett til behandling. Det vil på lang sikt være kostnadsbesparende for samfunnet, og føre til helberedelse av personen.  

Det som er problematisk og spesielt i denne saka er at politi og forsvarere har samme motiv, dvs. å få Breivik definert som ein irrasjonell gal person. Dette fordi det vil lette trykket på både PST og politiberedskap som i ettertid alltid kan vise til ein gal person og bemerke at ...vi må bli bedre på psykisk helsevern i Norge.

Vanlegvis så er det interressekonflikt mellom forsvar og påtalemyndighet i slike saker. Påtalemakta prøver å ansvarleggjere gjerningspersonen mens forvarar vil prøve å frita klienten for ansvar ved å vise til sjukdom. I denne saka der både gjerningsmann og politiadministrasjonen på kvart sitt vis er under granskning, står dei i saman om å få erklært Breivik utilrekneleg. Dei står også saman om å velge ut dei sakkkyndige som skal konkludere om dette forholdet. Dette er trulig hovedgrunnen til det vi no ser utspele seg.

Ein slik enkel ekspedering av Norges alvorligaste politiske attentat over til helsevesenet er truleg ein ønska situasjon for mange innan sentral politiadministrasjon. Men resultatet kan tvertimot komme til at akkurat dette åpnar opp for etterlengta offentleg innsyn i nære kollegiale tilhøve innan både påtalemakt og rettpsykiatri i Norge.

Det kan også på sikt bli utriveleg når sykepleiarar i ettertid skal prøve medisinere Breivik for sin sterke motvilje mot multikulturismen og Islam ?

Å dømme ein person til forvaring fordi han er farleg for samfunnet, er uansett eit mykje meir logisk ressonnement. At han også treng omfattande psykologisk bistand er truleg riktig, i likhet med fleirtalet av innsatte i norske fengsler.

De sakkyndige har plassert saken der den hører hjemme, i helsevesenet. Å ta liv er en svært syk handling. Det betyr ikke at handlingen er fratatt sin ideologiske/politiske side, som kan være en sidevirkning av sykdommen. Hitler legitimerte sin syke handling med ideologiske overbygninger om "Der Ubermensch". Det syke avler syke forestillinger.  Uskyldige rammes.

Viljen til å hjelpe alle, handler om å verne personer som har kommet bort fra seg selv og  fellesskapet. Fellesskapet må videre omfatte personer som styres av " naturlige impulser" og ideologier som undergraver selvstendigheten. Alternativet er å omslutte seg med uvitenhet i et system som vanskelig kan hanskes med motstand, uforutsette hendelser og problemer. Kan et menneske som ikke vet, klandres?

Vil berre seie til deg at eg erenig med deg i at Breivik bør få psykiatrisk bistand i den grad han trenger det i likhet med alle andre, men å sei at Breivik ikkje visste at det han gjorde var i strid med norsk lov, slik du forutset er trulig ikkje riktig. Det er nettop det som er kjernepunktet i denne saka.

Breivik visste at hans gjerningar ville forårsake mykje død og øydeleggingar. Det var nettopp derfor han var så årvåken og forsiktig i det han foretok seg.

 Å ta liv innebærer en kortslutning av bevisstheten og den følelsesmessige tillit som stabiliserer personen og situasjonen. Følelsen overfor den andre er brutt. 

Andrè Green har skrevet at i en slik tilstand er den indre verdenen "desinvestert", samtidig som det foregår en "overinvestering i den ytre realiteten" som framstår konstant truende. Dermed starter kampen for å kontrollere verden- som er traumatisk- og "objektene( i psykologisk forstand) som vampyriserer den hypnotiserte personen. " Personen balanserer hele tiden på kanten i denne paranoide tilstand, og må derfor være "forsiktig".

Det var et tankevekkende innlegg fra et menneske. Et innlegg jeg valgte å  lese tiltross for at overskriften inneholdt ordet "faglig". 

Breiviks "tilfelle" åpner ikke bare for "faglige" spørsmål, men rører ved bevisstheten ved mange sider av det å være menneske.

Det som er problematisk med ein slik enkel definisjon om at ”mord” er ei så bestialsk handling at et derfor må definerast som sjukdom er ein måte å konsekvent fråta ein gjerningsmann evnen til optre ansvarleg

Benjamin Hermansen saka

Skal ein samanlikne dei politiske drapene som Brevik har gjort med andre saker i norsk rettshistorie så må t.d. drapet på Benjamin Hermansen være beslekta. Denne voldelege ugjerninga vart også utførd med eit ideologisk motiv for handlinga. Å skulle dømme Hermansens drapsmenn til medisinering fordi dei også, i likhet med Breivik, trudde på apartheid dvs. på ein politikk som medførte gradering av menneskers verdi, ville vel ikkje vore riktig ?

Det som etter mi meining er skjerpande for Breivik er at han i motsetning til drapet på Hermansen som hadde element av impulshandling, hadde tid til å reflektere over konsekvensen og riktigheten av sine politiske mord.

Psykiatrisk behandling som straff ?

Å derimot skulle sende nokon til psykiatrisk behandling for at dei ikkje likar demokratiet og arbeider for å destabilisere samfunnet, slik du antyder, blir feil. Feil både i forhold til dei politiske motstandarane som Breivik myrda, feil også overfor menneskerettane. Å forsøke å bruke psykiatri som straff, slik enkelte advokatar meiner vi kan gjere, vil slå tilbake på oss alle. Dette er forhold som Lippestad er godt informert om. For Breivik kan på den måten snart bli til ”offeret” som :

-       ikkje har hallusinasjonar

 -       som fullt ut er i stand til å forstå samfunnets reaksjon på sine handlingar,

men som då likevel blir forsøkt holdt innesperra og tvangsmedisinert for sin ”ideologiske ståstad” ?

Det blir såfall ingen bra utgang på denne saka verken for rettstaten eller for dei som vart skutt. Den psykologiske rapporten med sine uklarheter og spesielle konklusjon vil uansett ligge der åpen etter rettsaka er gjennomført.

Ny fokus på rettsapparatet

Fram til no har denne saka dreid seg om den ekstreme islamofobe ideologien på ytre høgre og om PST og opptreden til politiets sentrale administrasjon før og etter attentatet. No begynner saka også å dreie seg om påtalemakta og nettverka som den naturleg har til desse etatane. På den måten kan påtalemakta etter sin iver etter å få Breivik erklært utilrekneleg, komme til å skyte seg sjølv i foten.

Det problematiske i denne saka er at utnevninga av psykiatriske sakkyndige vart gjort av partar som hadde samme motiv og samme ønske om utgang på saka. Slikt borgar desverre ikkje for verken objektivitet eller uavhengigheit?Forsvarar Lippestad har med sine utsagn meir enn antyda at fagpersonar som ikkje bekrefter hans oppfatning av Breivik, i praksis aldri vil bli oppnevnt.....

Så kan vi trulig sjå fram til ei merkeleg rettsak, der partane har som felles mål nemlig å frikjenne kvarandre og flytte ansvaret for drapene som skjedde den 22. juli 2011 over til nokon andre, dvs. helsevesenet ? Første etappe på den veien var framlegging av ein ”psykiatrisk rapport” som begge partar har omfavna.

Dette har jeg verken antydet eller hevdet. Jeg viser til den psykiatriske diagnosen som ikke uten videre kan overføres på andre.

At den tiltalte er bekreftet syk, er ingen trussel mot rettsstaten, tvert i mot. Det forklarer den handlingen som har rammet så mange. Den fragmenterte  personen trenger hjelp, ikke straff. At omverdenen har behov for å plassere skyld, og viser sterk motstand mot å tjene kuren/ helberedelsen, er resultat av en ubearbeidet frykt, aggresjon og  provokasjon som  roper på straff og hevn. Denne motstanden hindrer følsomheten og kjærligheten.

Problemet er at du spekulerer her om ein ..paranoid tilstand, noko som då i tilfelle må vere Breiviks tilstand ? Men desse konkrete tilstandane kjenner meg og deg faktisk lite til ?

Det einaste vi kjenner til er dei føresetnader som rettspsykiatrane framlegg i rapporten å vere ”bevis” for dette. Det er altså grunngjevinga for diagnosen som av fagfolk er påpeika å vera mangelfulle og tildels ulogiske. Dette er det viktig at blir undersøkt samt at det herskar åpenheit og upartiskheit omkring dette viktig offentlege arbeidet ?

Dersom ein på forhånd, før ein åpen kritisk prosess har skjedd, konkluderar med at embedsmenn eller rettpsykiatrarar i kraft av sin stilling etc. har rett ? har det vel heller ingen hensikt å nokon av oss å drive med politisk debatt ? 

Eg ber deg heller om å reflektere på det konkrete som andre legg fram i debatten og så evt. respondere på dei problemstillingane som står der.  

F.eks om idelogisk motivert vold ? Ka meiner du om det ?? Om å prøve bruke psykiatri som straff ?? … slik enkelte advokater tenker på i akkurat i denne saka. ..er det bra saker ? Det er desse forholda som står på samfunnets sakskart i denne saka og som vi som samfunnsborgarar må gå kritisk inn i.

Å tenke seg at Breivik ikkje er i stand til forstå lovens bestemmelse om at det var i strid med norsk lov å drepe andre, sjøl om det er ledd i ein ideologisk kamp, er det som i tillfelle må bestemme om han skal straffast ?

Dette er premisser som må vere holdbare og like for alle. Det at samfunnet må reagere på drap, dreier seg ikkje primært om hevn, slik du synes å tenke. Det dreier seg faktisk om min og din rettsikkerhet, ikkje minst sikkerheita til ungdommar i politiske ungomsorganisasjonar som står opp mot den politisk facisme som Breivik via sine handlingar ønsket å promotere.

Mens debatten om t.d "Arne Strand lyver ? ", går på tomgang har Dagsavisen fjerna Hans Olav Fekjærs artikkel " Et alternativt faglig syn " frå nettsidene. Ein må undre seg korfor Dagsavisen ser på uttalelser frå ein slik erfaren samfunnsdebattant, lege og psykiater som uønska ?

Ideologisk motivert vold som utøves av en stat eller allianser, er ofte ukomplisert og maktrelatert. Konstruksjonen av "fiendebilder" formes ut fra en provokasjon, og visker ut mangetydigheten i en  situasjon.

Psykiatri og straff" er helt uforenelig. Psykiatrien handler om å lege og helberede, der soningen bringer inn en helt ny tankedimensjon. Soning handler om å gå gjennom den vanskelige fortida og loses gjennom hendelsene. Det dreier seg om en komplisert prosess som vekker minnene og skyldbevisstheten, og løser personen fra gjentagelsesfaren.