Annonse
Annonse
Alle meninger / Samfunn / Helse
Henriette Westhrin
Innlegg: 1
Kommentarer:

Funksjonshemmedes rettigheter

- 3181 visninger Innlegg

I regjeringen jobber vi for å innarbeide funksjonshemmede-perspektivet i all internasjonal virksomhet, samtidig som vi støtter arbeidet som FNs spesialrapportør for funksjonshemmede driver, både med midler og arbeidskraft.

I denne avisen 28.06 kritiserte Norges Handikapforbund (NHF) regjeringen for manglende ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og hevder at regjeringen benytter vikarierende unnskyldninger for å unnlate å ratifisere konvensjonen. At ratifisering er viktig for det internasjonale arbeidet for denne gruppen, er jeg enig i. Regjeringen vil imidlertid at innføringen av konvensjonen skal ha en reell betydning i Norge og ikke være en papirtiger. Derfor vil vi sikre at all norsk lov er i tråd med konvensjonen, når vi ratifiserer.

Allerede da Norge signerte CRPD, var vi klar over at vergemålslovgivningen måtte endres før en eventuell ratifisering. Ny vergemålslovgivning er nå vedtatt, og vi jobber med å iverksette denne viktige reformen, som vil bidra til å styrke rettssikkerheten og integriteten for en stor gruppe mennesker. Jeg er glad for at NHF setter søkelys på det internasjonale arbeidet med rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det trengs. Nye tall fra WHO viser at det er én milliard personer med funksjonsnedsettelser på verdensbasis. 1/3 av disse er barn. Det er svært høy barnedødelighet for barn under fem år som er født med funksjonsnedsettelser, og i enkelte land er så mye som 90 prosent av barn med funksjonsnedsettelser utestengt fra skolegang.

I regjeringen jobber vi for å innarbeide funksjonshemmede-perspektivet i all internasjonal virksomhet, samtidig som vi støtter arbeidet som FNs spesialrapportør for funksjonshemmede driver, både med midler og arbeidskraft. Et eksempel på norsk arbeid er at vi ber om at jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser må synliggjøres i UN-Womens strategiarbeid. Norad og UD har i 2011 arrangert to store internasjonale konferanser om henholdsvis personer med funksjonsnedsettelse i bistand og personer med funksjonsnedsettelser i kriser og konflikt. I tida framover skal vi jobbe videre med å styrke rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – både nasjonalt og internasjonalt – og vi håper at NHF vil være med oss i dette arbeidet.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Terje Marøy
Innlegg: 41
Kommentarer: 527

Argumentet holder ikke

Kommentar #1
Henriette Westhrin – gå til den siterte teksten.

Regjeringen vil imidlertid at innføringen av konvensjonen skal ha en reell betydning i Norge og ikke være en papirtiger. Derfor vil vi sikre at all norsk lov er i tråd med konvensjonen, når vi ratifiserer.

Dette er en ny og helt uholdbar tilnærming til internasjonale menneskerettigheter.

Tidligere har det vært slik at ratifisering av en konvensjon har forpliktet lovprosesser i Norge, men vi har ikke påberopt oss unntak i påvente av harmonisering av lovverket. F.eks. ble Den europeiske menneskerettighetskonvensjonene ratifisert i 1953.

Selv om norske lover ikke var harmonisert, og ikke ble det før ved Menneskerettighetsloven om lag 50 år seinere, har like fullt konvensjonene vært viktig for menneskerettigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Å trekke inn vergemålsloven er også en avsproing. Konvensjonen har betydning for en lang rekke mennesker som ikke har behov for verge. Skal disses rettigheter ligge på vent inntil  trege norske lovenbdringsprosesser er fullført. Og hvor mange andre lover skal tilpasses; en tilpasning som utføres av mennesker som ofte har liten innsikt i hva funksjonshindra sliter med av samfunnsskapte hinder? Lovforslaget om ny kommunehelse- og omsorgslov er et grelt eksempel på lovmakernes uforstand på dette området.

Nei! Få på plass ratifiseringene. I mangel på harmonisert lovgivning, kan man gi konvensjonen forrang for andre lover, slik også menneskerretighetsloven åpner for.

I dag lever mange funksjonshindra under apartheid. Det er ingen diskutabel påstand, faktum ligger der for dem som vil se. I justissektoren er frihetsberøvelse streng straff. I kommunene kalles det for omsorg. Opplevelsen for dem som rammes, er verre enn for straffedømte, simpelthen fordi den funksjonshindra aldri har gjort noe galt.

Uttrykket papirtiger vil bare passe hvis regjeringen selv åpner for en slik praktisering av konvensjonen. De rødgrønne propaganderer solidaritet. I denne som i mange ande saker er det opposisjonen vi må lene oss til når solidaritet settes på prøve. Det er ille for en som selv definerer seg som soialist.

Terje Marøy

Stigmavakta

Elisa Hoen
Innlegg: 11
Kommentarer: 1026

Kommentar #2

`Regjeringen vil imidlertid at innføringen av konvensjonen skal ha en reell betydning i Norge og ikke være en papirtiger.`Men regjeringen velger annen fremgangsmåte i andre saker. Den siste saken gjelder 20 dager fra diagnose til behandling for kreft. Selvfølgelig superviktig, men man vet jo ikke på forhånd om ulike sykehus klarer å holde denne fristen. Er det ikke så bedre å vente med garanti til man er sikker på at man har ressurser til dette? Nei, fordi man kan aldri komme i mål ved `å jobbe med..ha fokus på..etc.etc` - slik man gjerne uttrykker seg når man ikke egentlig har tenkt til å gjøre noe - man kommer i mål ved å bestemme seg for noe (ratifisere konvensjonen) først for så å måtte gjennomføre det etterpå. Et misledende argument som regjeringen kommer med. De fleste gjennomskuer det. Helt enig med Mårøy. Alt som blir sagt om at personer i Norge med funksjonshemninger ikke blir prioritert, er helt riktig. Det ble i grunn bekreftet av Westhrin nå.     

Elisa Hoen
Innlegg: 11
Kommentarer: 1026

Kommentar #3

Internasjonal virksomhet? Er det ikke best å ta for seg det som skjer innenfor landets grenser først? Når det er så mye å ta tak i, mener jeg.

Terje Marøy
Innlegg: 41
Kommentarer: 527

Både - og

Kommentar #4
Elisa Hoen – gå til den siterte teksten.

Internasjonal virksomhet? Er det ikke best å ta for seg det som skjer innenfor landets grenser først? Når det er så mye å ta tak i, mener jeg.

Elisabeth Hoens poenger i første kommentar er nettopp poengene i forhold til regjeringens ratifiseringsvegring. Sitatet ovenfor er hennes annen kommentar. Det er ikke motsetning mellom innenlands og utenlands hva gjelder selve konvensjonen. Bare en av konvensjonens mange artikler omfatter bistand, og den slår fast at funksjonshindra skal inkluderes i all bistand. Reglene for funksjonshindra i norsk bistand ble vedtatt av Stortinget allerede i 1999. (Stortingsmelding 8, 1998-99 og UDs rundskriv i november 1999. Det arbeidet som statssekretær Henriette Westhrin viser til, er simpelthen et arbeid som skal kompensere 11 års forsømmelse av stortingets og regjeringens tidligere vedtak. Også her har nåværende regjering og NORAD uvillighet å svare for. Da jeg i 2009 stilte departementet og NORAD spørsmål om hvorfor de ikke påla bistandsorganisasjonene å følge opp vedtakene, svarte de at det ikke var naturlig å stille krav til konkrete prosjekter; organisasjonene kan gjøre hva de vil. Tunge bistandsorganisasjoner som LO, Flyktninghjelpen, Redd Barna og andre vil ikke svare på spørsmål om dette. Jfr tekstboks Undersøkelser på http://stigmavakta.no. Så Westhrins innlegg er egentlig en samling usaklige bortforklaring spredt i tid og rom. Det er utrolig hvor mye rart velvillige sjeler kan lire av seg når velviljen overstyrer fornuften. Terje Marøy http://stigmavakta.no
Terje Marøy
Innlegg: 41
Kommentarer: 527

Forebygge diskriminering - ute og hjemme

Kommentar #5

Ser av min forrige kommentar at ikke alle av disse framifrå nye daaløsningene er like gode, men teksta kom i alle fall med.

Riktig fra grunnen av

Norsk bistandspolitikk og regelverk var altså på plass allerede før FN-konvensjonen for funksjonshindra ble vedtatt.

Hensikten med disse reglene er å hindre at utviklingsland gjør samme feil som vi har gjot i Norge. Vi bygde landet som om funksjonshindra ikke fantes. Nå må vi bruke store summer for å bøte gamle feil.

Utviklingsland må bygges fra grunnen av. Gjøres dette riktig fra grunnen av, koster det ikke noe ekstra. Det er dette hensynet både NORAD og flere bistandsorganisasjoner har brutt de siste 12 årene.

Norsk ungdom kasseres

Går vi tilbake til Norge, er ett av mange konvensjonsbrudd kritisk i disse dager. Konvensjonen vil sikre funksjonshindra samme rett til utdanning og arbeid som andre har. Blant årets russ er flere dyktige studenter som har fått plass på fagskoler, høyskoler og universiteter. Videregående er i seg selv mer krevende enn mange jobber. Ved at de har fullført, mange med gode resultater, har de også bevist at de kan klare en jobb.

Problemet er at de ikke får den assistanse som er nødvendig for å stå opp og reise til lærestedet. Dermed må de si opp plassene sine. Stine Machlar som er godt kjent i dette forumet har gitt denne problemstillingen et ansikt. Skoleplassen har vært sikret i lang tid, men hjemkommune og skolekommune kranglet om hvem som skulle dekke opp personlig assistanse. Ettersom Oslo kommune har et fungerende BPA-opplegg (sjølstyrt personlig assistranse), har det endelig gått i orden.

Hadde hun i stedet søkt opptak på BI i Sandvika, ville hun havnet i hopen som ikke får utdanningen de ønsker. Bærum kommune har sammen med 13 andre kommuner i Vestregionen avviklet BPA. I stedet har de privatisert kommunale hjemmetjenester og gitt større sjølstyrt tidsbestemmelse over disse. Funksjonshindra i disse kommunene nektes samfunnsdeltakelse, men kan sjøl få bestemme når dassen skal vaskes!

Lokalpolitikere oo Fagforbundet vil diskriminere

Hvor Fagforbundet har vært i denne prosessen er meg en gåte, men de har uansett gått mot at funksjonshindra skal ha rett til BPA. De vil altså nekte funksjonshindra rett til utdanning og arbeid, kommunene skal etter deres syn fritt velge om et menneske skal gis livsmuligheter eller isoleres. De har også gått inn for skatteskjerpe for sine funksjonshindra medlemmer med flere ti-tusen kroner i året, mens de hylte over seg da Bjarne Håkon Hansen ville foreta en beskjeden justering av sykelønnsordninga. Kilde; Fagforbundets egne høringsuttalelser om BPA (HOD) og særfradraget (Finansdepartementet).

Det er slik vilkårlighet i offentlig og privat virksomhet FN-konvensjonen vil beskytte mot.

Det er skremmende at både riks- og lokalmedier ser på at dugande ungdom går til grunne, uten å stille lokalpolitikerne til veggs i et valgår. Disse overgrepene skjer på lokalt nivå, siden lovhjemmel for støtte ble gitt av Stortinget allerede i 2000.

Terje Marøy

Stigmavakta

Evy Ellingvåg
Innlegg: 5
Kommentarer: 94

Ratifiseringens konsekvenser

Kommentar #6

Innlegget til Westhrin sier noe om hva som er tenkt. Vi vet at hva som er tenkt, ikke nødvendigvis blir gjort, dersom det ikke gjøres raskt. Det har med den demokratiske modell å gjøre - og funksjonshindra mennesker har ingen garanti for at partier som (i navnet) solidariserer seg med gruppen, sitter i posisjon hvor ratifisering av konvensjonen er en naturlig konsekvens av ideologiene partiene identifiserer seg med. Det er derfor meget underlig at konvensjonen ikke ble foreslått ratifisert umiddelbart etter at Soria Moria I ble undertegnet. Så kunne regjering og rødgrønne partier alliert seg med fagfolket, aktivistene og organisasjonene i kampen mot eventuele papirtigre som ville dukke opp.

Personlig syns jeg det er pinlig at vi ikke har ratifisert konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. All lovgivning skal selvfølgelig være i tråd med konvensjonen - her snakker vi om forskjellig inngang til problemstillingen. Man kan, som med menneskerettighetene, utfordre lovverket etter en ratifisering, og som Marøy sier, gi forrang for konvensjonen dersom tvil.

Eller man kan trenere ratifisering, finpusse lovverket, og si; ja, vi kommer etter når lovene våre er tilpasset....

I mellomtiden blir ingen saker prøvd for retten, fordi vi bare har signert, ikke ratifisert.......

Del dette innlegget: