Annonse
Annonse
Geir-Ketil Hansen
Innlegg: 1
Kommentarer:

Kongelige abdiserer, partier kjemper

- 2049 visninger Innlegg

De sosiale helseforskjellene er et brutalt bilde på et samfunn som har for store forskjeller.

Dagsavisen skrev nylig på lederplass at SV har abdisert fra helsepolitikken. Vi for vår del overlater abdikasjoner til kongelige og konsentrerer oss om å få gjennomslag for helsepolitikken vår: Om hele befolkningens helse var like god som den de høyest utdannede har, ville over 4.000 årlige dødsfall vært unngått. I Oslo er levealdersforskjellene mellom enkelte bydeler 12 år. De sosiale helseforskjellene er et brutalt bilde på et samfunn som har for store forskjeller.

Nettopp disse helseforskjellene er bakgrunnen for at SV har jobbet for å få en folkehelselov, en som skal ha som formål å utjevne sosiale helseforskjeller. Nå ligger loven på bordet, Stortinget vedtar å gi kommunene nytt ansvar og nye maktmidler i kampen for å utligne forskjellene. Rettferdig fordeling av et så grunnleggende gode som helse, er en grunnleggende kampsak for et sosialistisk parti.

Mange mennesker med funksjonsnedsettelser frarøves muligheten til å delta i samfunn og arbeid på en måte som andre tar for gitt. Derfor har ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) lenge vært en viktig sak for SV, som det har vært for funksjonshemmedes organisasjoner. SV har nylig fått gjennomslag for å rettighetsfeste BPA.

Foretaksmodellen er ikke en god organisering av Sykehus-Norge, noe Dagsavisen også er enig i. SV har derfor gått foran i kritikken av modellen Ap, Frp og Høyre skapte for ti år siden. I nasjonal helse- og omsorgsplan er nå regjeringspartiene enige om at foretaksmodellen skal gjennomgås for å sikre bedre styring.

Sykehusene våre er fulle av dyktige og hardt arbeidende ansatte. Mange av disse har kun fått deltidsstillinger. Dette til tross for at det både er slik at mange vil jobbe mer og at samfunnet har behov for denne arbeidskraften. SV har vært svært opptatt av dette og har fått gjennomslag for en konkret målsetting om 20 prosent reduksjon i bruken av deltid i sykehusene. Det jobber rundt 120.000 personer på norske sykehus, om lag halvparten av dem jobber deltid.

En av våre viktigste utfordringer fremover er å sikre nok ansatte i helse- og omsorgssektoren. Vi vil trenge flere helsefagarbeidere, flere leger, flere sykepleiere og flere i støttefunksjoner. Nettopp derfor jobber det SV-styrte Kunnskapsdepartementet nå med en stortingsmelding om velferdsutdanningene.

Det er åpenbart at tannhelse også bør være del av folketrygden. SV ønsker å trappe opp til en ordning med egenandel slik resten av helsevesenet er bygget opp. Utredningsarbeidet for dette settes nå i gang.

Pasientsikkerheten er også et grunnleggende spørsmål. Når regjeringen nå har varslet en stortingsmelding om temaet, vil SV jobbe for at meldingen ser på hvordan organiseringsmåten i sektoren, stykkprisfinansiering og markedslignende løsninger påvirker pasientsikkerheten.

Det viktigste arbeidet fremover handler om å sikre et sterkt offentlig helsevesen, universelle ordninger, lave egenandeler og bekjempelse av sosiale helseforskjeller. Skal vi få det til må vi ha sterkere politisk styring av sykehusene, fortsatt arbeid mot kommersialisering av sektoren og for flere hele og faste stillinger.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Terje Marøy
Innlegg: 41
Kommentarer: 527

Bra jobba, men studentene trenger BPA NÅ!

Kommentar #1

Mange mennesker med funksjonsnedsettelser frarøves muligheten til å delta i samfunn og arbeid på en måte som andre tar for gitt. Derfor har ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) lenge vært en viktig sak for SV, som det har vært for funksjonshemmedes organisasjoner. SV har nylig fått gjennomslag for å rettighetsfeste BPA.

BPA er eneste mulighet for at funksjonshindra kan oppnå frihet og likestilling. Dette er også en forutsetning for å avvikle en apartheid-tilstand som fortsatt eksisterer i det norske samfunnet. SV har hele tida vært trofast i arbeidet for denne ordningen, som er utvikla av frigjøringsorganisasjonen ULOBA - som er en del av den internasjonale Independent Living-bevegelsen.

(Utspringet kommer fra den amerikanske borgerretighetsbevegelsen, senere knyttet også veteranorganisasjonene seg til bevegelsen. I Europa  heter avleggeren ENIL, der ULOBAs daglige leder p.t. er president. Hovefokus p.t. er avinstitusjonalisering av funksjonshindra i Øst-Europa og rettighetsfesting av BPA i alle europeiske land. Sist ute i så måte var Serbia, før Norge kom etter med et prinsippvedtak i juni, som forhåpentligvis får ikrafttreden ved årskiftet).

Nå er det kanskje å drøye munnfullen og si at SV fikk gjennomslag. Med ydmykhet må jeg selv, som sosialist, si at Frp, Høyre og KrF har fremstått som garantister for at regjeringa ikke skulle få gjennom sitt opplegg uten sverdslag. Den gikk i oktober i fjor inn for å avvikle funksjonshindras eget BPA-opplegg. At regjeringa til slutt fikk et samlet storting mot seg er bra. Vi får aldri svar på om SV virkelig var rede til å felle sin egen regjering i den anti-apartheid-kampen som har foregått i det stille. Uansett - vel blåst til SVs stortingsgruppe.

Motrefter

Men fortsatt gjenstår det mye arbeid. Sterke krefter både i departementet, KS og enkelte kommuner har nærmest drevet et korstog mot at funksjonshindra skal ha samme borgerrettigheter som resten av innbyggerne. Så langt har man forsøkt å begrense livsfriheten. Eller som det heter i kommunesamarbeidet Vestregionen, der innkjøpskontoret i Bærum har utviklet reglene. Assistansen kan bare benyttes til oppgaver som går fram av vedtaket, som er avgrenset til hjemmetjenester. Ikke et pip står om utdannjng, arbeid og samfunnsdeltakelse forøvrig.. Fortsatt har ingen funksjonshindra i regionen fått innvildet dispensasjon fra kommune-opplegget, som i realiteten vil snu livet deres på hode. Angst og fortvilelse, sinne og frustrasjon, opprørstrang og apati - er følelsene som koker i disse kommunene. De frykter for jobben, huset, familien, hele livssituasjonen.

Altså skal kommunene gjennom vedtak bestemme hvordan en fubnksjonshindra skal leve livet sitt, og så skal frihetet gjelde innenfor den levemåten kommunen har bestemt for vedkommende. Dette har selvfølgelig intet med BPA - borgestyrt personlig assistanse å gjøre. Det er jo nettopp selvstyringa som åpner for frihet og likestilling, både sosialt og i arbeid.

Det er uhyggelig å se norske innbyggere bli satt i en slik situasjon, anno 2011, og at lokalpressen gir blaffen!

Akutt

Situasjonen er akutt for årets russ. Opplæringsloven har sikret dem videregående skole. Gjennom sine resultater der har de bevist at de kan klare seg også i arbeidslivet. Men de har fortsatt ikke rett til den samme praktiske assistansen på universiteter, høyskoler og andre yrkesutdanninger.

Siden rettighetene fortsatt skal utredes, kan både dette og neste studieår gå fløyten innen kommunene har innstilt seg på den nye rettighetsfestinga.

Derfor ber jeg SV ta et hasteinitiativ for å sørge for at årets og tidligere års russ kan takke ja til studieplassene de er kvalifisert til. Samfunnet vil spare ett års trygd hvis studentene får begynne i år, framfor å vente til neste år.

Terje Marøy

Stigmavakta 

Del dette innlegget: