De høye sjefslønningene provoserer arbeidstakernes organisasjoner. Det gjør det også mye vanskeligere for regjeringen å oppfordre til moderasjon under lønnsoppgjørene, når ledelsen ikke følger moderasjonslinjen når det gjelder dem selv.

Lønningene til sjefene i de åtte delvis statseide selskapene på børsen har økt nesten tre ganger mer enn den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet. Dagens Næringsliv skriver at utbetalingen til konsernledelsen, som utgjør mellom 75 og 80 personer, har siden finanskrisen i 2009 vært på totalt 940 millioner kroner. Da er utgiftene til direktørenes lukrative pensjoner holdt utenfor.

Fra før vet vi at toppsjefene i disse selskapene har svært gode økonomiske vilkår. Nå kommer det fram at folkene like under næringslivets toppsjikt har nesten like gode lønninger. Best har de det i de skandaleombruste Yara som er under etterforskning for korrupsjon. Nest best er det i Statoil. I Hydro, DNB, Telenor og SAS har direktørene også nok til smør på skiva, for å si det slik.

Ledelsen forsvarer seg med at høy lønn er nødvendig for oppnå gode resultater for selskapene. Det stemmer ikke. Dagens Næringsliv har regnet ut at fire av de åtte selskapene har hatt en dårligere kursutvikling siden 2009 enn børsens hovedindeks som i perioden har steget med 86 prosent. Statoil har hatt en kursutvikling på 52 prosent og Hydro bare sju prosent. SAS har for sin del hatt en totalavkastning på minus 93 prosent. Med slike resultater burde direktørene gått ned og ikke opp i lønn. I alle fall burde de ikke ha fått vesentlig mer enn lønnstakerne flest.

De høye sjefslønningene provoserer arbeidstakernes organisasjoner. Det gjør det også mye vanskeligere for regjeringen å oppfordre til moderasjon under lønnsoppgjørene, når ledelsen ikke følger moderasjonslinjen når det gjelder dem selv. Næringsminister Trond Giske har sett seg lei på lønnsfesten. Styrelederne er innkalt til møte over ferien. Vi stoler på at Giske får satt en stopper for festen.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.