ARBEIDSLIV: Jeg ser igjen at en yrkesaktiv - denne gangen en sjømann - er sagt opp fordi han når aldersgrensen på 62 år. Saken er fremmet for Europarådet i Strasbourg - og godt er det.
Mannen er da ikke en pakke kjøttpålegg som er gått ut på dato?
Klarer man ikke jobben sin før aldersgrensen, så har man i første omgang tilpasning - deretter uføretrygd. Skjer dette etter at aldersgrensen (adgang til å ta ut ordinær pensjon) er inntrådt, ja, så får vedkommende gå over på pensjon.
Så vidt jeg vet ble pensjonsretten i sin tid innført slik at ansatte skulle ha et utkomme å leve av etter at de ikke lenger klarte å jobbe. «Hvil deg borger, det har du fortjent» kan være et godt uttrykk for dette.
Nå er det snudd rundt: Å nå aldersgrensen er ikke lenger som å komme i mål - og deretter ta seg en velfortjent hvil etter slitet. Slik aldersgrensen praktiseres mange steder er den en giljotin: Du er ferdig.
Snu dette tilbake: Aldersgrensen er en rett til å fratre - ikke en plikt. Hvis man ikke lenger klarer jobben etter denne dato, ja, da må arbeidslivets vanlige regler gjelde. Men i tillegg bør en eldre leder kunne be om å få en rådgiverstilling, hvor den betydelige kompetanse som vedkommende innehar kommer bedre til nytte. Og eldre arbeidstakere må også finne seg i å bli omplassert til stillinger hvor deres kompetanse kommer best til nytte.
Den gamle og unge okse så plutselig 30 kviger og den unge sa: «Vi løper ned og bedekker hver vår!» Den gamle svarte: «Vi går langsomt ned og bedekker alle!» Dette er uttrykk for erfaring og kompetanse hos oss eldre.
Er nå aldersgrensen «gått ut på dato?» Eller er den «best før?» Ingen av delene. Se på Olav Thon - Furet, Vejrbidt. 88 og «still going». Kong Olav holdt på til han var på samme alder. Kong Harald er 75 og fullt oppegående. Nå slipper Stortinget å be ham pensjonere seg - han har en avtale med barna om at hvis han begynner å røre for mye, skal de si ifra.
Den gode arbeidsgiver bør ha en slik avtale med sine ansatte: Når du begynner å røre for mye, så får du gå av. Men ellers fortsetter du så lenge vi har bruk for deg.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.