LO-leder Roar Flåthen sa i sin tale på representantskapsmøtet i går at streiken i offentlig sektor var unødvendig.
Det var «ett eller annet som gikk galt, og dette skal vi snakke mer om». Vi er enig med LO-lederen. Årets oppgjør burde ikke ende med den største arbeidskonflikten i offentlig sektor noensinne. Vi er også enig med LO-lederen i at dette må man finne ut av.
Statsminister Jens Stoltenberg har innkalt partene til et møte for om mulig å avverge noe lignende i framtida. Men i stedet for å smi mens jernet er varmt og interessen for streiken fortsatt er på topp, skal møtet først finne sted til høsten når jernet er blitt kaldt. Det er synd at man ikke er i stand til å ta dette møtet før sommerferien. Til høsten vil det ikke lenger være noen offentlig interesse for hvorfor det gikk galt ved vårens oppgjør i offentlig sektor.
Det trengs egentlig ikke noe stort møte for å forstå hvorfor det gikk galt. Den enkle hovedforklaringen er at regjeringen begikk en tabbe da den i revidert nasjonalbudsjett midt under meklingen nedjusterte sitt anslag for lønnsutviklingen fra 4 prosent til 3,75 prosent. Organisasjonene oppfattet med rette dette som at regjeringen blandet seg direkte inn i oppgjøret. Da staten tviholdt på sitt tilbud som lå under det frontfaget hadde oppnådd, var streiken et faktum. Og med streik i staten ble det umulig å få til en løsning i kommunesektoren.
Det kan ikke være noen tvil om at regjeringen har hovedansvaret for at offentlig sektor ble kastet ut i en unødvendig streik, for å bruke LO-lederens ord. Det trengs ikke noe møte for å slå det fast. På høstens møte må partene diskutere frontfagmodellen. Modellen er under press. Partene er enige om at den ikke fungerte denne gangen. Skal frontfagmodellen brukes neste gang, må den justeres.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.