Stillaset han arbeidet på utenfor eneboligen på Nordstrand i Oslo, var feilmontert.
53 år gamle Vilutis Alyzas hadde verken på seg hjelm eller annet sikkerhetsutstyr. Han falt ned ni meter og brakk ryggen. Etter to og en halv måned på Sunnaas sykehus ble han sendt hjem til Litauen med 10.000 kroner i reisepenger, en knust drøm og utsikt til å bli ufør resten av livet. Hvem har ansvaret?
Dét er gåten. Som så ofte i norsk byggebransje, er det ikke entreprenøren som har vunnet anbudet som utfører jobben. Ullern Tak og Bygg leide inn et firma til å fikse taket på boligen. Alyzas fikk ikke arbeidskontrakt eller forsikring og ble heller ikke informert om sine rettigheter i Norge. På spørsmål fra Dagsavisen om hva dette firmaet heter, svarer daglig leder i Ullern Tak og Bygg: «Det husker jeg ikke».
Derfor vet heller ikke Alyzas hvem han bør kreve skadeerstatning av. Oppdragsgiveren lar seg ikke spore opp. Imens må han leve med smertene i ryggen. 53-åringen har verken råd til medisiner eller ryggoperasjon. Han føler seg snytt. Lurt av en mellommann som lovet skriftlig avtale, men som ikke holdt ord - til det var for sent.
Historien til Vilutis Alyzas er ikke bare historien om én enkeltskjebne. Halvparten av de ansatte på byggeplassene i Oslo er innleid fra utlandet. Og stadig flere av dem blir utsatt for ulykker, blant annet fordi de har fått for dårlig opplæring, har mangelfullt verneutstyr og utøver risikofylt arbeid. Torsdag la de rødgrønne fram en tiltakspakke for å motarbeide sosial dumping, som blant annet inkluderte et forslag om at de tillitsvalgte i innleiebedriften skal ha innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og vikarbyrået. Det er et godt forslag. De arbeidsgivervennlige partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk mot forslaget.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.