Nylig foreslo Fremskrittspartiet å utrede lovfestet minstelønn. Det er et særdeles dårlig forslag.
Erfaringer fra Europa tilsier at lovfestet minstelønn fører arbeidstakere ut i fattigdom. Vi har en minstelønn i Norge som alle bør forholde seg til, og det er den som står i tariffavtalene som inngås mellom partene i arbeidslivet. Vi har ikke bruk for en ny nasjonal minstelønn som ligger under den tariffestede. Det er bare de som ønsker å underbetale folk i forhold til det som er normen i arbeidslivet, som ønsker det.
For å hindre sosial dumping har vi i Norge en ordning med allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
I Europa har 20 av 27 EU-land lovfestet minstelønn. Ifølge Eurostat ligger den lovfestede minstelønnen i Europa på om lag halvparten av gjennomsnittslønnen. Dette har ført mange europeiske arbeidstakere ut i fattigdom. Med finanskrisen har presset bare økt.
Med en lovfestet minstelønn i Norge er det grunn til å frykte lønn langt under tariffavtalenes satser. Dette er særlig alvorlig siden erfaringer fra Europa viser at lovfestet minstelønn er overrepresentert blant unge arbeidstakere.
En lovfestet minstelønn vil flytte lønnsdannelse fra partene i arbeidslivet til politikerne. En lav lovfestet minstelønn vil utkonkurrere tariffavtalenes minstelønn som det i dag er normalt å forholde seg til av virksomheter som ikke har tariffavtale. På denne måten kan det i økt grad utvikle seg et A og B-lag i arbeidslivet, der organisasjonsgraden er lav og et flertall av arbeidstakerne ikke er omfattet av tariffavtaler.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.