SELVRETTFERDIGE: Storstreiken er den første siden 1984. De rødgrønne begynner å ligne på Stoltenberg I-regjeringen.
En unødvendig streik
SELVRETTFERDIGE: Storstreiken er den første siden 1984. De rødgrønne begynner å ligne på Stoltenberg I-regjeringen.
Husker du statsminister Jens Stoltenbergs forsvar for delprivatiseringen av Statoil? Sykehusreformen, med bedriftsøkonomiske foretak som nyvinning? Det bitre oppgjøret mellom Bjarne Håkon Hanssen og Gerd-Liv Valla om sykelønn? Eller evigivrige Karl-Eirik Schiøtt-Pedersens febrilske forsvar for nødvendigheten av ulik pris på mat du spiser på kafé eller tar med deg ut?
Det var i 2000-2001, og Stoltenberg ville lokke folk - ikke med gull, men med gråstein. Ryddeprosjektet «fornyelse av offentlig sektor» kostet ham makten. Etter valgnederlaget slo partisekretær Raymond Johansen fast at Ap måtte «bli åpent, lyttende og skaffe oss allianser».
Den selverkjennelsen er ikke til stede nå. Med gårsdagens brudd i lønnsforhandlingene i offentlig sektor har den rødgrønne regjeringen lagt seg ut med samtlige støttespillere som de trenger ved stortingsvalget neste år: Miljøbevegelsen er skuffa. Bøndene er rasende. Og nå har Stoltenberg 600.000 offentlig ansatte på nakken også.
Som alltid i lønnsforhandlinger har partene ulik oppfatning av krav og tilbud. Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) sier en kvinnelig konsulent ville ha fått 20.000 kroner mer i året med statens tilbud. Motparten sier at de fleste ville ha fått 9.000 til 15.000 kroner. Sentralt plasserte kilder i fagorganisasjonene sier at dette uansett ikke er så viktig. Kilder i forteller at de statsansatte ved 01.30-tiden natt til i går aksepterte behovet for beskyttelse av konkurranseutsatt industri. De godtok derfor rammene fra frontfaget. Men vantro arbeidstakerorganisasjoner opplevde at staten likevel sa «nei». I 02-02.30-tida var streiken et faktum. Mens de aller fleste av oss sov vår søteste søvn gikk pressemeldingen om den historiske storstreiken ut klokka 04.10. «De har vært noen strategiske idioter», var dommen over staten fra enkelte kilder i går.
Streiken blir neppe langvarig, men symboleffekten er stor. Når alle arbeidstakerorganisasjonene med unntak av Akademikerne tramper ut, er det en betydelig maktdemonstrasjon. Den kan gi et samhold til fagbevegelsen som Stoltenberg virkelig ikke trenger når han neste år skal fase inn offentlig sektor i pensjonsreformen.
Dessuten: Er Akademikerne virkelig den eneste fagorganisasjonen de rødgrønne skal stå skulder ved skulder med? De står kanskje lengst unna de rødgrønne når det gjelder lønnsdannelse. Medlemmene her er individuelt orientert og stemmer i større grad mot Høyre enn tilfellet er for andre organisasjoner. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har heller aldri tidligere fortsatt forhandlingene med én part når alle de andre har gått fra bordet. Tankefullt er det også at Ap-statsråd Aasrud og statens nye forhandlingsleder får strykkarakter av arbeidstakerne. Mens tidligere NHO-direktør, KS-direktør Sigrun Vågeng, omtales med betydelig grad av respekt.
Neste streikeuttak kommer trolig allerede fredag. Pinsefri gir opptrapping først neste fredag. Dagene imellom bør brukes klokt. Det gjelder ikke bare å ha rett. Man må få rett.
irene.halvorsen@dagsavisen.no
«Streiken blir neppe langvarig, men symboleffekten er stor.»