Patrik ønsker at barnehagen skal være et slott. Sunniva vil at barnehagen skal være i verdensrommet. Jøran ønsker seg en barnehage med bare roboter.
Innlegget er i tillegg til Utdanningsforbundet undertegnet av: Atlas-Alliansen , Flyktninghjelpen , Hei Verden , Norges Handikapforbund , Plan Norge , Redd Barna, Skolenes Landsforbund , SOS-barnebyer , Unesco og Unicef-Norge .
I disse dager har norske barn tegnet sin «drømmebarnehage», som en del av en internasjonal aksjon for å sikre omsorg og utdannelse i tidlig barndom for alle barn. Tegningene viser barnas fantastiske kreativitet og fantasi. For å ta vare på og utvikle disse og andre egenskaper, trengs det flere voksne med en utdanning som gir nødvendig kunnskap om hvordan man skaper en god barnehage med omsorg, danning, lek og læring for de minste.
I Norge går nesten 90 prosent av barn i alderen ett til fem år i barnehagen. Det vil trolig bli enda flere som følge av bortfallet av kontantstøtte for toåringene fra august 2012. Samtidig viser tall fra Kunnskapsdepartementet at vi mangler 6.000 førskolelærere. Det er altfor få av nettopp dem som har tatt treårig høyskoleutdanning for å jobbe med dialog, undring og utforskning sammen med de yngste barna. Uten disse får vi ikke «drømmebarnehager» i Norge.
I mange land gir det ingen mening å snakke om en «drømmebarnehage». Der handler det i stedet om drømmen om plass i en barnehage. Hvert år er det over 200 millioner barn under fem år i lav- eller mellominntektsland som ikke får stimulansen de trenger for å utvikle seg videre, på grunn av fattigdom, feil- eller underernæring og mangel på omsorg og læringsmuligheter.
I Colombia viser en undersøkelse gjort av Verdensbanken at barn med minimum 16 måneder i barnehagen har bedre helse, psykososial utvikling og gjør det bedre på kognitive utviklingstester enn andre. I Ecuador viser en UNESCO-undersøkelse at forskjellene i språkutvikling mellom barn fra ulik økonomisk bakgrunn er så stor ved femårsalderen at det neppe vil kunne tas igjen senere. UNESCO peker også på at barnehagen bidrar til bedre kognitive evner for barn i blant annet Chile, India og Madagaskar.
Barna snakker bedre, leser bedre, skriver bedre og regner bedre etter å ha gått i barnehage. Å ha gått i barnehage betyr ofte en bedre sjanse til å lykkes i livet.Det er særlig barn fra marginaliserte grupper som har mest å tjene på gode tiltak - fattige, minoritetsspråklige, funksjonshemmede og barn med lite utdanningsressurser hjemme.Men i de fleste land er det nettopp disse barna som bruker tilbudet minst. Et godt, offentlig og gratis utdanningstilbud for alle er målet. For barnehagen er dette avgjørende:
* De som jobber med barna i barnehagen skal ha en god og godkjent utdanning.
* Alle barn har rett til en barnehage med kvalitet.
* En god barnehage koster - det må investeres mer penger.
* Norge må støtte andre lands arbeid med å skape et godt tilbud i tidlig barndom.
En god barnehage - «drømmebarnehagen» - handler om å gi barna spillerom, muligheter og utfordringer. Barna fortjener sjansen til å utvikle sin kreativitet, undring og fantasi. En god barnehage kommer ikke av seg selv, verken i Norge eller ute i verden.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.