Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Jonas Bals
Innlegg: 12
Kommentarer: 9

Med håp om et bedre debattklima

- 5094 visninger Innlegg

Om hvorfor mange av oss finner det vanskelig å «bare legge saken bak oss» - og et forsøk på å komme seg videre i diskusjonen om vikarbyrådirektivet, forhåpentligvis på en sakligere og mer redelig måte.

LO-leder Roar Flåthen har strengt tatt sagt det som trengs å sies om det som nå er blitt til «LO-bråket» (Dagbladet) og «Trettebersgtuen-affæren» (Minerva): «Det er uakseptabelt uansett hvem som har sagt det, hvor mange som har sagt det og om noen andre enn Trettebergstuen selv har hørt det eller ikke».

Kan vi ikke da bare legge saken bak oss, og gå videre med å diskutere det som egentlig er tema, nemlig vikarbyrådirektivet? Jeg skulle ønske det var så enkelt. Men det er det ikke. For oss som tilhører de fagforeningene som demonstrerte utenfor Stortinget er den påstanden som har blitt fremmet svært alvorlig. Derfor har mange de siste dagene vært opptatt med å kontakte tillitsvalgte og folk fra andre foreninger, for å finne ut hvem som har ropt. Alle har sagt at de finner slik oppførsel uakseptabel. Problemet er at ingen, med unntak av Trettebergstuen selv, har sett eller hørt noe til slik oppførsel.

Var det feil å forsøke å finne ut hva som hadde skjedd? Selv forsøkte jeg å finne ut av det etter å ha blitt gjort oppmerksom på Marie Simonsens kommentar, som åpnet slik: «Hore! Hore! Hore! De taktfaste ropene truet med å overdøve Annette Trettebergstuen (30) da hun holdt innlegg på Oslo LOs demonstrasjon på Løvebakken i forbindelse med streiken mot EUs vikarbyrådirektiv tidligere i januar.» Grunnen til det var ikke at jeg mistenkte Trettebergstuen for å fare med løgn om at en gjeng hadde ropt til henne (hun har aldri påstått at alle gjorde det), men fordi jeg ønska å ta et oppgjør med de som hadde gjort det. Det var vi flere som gjorde.

I dag er dette blitt vridd dithen at mange i fagbevegelsen og på venstresida ikke anerkjenner at seksuell trakassering er et problem, eller at de driver med bortforklaringer. I Dagsavisen skriver Kaja Storvik at journalist Torgny Hasås i LO-Aktuelt har «brukt store krefter på å forsøke å fastslå at ingen har ropt «hore» etter Trettebergstuen, og gått langt i anklage henne for løgn,» «i stedet for å ta avstand fra trakassering». Det stemmer ikke. Hasås har både tatt avstand fra trakassering, og forsøkt å finne ut av hva som skjedde utenfor Stortinget. Likevel beskyldes både Hasås og leder i LO i Oslo, Roy Pedersen, for å «mistenkeliggjøre en kvinne som opplever at hun er blitt utsatt for trakassering».

Dette er hva NTB skrev om saken etter at Simonsen fremsatte sine påstander i Dagbladet:

«Leder av LO i Oslo, Roy Pedersen, tar kraftig avstand fra slike tilrop. - Selv hørte jeg ikke noe slikt, og jeg har heller ikke hørt noen andre snakke om det. Hadde jeg hørt det, ville jeg sagt ifra tvert. Det hele er sterkt å beklage, sier Pedersen til NTB.»

I Dagbladet er det AUF-leder Eskil Pedersen som uttaler seg. Han går i rette med Rødts Bjørnar Moxnes og Klassekampen-journalist Mimir Kristiansson. «Menn på venstresiden kan ikke velge når de vil være mot kjønnsdiskriminering, sier han. Ifølge Dagbladet er han «sjokkert over hvor en del sterke stemmer fra venstresiden har havnet i debatten». -Jeg forventer at unge menn på venstresiden ikke bare er for likestilling når det passer deres politiske agenda. Det er overraskende og det har gjort meg forbanna.»

Marie Simonsens grove overdrivelser i Dagbladet gjorde mange av oss som deltok i den politiske streiken opprørt. Det opplevdes som skittkasting, og det inntrykket styrkes av utspill som Storviks og Pedersens. Argumentasjonen er uredelig, og oppleves av mange som et forsøk på å tie ihjel spørsmål det er fullt ut legitimt å stille – uten at det skal henges ut som bagatellisering av sjikane og trakassering.

På Minervas nettsider har spaltisten Karen Thue skrevet at Torgny Hasås bør be om unnskyldning. I kommentarfeltet har Anna (etternavn ikke oppgitt) oppsummert saksforholdet ganske greit:

«Når denne saken har fått den mottagelsen den har fått, er det fordi ingen av de tilstedeværende har hørt nevnte tilrop. Når Simonsen tilogmed skriver at andre slagord druknet i det taktfaste ropet “hore”, skjønner jeg godt at de tilstedeværende føler behov for å renvaske seg. Thue, det er du som representerer en type journalistikk som gjør at folk føler frykt for å uttale seg i offentligheten.»

Det siste er et viktig poeng. De siste dagene har jeg snakket med mange som er redde for å uttale seg, av frykt for å bli stemplet. Jeg har selv gått mange runder med meg selv om jeg skulle skrive dette innlegget eller ikke.

Etter dagens utspill i Dagbladet og Dagsavisen har jeg konkludert med at jeg ikke kan la være. Det må være lov å stille spørsmålstegn ved denne saken uten å bli stempla som en som unnskylder sånn uakseptabel og svinsk oppførsel. Dette gjelder desto mer ettersom noen nå hevder at dette er et utbredt kulturproblem i fagbevegelsen, som det må tas tak i. Jeg veit at fagbevegelsen sliter med både gubbevelde og inngrodde holdninger, men så til de grader sexistisk og svinsk oppførsel som å rope «hore!» til damer tror jeg faktisk ikke at er særlig utbredt. Det ødelegger en viktig debatt – som Linn Pilskog la godt an til for et par dager siden – dersom fokuset vris fra de ofte subtile og vanskelige herskemekanismene kvinner må stri med bl.a. i fagbevegelsen, til å handle om en såpass aparte sak som de påståtte hore-ropene.

Ja, jeg skriver «påståtte». Ikke fordi jeg tror Trettebergstuen har funnet det på eller juger. Heller ikke fordi jeg ikke tar slik oppførsel svært, svært alvorlig. (Mine første reaksjoner på dette (på Twitter) var da også å uttrykke skam på fagbevegelsens vegne, og gjøre det klart for Trettebergstuen at jeg hadde reagert på det der og da dersom jeg hadde fått det med meg. På Twitter i går kalte også en idiot Trettebergstuen for «en pr-kåt bitch». Det viser at trakassering av kvinner i offentligheten er et reellt problem som vi må ta på alvor, og som det er vårt alles ansvar å ta et oppgjør med når vi møter det. Selv sendte jeg han en melding og kalte ham for en skam).

Det forhindrer imidlertid ikke at man har en oppgave i å få på det rene hva som har skjedd i denne spesifikke saken, snarere tvertimot. Og her er det svært mye som tyder på at Trettebergstuen kan ha hørt feil. Hva annet skal man tro, når vi ikke klarer å oppspore én eneste annen person som har hørt det, og når de påståtte kildene til dette viser seg overhodet ikke å ha vært tilstede på demonstrasjonen, eller avviser at de har hørt det?

Jan Arild Snoen hos Minerva oppsummerer saken godt:

«Å mene at Trettebergstuen har hørt feil, innebærer ikke å mene at hun lyver, altså sier noe som hun vet er galt, bare at hun tar feil. Og i en slik opphetet situasjon er det lett å ta feil. Det er allerede dokumentert i at hun tok feil i at hun på samme demonstrasjon så flust med plakater mot EØS.»

Fordi alt dette så lett blir misforstått, med eller uten vilje, understreker jeg nok en gang: At så mange av oss har forsøkt å finne ut av hvem som ropte, er nettopp et tegn på hvor alvorlig vi tar dette. Poenget er at dersom det kun finnes én kilde til saken, som selv er direkte part i saken, så må det være lov for fagbevegelsen å stille spørsmål. Jeg forventer en viss forståelse fra de som sier de tar trakassering på alvor, at de skjønner at vi ikke vil ha en så alvorlig beskyldning hengende over oss dersom den er feilaktig. Som en kvinnelig med-tillitsvalgt fra Fellesforbundet sa på Facebook: «Er mot at noen kalles hore. Har aldri kalt noen hore. Har slåss hele livet mot skjellsordet. Hørte ikke hore 18.1. Hva skal jeg beklage?»

Til slutt: Sinnet og frustrasjonen mange i fagbevegelsen føler rundt denne saken, kan ikke forstås uavhengig av Trettebergstuens debattstil i saken om vikarbyrådirektivet. Mange LO-topper reagerte på at hun mistenkeliggjorde motstanden mot direktivet som forkledd EØS-motstand, og selv skrev jeg et innlegg her på Nye Meninger der jeg sa jeg syntes hun argumenterte uredelig.

Det var som et svar på denne kronikken Trettebergstuen skrev på Twitter at hun mente hun «så flust av nei til eøs-plakater» ved stortinget. Det har altså vist seg å ikke stemme. (På Twitter hevdet Trettebergstuen i går ovenfor Per Østvold at hun «stilte et spørsmål». Men meldingen inneholder ingen spørsmålstegn.)

Da jeg sendte henne en lenke til utspillet fra LO-toppene på Twitter, lød svaret som følger:

«hva med kameratene dine som kaller Ap fagforeningsknusere? dønn seriøst gitt. Selvsagt er ut av eøs agendaen til ENKELTE her.»

Hvem disse «kameratene mine» var fikk jeg aldri vite, ei heller fant jeg noen som hadde kalt Arbeiderpartiet for fagforeningsknusere. Jeg regner imidlertid med at det er dette utspillet fra ungdomsrådene og de ungdomstillitsvalgte i 12 LO-forbund hun sikter til.

En slik debattstil er ingen tjent med. Vi er heller ikke tjent med at folk buer ut meningsmotstandere – uansett om ukvemsord og stygge tilrop er en del av lydbildet eller ei. Jeg håper debatten rundt vikarbyrådirektivet heretter foregår i skikkelige former. Det betyr også at man unnlater å komme med beskyldninger om «manglende folkeopplysning» og påstander om at direktivmotstanderne er ute etter å ødelegge forholdet mellom Ap og LO, slik Steinar Gullvåg har påstått i Dagsavisen og Klassekampen. Er det noe som er ødeleggende for det forholdet, er det nettopp den debattstilen Trettebergstuen og Gullvåg har lagt seg på siden striden om direktivet dro seg til. Jeg håper vi heretter kan få et bedre debattklima, og at vi igjen kan diskutere vikarbyrådirektivets konsekvenser for norsk arbeidsliv på en saklig og redelig måte.

Joakim Møllersen
Innlegg: 32
Kommentarer: 884

Endelig litt saklighet!

Kommentar #1

Takk til Johan Bals for å klare å holde seg til sak på en ryddig og fin måte. Det er det mange som ikke har vært i nærheten av å gjøre i denne saken og da spesielt politikerne i Arbeiderpartiet.

Sistnevnte har drevet stråmannsargumentasjon fra første stund: først nekter de å forholde seg til de faktiske argumentene fra motstanderne og så templer de motstanderne som EØS-motstandere med skjulte motiver. Arbeiderpartiet har i denne sammenhengen fått strålende hjelp fra mediene som i stor grad har ignorert debatten rundt en av de viktigste arbeidslivsdirektivene i Norge på tiår.

Deretter kommer denne "hore-debatten" hvor gud og hvermann blir beskyldt for å være mannsjåvinistiske svin hvis man våger å fremdeles være mot vikarbyrådirektivet. Igjen får man god hjelp fra riksmediene hvor Marie Simonsen er direkte løgnaktig med sine mildt sagt fantasifulle utspill. At hun ikke har måttet svare for seg og at Dagbladet har kjørt samme linje er intet annet enn skremmende.

Til dags dato har jeg ikke hørt om noen som har gjort noe annet enn å fordømme hore-tilropet (bortsett fra denne fjompen Bals har møtt på Twitter). Likevel har man altså skapt en "debatt" om hvorvidt det skal være greit å kalle folk hore etter eget forgodtbefinnende hvor man har nedkjempet stråmann etter stråmann hvor de som implisitt eller eksplisitt blir kalt mannsjåvinister har vært de som er dumme nok til å trosse Arbeiderpartiet og riksmediene og offentlig kritisere vikarbyrådirektivet. Det samme direktivet som det fremdeles er en forferdelig motvilje mot å debattere på en skikkelig måte.

Bjørn Erik Sannerud
Innlegg:
Kommentarer: 1

Flott innlegg

Kommentar #2

Vi var vel en ca. 50 stykker der fra min arbeidsplass innen spedisjon. Ingen av de jeg har snakka med har fått med seg noen hore-rop. Parlamentarisk skikk og bruk er ikke vår sterke side heller, men vi har da litt dannelse selv om vi er genuint forbanna. Det jeg og mange av mine kollegaer er forbanna på er måten dette har blitt håndtert på i arbeiderpartiets stortingsgruppe. De nekter jo plent å forholde seg til motstandernes argumenter, og lar det i stedet hagle beskyldinger om eøs-motstand og lignende. Kan ikke bare Trettebergstuen eller noen andre svare på spørsmål som f.eks:

hvordan ett av formålene med direktivet, "å utvikle fleksible former for arbeid" skal føre til mere faste ansettelser og mindre vikarbruk?

Hvordan vil Ap's stortingsgruppe forholde seg hvis det kommer en dom i EU/EFTA-området, som opphever paragrafer i AML, eller finner tiltakspakken ulovlig?

I 2010 var spedisjon ute i en 3 uker lang streik for vikarenes rettigheter. Det endte med seier og bestemmelser i tariffavtalen som var så gode at NHO til dags dato nekter å skrive under avtalen. Husker jeg ikke helt feil var en av argumentene deres den gang at det ville være i strid med vikarbyrådirektivet som skulle implementeres. Har NHO snudd eller ser de noe som AP ikke ser?

Det er ikke mange AP-sympatisører å finne på jobben min nå om dagen. Som sagt så streika vi for å sikre vikarers rettigheter, og for å begrense bruken av midlertidig ansatte i tre uker i 2010. Da er det surt å se arbeiderbevegelsens politiske instrument stå skulder til skulder med NHO og Høyre i denne saken.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3592

Ap prostituerer seg for EU

Kommentar #3

Til tross for at musikeren og modellen Madonna spiller aktivt ut madonna/horekomplekset i sitt liv som artist, har hun aldri blitt kalt "hore" av noen. Når ordet dukker opp i forbindelse med en demonstrasjon mot vikardirektivet, kan vi forstå det i denne spesielle konteksten. (En kjønnsdebatt er selvfølgelig også mulig, men ikke alltid like spennende. )

Vikardirektivet er APs definitive salg av sjel og kropp til EU. Vikardirektivet gir mer makt til arbeidgiverne, og mindre til arbeidtakerne. Arbeidstakeren går i større grad inn i "løse" forbindelser, og er prisgitt arbeidsgiverne som han eller hun må "tilfredsstille" til enhver tid for å få jobb/ fortsatt jobb.

Arbeiderpartiet prostituerer seg for EU, og svikter verdiene arbeiderbevegelsen har kjempet fram gjennom historien.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

"reflektert og grundig"

Kommentar #4

"Anette Trettebergstuen har hele tida argumentert for saken om vikarbyrådirektivet på en reflektert og grundig måte. I denne saken er hun uenig med oss, men skulle ikke vi som protesterte mot vikarbyrådirektivet møte henne på samme måte som hun møtte oss denne dagen? Med argumenter, respekt og likeverd?"

Står det respekt av Anette Trettebergstuens "reflekterte og grundig måte"? Står det respekt av et menneske som vil undergrave arbeidslivet og nærmest innføre føydale forhold i arbeidslivet? Står det respekt av et menneske som ikke tar hensyn til hva 80% av de fagorganiserte mener? Er det respektabelt å forsøke å undergrave fagbevegelsen med å framsette påstander om roping ingen andre har hørt? Står det respekt av å gå til arbeiderbevegelsens motstandere med slike påstander?

Anette Trettebergstuen, partiformannen, statsministeren, utenriksministeren, kort sagt hele ledelsen i partiet vil trumfe gjennom et direktiv fra utlandet. Et direktiv fra de samme som gjør hva de kan for å kjøre europeisk arbeidsliv i grøfta. Som har kastet millioner arbeidsfolk ut i nød og fattigdom. Kan det stå respekt av noe slikt?

Et såkaldt fleksibelt arbeidsliv som utelukkende tjener NHO og de rike, hvor lønnstakere skal være kasteballer for deres interesser. Er det uttrykk for "reflektert og grundig" tenkning?

Hvorfor er NHO stor tilhenger av dette direktivet. Svar fordi det er i deres interesse. Anette Trettebergstuens "reflekterte og grundig måte" er for å gjøre vikarer og vikarbyråene til noe normalt. Noe som vil undergrave arbeidslivet. Noe som vil gjøre mennesker som ikke ser annen mulighet enn å bli vikar, dømt til et liv hvor de har: Ingen mulighet for lån til bosted (De har jo ikke fast jobb) En hele tiden usikker inntekt (Bedrifters behov for vikarer skifter hele tiden) Praktisk talt umulig å planlegge familie og fritid. Kort sagt: kasteballer for arbeidsgiverne. Er dette en "reflektert og grundig" måte å representere arbeiderne på?

Utstrakt bruk av vikarer kan også demontere streikevåpenet. AP og Anette Trettebergstuen har ikke forstått hva de går inn for. I virkeligheten er konsekvensen av deres "reflekterte og grundige" tenkning ren sabotasje av norsk arbeidsliv!

Del dette innlegget: