Civita ser ut til å mene hovedproblemet med den norske skolen er mangelen på konkurranse fra privatskoler.
Tirsdag 3. juli trekker Ove Vanebo fram en rapport skrevet på oppdrag for Svensk Næringsliv. Den hevder at «dersom andelen elever som går på friskoler i en kommune øker med 10 prosent, vil prestasjonene i de kommunale skolene stige med to prosent. Konkurransen får alle, og de offentlige institusjonene, til å strekke seg litt lenger.»
Dette er en interessant teori fra 2006, men hypotesen har for lengst blitt tilbakevist av virkeligheten. Det er derfor uvisst hvorfor Civita velger å dra rapporten fram i lyset. Siden tallmaterialet til rapporten ble hentet inn i 2006 har man sett en 42 prosent økning i andelen grunnskoleelever som går på privatskoler i Sverige. Dette har ikke ført til bedre prestasjoner slik teorien skulle tilsi. I samme periode har man isteden sett et drastisk fall i resultater, og krisestemning i svensk skole.
Det svenske skoledirektoratet, lærere og skoleforskere ser med bekymring på hva konkurransementaliteten har gjort med den svenske skolen. Fra å kunne skryte av en av verdens beste skoler, der lærerens integritet sto i fokus og alle elevene fikk den samme, gode kvaliteten på undervisningen, har man nå en mål- og resultatstyrt skole. Alle resultater offentliggjøres og sammenlignes, lærerne får på mange skoler individuelle lønnstillegg og skolene må konkurrere om elevene og pengene som følger med eleven.
Disse problemene gjelder ikke bare for den høye andelen privatskoler i Sverige (47 prosent av de videregående skolene er i dag private). Med konkurranse som styringsprinsipp i skolen, fritt skolevalg, stykkprisfinansiering og konkurranse fra private aktører, omformes hele skolesektoren til markedstenkning. I den siste rapporten fra det svenske skoledirektoratet konstaterer de at «Kommuner, skoleeiere, skoler, foreldre og elever har blitt, og oppfører seg som, markedsaktører. (…) Markedskreftene fremmer ikke alltid likeverdighet og bedre kvalitet» (Skolverket 2012). OECDs PISA rapport fra 2010 slår fast at «land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om studentene får ikke systematisk bedre resultater.»
Privatskolekjeden John Bauer, med sine 28 skoler og 10 000 elever, er en av skolene som har blitt utsatt for sterk kritikk fra egne lærere for at profittkravene gikk ut over undervisningens kvalitet. Skoleledelsen skal blant annet ha gått inn og endret karakterer fra ikke godkjent til godkjent etter at læreren hadde satt standpunktkarakterer. Kostnaden ved frafall var så stor for skolen, at de valgte å godkjenne elever og sende de videre i systemet, på tross av at de ikke hadde lært det de skulle.
I Sverige testet de ut markedslogikk i skolesektoren allerede på 90-tallet. Resultatene kommer nå, og de er nedslående. Allikevel insisterer høyresiden i Norge på at vi skal omforme det norske skolesystemet etter samme logikk. Dette er en storstilt eksperimentering med elevenes skolegang. Konkurranse skaper vinnere, men i en konkurranse vil det alltid være noen som taper. Spørsmålet er om vi har råd til å ha et skolesystem som skaper tapere?
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.