Alle barn skal ha like muligheter i den norske skolen. Det kan bare gjøres ved å skape en fellesskole som holder høy faglig kvalitet.
Sosiale forskjeller i skolen henger tett sammen med forhold som ligger utenfor skolen. Vårt mål er likevel at skolen skal løfte alle, og i størst mulig grad bidra til sosial utjevning. Dette er en hovedsak for den rødgrønne regjeringen, og vi er godt i gang med tiltak som skal sørge for at foreldrenes inntekt eller utdanning ikke skal avgjøre elevenes resultater.
De siste årene har vi sett flere tegn på at skolen ikke passer for alle. Det er for mange elever som ikke får med seg de grunnleggende ferdighetene de trenger i løpet av grunnskolen. Elever sier til meg at skolen har blitt for ensformig og teoretisk. Tre av ti elever i videregående skole slutter før de har fått vitnemål eller et fagbrev. Vi har derfor satt oss som mål å skape en skole som skal være praktisk og variert nok til at den passer for alle typer elever. Alle skal elever skal få et opplæringstilbud som passer for dem og få de mulighetene en solid utdanning gir.
En forskningsrapport fra NOVA som kom 14. juni bekreftet at det fortsatt er sosiale forskjeller i skolen, målt i hvilke karakterer elevene får. Forskerne peker på at det har vært en svak negativ utvikling de siste årene. Om dette skyldtes forhold i skolen eller endringer i samfunnet for øvrig, kan ikke rapporten svare på.
Uansett er dette noe vi vil gå grundig inn i arbeidet med en ny stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen som kommer neste vår. Men vi er godt i gang med tiltakene som skal gi alle elever mer læring, og løfte de som trenger det mest.
For det første har vi valgt å sette inn innsatsen på å løfte kvaliteten i fellesskolen. Vi stoppet privatiseringen av skolen som høyresida var i gang med da vi tok over Kunnskapsdepartementet i 2005. Privatisering øker forskjellene i skolen. I stedet for å subsidiere private skoler som vi vet det er de mest ressurssterke som oftest benytter seg av og kan betale for, ville vi bruke pengene på fellesskolen som er åpen for alle.
Forskning tyder på at alle elever lærer mer med opplæring i blandede grupper med ulike elever. Dessuten bidrar en sterk fellesskole med en likeverdig opplæring til å bevare og styrke vårt demokratiske og inkluderende samfunn.
For det andre har den rødgrønne regjeringen satset på læreren. Vi har gjennomgått hele lærerutdanningen og sørget for at lærerne nå er mer spesialisert på de klassetrinnene de skal jobbe på. Vi har også gjennom en massiv kampanje fått opp søkningen til lærerutdanningen med 50 prosent siden 2008. Det betyr at det blir flere og bedre lærere i norske skoler i årene som kommer.
For å sørge for at lærerne som allerede er i skolen også får kontinuerlig faglig påfyll, har vi også tatt mer av regningen for lærernes videreutdanning. Som resultat har antall lærere på videreutdanning økt med 20 prosent siden i fjor. Og vi la nettopp fram et lovforslag som strammer opp kravene til hvilken fagkompetanse lærerne skal ha i faget de underviser i.
For det tredje har vi startet på å gjøre ungdomsskolen mer variert og praktisk. Vi vil skape en skole som ikke bare passer for de akademisk anlagte barna. For å sikre at skolen skal gi alle mer læring, gjør vi nå ungdomsskolen mer variert og praktisk. Alle lærere på ungdomsskolen får tilbud om kompetanseheving innen klasseledelse, lesing, skriving og regning.
I tillegg innfører vi nye valgfag. Hvis elevene får følge sine egne interesser noe mer, øker lærelysten og læringsutbyttet for alle elever. Valgfagene skal være faglig utfordrende, men mer praktiske og tverrfaglige.
For det fjerde har vi tatt tak i frafallet i videregående. For mange elever slutter på videregående før de er ferdige. Vi vet at videregående opplæring er viktig for elevenes muligheter i arbeidsmarkedet og ellers videre i livet. Elevene som slutter er ofte de som har svakt faglig grunnlag etter ungdomsskolen. Gjennom Ny Giv-prosjektet tilbyr vi derfor intensivopplæring for dem som sliter mest mot slutten av ungdomsskolen. Disse elevene får deretter tett oppfølging over i den videregående skolen.
Der er vi også i gang med å styrke opplæringen i yrkesfagene. Mange elever, lærere og lokalpolitikere forteller meg hvordan elever som tidligere ikke har funnet seg til rette i skolen nå har fått ny selvtillit og kraftig faglig forbedring. Etter hvert som Ny Giv- prosjektet nå utvides til å gjelde alle kommuner, vil disse gode resultatene på lokalt nivå forhåpentligvis også monne stort og vise seg i nasjonal statistikk.
Sammenligner man med andre land er sammenhengen mellom foreldrenes bakgrunn og barnas skoleresultater forholdsvis liten i Norge. Men den må bli mindre. Alle skal få muligheten til å nå sitt potensial. Vi kan aldri slå oss til ro med at det er foreldrenes inntekt eller utdanning, og ikke elevenes egne talenter, som avgjør hvor mye elevene lærer. Vi har ikke tenkt å gi opp noen.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.