Jeg er lærer, og er ikke enig i din tekst som lærer bort forakt for lærere. Vi underviser dette landets barn i dannelse, fag, erkjennelse og tro på seg selv.

Streiken handler ikke om penger- de få kronene- men om anerkjennelse av offentlig sektor som seiler akterut i Europas voksende kapitalistiske system. Det truer samtlige sosiale strukturer i samfunnet i samtlige institusjoner.Vi ser en politikk der den som redder seg selv, i privat sektor, berges. Mens den som jobber for andre, tas det fra. For her sitter staten på midlene.

Staten tror at ved å ta fra de tjenesteytende yrkene, sliterne som jobber uten klage, vil man dempe den kapitalistiske trenden, mens direktørene og konsernsjefene- som har "makt" i samfunnet, kan øke sine lønninger grenseløst. Med statsministerens aksept.

men det er dessverre ikke mitt inntrykk. Hva gjelder troen på seg selv tror jeg foreldre og venner spiller en langt større rolle. Likeledes tror jeg at evner, anlegg, hjemmemiljø spiller den avgjørende rolle når det kommer til erkjennelse og dannelse.

Jeg er klar over at mange sitter igjen med helt andre erfaringer. Men jeg tillater meg å påsta at den "norske modellen" fungerte dårlig i min tid som skoleelev. Jeg har ingen minner om lærere som har hatt noen som helst slags betydning for min utvikling som menneske. Skal jeg takke noen måtte det være tilfeldige mennesker jeg har møtt på vei. Dette blir naturligvis helt personlig. Alle som jobber med mennesker fortjener respekt. Jeg skulle bare ønske at mange flere var seg sitt ansvar bevisst - og at de forsto hvor sårbart et menneskesinn kan være. Her har dessverre mange lærere en lang vei å gå.

Det er leit at du har dårlige skoleerfaringer. Det er mange som har hatt det, og flere blir ikke sett. Det er spesielt i barneskolen at antall elever pr. lærer er altfor høyt.

Jeg holder fast på skolens betydning for erkjennelse og dannelse, ikke minst for å bekjempe rasisme, og unyanserte holdninger som dominerer mediene. Det er en stor oppgave.

Skolen er også et arnested for å lære å leve i et utvidet fellesskap. Lytte til andre, vente på tur, ta hensyn, hvordan ta imot andres meninger, og hvordan samtale.

Å lese er viktig. Det handler om å forstå.

dessverre er det likevel mitt inntrykk at lærere i veldig stor grad avspeiler de aller fleste holdninger som vårt samfunn er tuftet på. De evner i liten grad å være holdningsendrende. Lærere virker ofte kunnskapsløse, uerfarne og umodne i forhold til mange av de de viktige og vanskelige utfordringer vi står overfor. Lærere burde i større grad hospitere på andre skoler ( enn der hvor de selv jobber) hjemme og i utlandet. Skolen burde også i større grad bevege seg ut i samfunnet - og aktører utenfor skolen burde også ta mer ansvar for mye av det som skjer bak skolens vegger. Det kan være så mangt.

Dette føler jeg går ut over min integritet ettersom jeg har fortalt at jeg er lærer. Det er også et uttrykk for generalisering, basert på egne erfaringer. Et dårlig utgangspunkt for dialog.

men ofte så oppleves det nettopp slik. Jeg opplever ofte hos lærerene en type arroganse som overhoder ikke samsvarer med ders faktiske kompetanse. Jeg kritiserer ikke deg. Jeg snakker om et generelt inntrykk. Likevel finnes der uendelig mange unntak - der finnes naturligvis fantastiske lærere og der finnes fantastiske mennesker. Jeg kan ikke forstå at mine uttalelser skal berøre din integritet. De fleste av oss må finne oss i ganske så hard medfart. Du har sikkert hørt om forfattere som får slaktet sine bøker, skuespillere som det hånflires av når de står på scenen. Leger som feildiagnostiser og som må leve med skammen hele livet. Dommere som begår justismord.Politikere kan være fritt villt. Hvorfor skulle lærestanden bestå av hellige kuer? Lærerene har makt og bør ha myndighet. Makt har også sin pris - da stilles man naturligvis til ansvar.

Det er synd at du føler og opplever din skoleerfaring slik.

Ja, jeg gjorde nok det. Det er riktignok lenge siden jeg gikk i skolen. Men jeg har også forholdt meg til egne barn i 20 år som også er iferd med å gjennomføre sin skolegang. Jeg er ikke glad for alt jeg har sett og opplevd, men det er også vanskelig å slåss for alternativene som jeg helst ville tro på. Jeg har sikkert havnet på feil klode.

Det var du som skrev om maleriet til Munch? Jeg tenkte på dette når du refererte til Obstfelder. Da forstår jeg mer hva du tenker på.

Jeg har forsøkt å sette mennesket foran faget, tatt hensyn og vist forståelse. Dette opplevde enkelte klasser som svakhet. ( Helt misforstått) Det sier mye om hvor hard situasjonen kan bli. Vi ser også på nettdebattene at det er mye kranglevorenhet. Uro.

Noen ganger kan man ønske seg til en annen planet.