Takk til Fardal for et utmerket innlegg omkring adferd og dynamikk omkring sosial utstøting i relasjonen far/barn. Dette er et enormt omfangsrikt problemområde i det omlag 25 000 barn i Norge er offere for mors samværssabotasje. Beklageligvis har ikke denne delen av familiepolitikken tilnærmelsesvis det fokus som det burde hatt. Den enorme grad av familieoppløsning i Norge og Sverige (landene som ligger lengst fremme i utviklingen av den 2. demografiske transisjon) bidrar til at mange vergeløse barn mister kontakten med sin far.

Fra saken han linker til ser jeg på side 10 at det er dokumentert en årelang samværssabotasje. Fardal nevner videre saken i EMD der det norske rettssystemet ble dømt for urettferdig behandling av faren. Riktignok begrenser vel egentlig Strasbourg dommerne seg til å fastslå at det var urimelig av lagmannsretten å gjenta en falsk incestanklage mens de ikke kritiserte rettens avgjørelse i barnefordelingsspørsmålet.

Jeg har gitt en oppsummering ev EMK dommen 04.10.07 fordi den gir oss et unikt bilde av hendelsesforløpet i barnefordelingssaker der mor agerer veldig tydelig at hun vil hindre fars samvær med barna. Dynamikken Fardal bekriver i innlegget her er nøyaktig den samme: Mor anmeldte far for incest i 1997 samme år som han traff en ny venninne. Politiet konkluderte ganske raskt med at anmeldelsen var falsk. Hun gjennomførte omfattende og årelang samværssabotasje 1997 - 2002. Da lykkes hun - med sakkyndiges begrunnelse om at eldste gutten var påført et farsfiendliggjøringssyndrom - å få rettens medhold i at far skulle aldri mer få treffe de to vergeløse guttene. Det hører også med i denne historien at faren var bare en svartsnusket chilener mens mor var etnisk norsk.

Selv om Norge ikke ble dømt for avgjørelsen i barnefordelingspørsmålet, er det all grunn til å reflektere over det særdeles uønskede resultatet at en aktiv far ble hindret i all kontakt med sine vergeløse sønner. Etter mitt skjønn burde far ha fått støtte på Familivernekontoret allerede fra 1995 da paret flyttet fra hverandre. Man burde ha dokumentert omstendighetene rundt hans særdeles vanskelige samværsregime og trolig anbefalt omsorgsovetakelse etter den falske incestanmeldelsen i 1997. I stedet kan vi i dag beklageligvis bare fastslå at norske familieadministrative myndigheter overhode ikke bisto faren i løpet av den årelange perioden 1995 - 2002. Mor fikk i de årene både levert falsk incestanmeldelse, gjenommført omfattende samværssabotasje og påført eldste gutten hans sykelige problem m.h.t. redsel for sin egen far.

Det har nå gått 5 år siden Norge ble dømt i EMD saken. Det foreligger ikke fnugg av refleksjon omkring utfallet i denne saken i stortingsmiljøet. Det burde skremme flere enn meg. Vi kan ikke ha politikere som bare gliper med øya og gjesper tungt når slike overgrep begås i stor stil i Norge. EMK saken er bare toppen av et kjempemessig isfjell. Vi har statistikken som viser omfanget av fravær i relasjonen far/barn. SSB undersøkelsen 2002 "Samvær og Bidrag" konkluderte med at 75 000 barn treffer ikke sin far. Av disse har jeg anslått ut fra andre undersøkelser at omlag 25 000 barn er offere for mors samværssabotasje. Det er omtrent like mange barn som det er innbyggere i en middels stor norsk by!

Vi trenger et helt annet fokus på dette problemområdet. Hva gjør f. eks. organsasjonen Redd Barna m.h.t. til samværssabotasje? Svar: Ingenting. Hvor ofte omtaler norsk presse saker med samværssabotasje? Svar: Omtrent aldri. Hva gjør den rødgrønne regjeringen med temaet? Svar: Minst mulig. De har endog innsatt en barneminister som har agert aktivt i en sak der mor åpenbart har levert falsk incestanmeldelse. Er det andre partier på Stortinget som gjør noe? Svar: Krf gjør absolutt ikke noe. Høyre sover og Frp har i det minste gjort noe m.h.t. standpunktet om delt bosted og saken om utenlandsbortføringer.

Vi trenger en opprydding på Stortingets benkerader. Vi trenger politikere som respekterer familielivet og som forstår betydningen av å verne relasjonen far/barn. Nok en gang takk til Fardal for et utmerket innspill. Egentlig er det folk som deg vi burde ha stemt inn på Stortinget.